Nå pågår en kartlegging av hvordan stor laksesmolt produsert i anlegg med resirkulert vann (RAS), presterer etter at den har blitt satt ut i sjø. Foto: Terje Aamodt/Nofima.

Etterlyser deltagere til studie: Hva er beste praksis for produksjon av stor laksesmolt?

Hva er beste praksis for produksjon av stor laksesmolt? Og hvordan presterer den store smolten i sjø? Nå skal forskere kartlegge næringens praksis og erfaringer, kombinere med forskning og komme tilbake med anbefalinger næringen kan nyte godt av. Derfor ber de om deltagere til prosjekt.

Publisert

Denne artikkelen er eldre enn to år.

I disse dager har forskningsinstituttet Nofima sendt ut spørreskjema til smoltleverandører for å få en oversikt over dagens praksis og erfaringer med produksjon av storsmolt. Tilsvarende går ut til matfiskprodusenter om prestasjon i sjø.

Nofima forklarer i en nyhetssak at en av utfordringene nemlig er å koble informasjon om produksjonsprotokoller i settefiskfasen, med data for prestasjon etter utsett.

- Hvis du vil være med og ikke har blitt kontaktet, ta kontakt med meg, oppfordrer forsker Trine Ytrestøyl i Nofima.

Til våren vil innspillene bli fulgt opp videre med intervjuer og dialogmøter med næringen.

Ved å kartlegge dagens praksis og samle inn erfaringsdata, har vi som mål å gi en anbefaling om hva som er beste praksis for produksjon av stor laksesmolt under ulike scenarioer.

Det hele blir belyst i FHF-prosjektet «Kunnskapskartlegging - produksjon av stor laksesmolt», som ledes av Nofima i samarbeid med NORCE, BDO, Åkerblå, Fiskaaling og Avrik.

Prosjektet er ifølge Nofima et naturlig tilskudd til forskningen som blir utført i CtrlAQUA, der ulike smoltprotokoller relevant for næringen har blitt forsket på.

CtrlAQUA er et senter for forskningsdrevet innovasjon innen oppdrett i lukkede anlegg. Flere av oppdrettspartnerne i CtrlAQUA er også deltakere i FHF-prosjektet og deler der sine erfaringer og data.

Prestasjon ved utsett av stor laksesmolt i sjø varierer

Nofima påpeker i saken at dagens lakseproduksjon er i stadig endring med nye krav og forventninger til fiskehelse, vekst og lønnsomhet, hvor flere faktorer påvirker oppdretterens valg av produksjonsregime.

Store utbygginger av landanlegg gjør det mulig å holde laksen lenge i lukkede anlegg, og slik produsere en større smolt.  I dag bruker ulike oppdrettere flere protokoller for produksjon av stor settefisk, blant annet med ulik bruk av lysstyring, temperatur, salttilsettinger, fôr og genetikk. I tillegg settes smolten ut i sjø på ulike tider av året, som gjør at smolten møter ulike miljøbetingelser etter utsett.

- Tilbakemeldingene hittil fra oppdrettere, er at prestasjon ved utsett av stor laksesmolt i sjø varierer. Men omfanget av problemet eller årsakene er ikke kartlagt. Skal det være lønnsomt å produsere og sette ut stor smolt i sjø, så er det viktig å få en god og forutsigbar vekst. Her har oppdrettere gjensidig nytte av å være åpne, sier Sven Martin Jørgensen, prosjektansvarlig fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).

Hvordan smolten presterer etter overføring til sjø, ut fra størrelse og produksjonsregime, vil ifølge Nofima være en viktig del av kartleggingen for å gi en anbefaling for beste praksis av produksjon av stor laksesmolt.

I prosjektet vil man samle inn og analysere relevante data fra kommersiell produksjon av atlantisk laks fra næringsaktører i Norge, Chile, Canada, Skottland og Færøyene. Innspillene fra oppdretterne blir anonymisert.

Prosjektet ble startet høsten 2021 og avsluttes høsten 2022. Resultatene skal formidles til relevante interessenter i hele verdikjeden gjennom e-læringskurs, webinarer og publiseringer.