Havbruksanalysen 2022: – Er grunnrenteskatten riktig tiltak nå?
Hvert år presenterer revisjons- og konsulentselskapet EY sin årlige analyse om situasjonen i havbruksnæringen. Les årets konklusjon under.
I et år som har vært preget av regjeringens varslede grunnrenteskatt og rekordhøye resultater i bransjen, forsøker EY å se mot 2030. Partner Eirik Moe sier at næringen opplever en jevnt stigende etterspørsel etter produktet sitt, men produksjonen har stagnert som følge av regulatoriske krav og miljømessige utfordringer.
- I denne analysen ser vi nærmere på hvordan bransjen skal innfri kravene fra markedet, samfunnet og investorer. Vi vurderer «worst case» og «best case»-scenarioer frem mot 2030, sier Moe.
- Hvis havbruksnæringen skal bli et av de beina vi skal stå på etter oljen, kreves det store investeringer i ny teknologi og produksjonsmetoder. Vi må stille spørsmål om grunnrenteskatten er riktig tiltak nå for å sikre den inntjeningen og tilførelsen av risikokapitalen som er nødvendig for videre bærekraftig utvikling av laksenæringen, fortsetter han.
I «best case»-scenariet peker EY blant annet på at vi trenger et biologisk og teknologisk gjennombrudd på landbasert oppdrett i stor skala, og fisk på 3-6 kg, med tilhørende vekst i antall anlegg. Samt betydelig vekst av investeringer i antall lukkede og semi-lukkede oppdrettsanlegg i fjorder og til havs. Dette krever store investeringer og at bransjen tiltrekker seg den ypperste kompetansen.
- Om vi skal lykkes med å gjøre havbruksnæringen til fremtidens kompetanse- og vekstnæring må vi aktørene dele data og analyser seg imellom, slik at vi kan håndtere miljø- og luseproblematikken, ved hjelp av innsiktsfulle data. Slik kan vi sørge for at vi bare behandler fisken som faktisk har lus. Dette vil kunne få dødeligheten ned fra over 15% til rundt 5% og følgelig få lønnsomheten opp, samtidig som vi bedrer vilkår for fiskene, forteller Moe.
Sløsing med ressurser
Skulle «alt» gå galt, peker EY også på hvordan havbruksnæringen vil se ut i 2030. Vi vil da kunne få en næring som er lite attraktiv for investorer og yngre mennesker i karrierevalg. Det vil si en næring med ineffektive foringssystemer og luseproblematikk med manglende datadeling og digitalisering.
- Mangel på bruk av ny teknologi får den konsekvens at det ikke skjer forbedringer i vekstraten for fisken. Det vil være et problem. Bærekraftsmessig må det i tillegg gjøres noe med å bruke hele fisken. Om vi fortsatt er i 2030 og vi fortsatt kaster deler av fisken, er det å sløse med ressurser, fremfor å skape nye verdifulle bioprodukter, sier Moe.
- Internasjonalt samarbeid på kryss og tvers av leverandører og myndigheter må til for å løse utfordringer. Havbruk er en global industri. Laks utgjør bare en liten del av havbruk i verden, men laksenæringen er som følge av sine biologiske egenskaper godt egnet for oppdrett, og dermed en særdeles viktig art for å forbedre effektivitet også i oppdrett av andre arter. Norges posisjon som havbruksnasjon krever at vi fortsetter å legge til rette for at de norske aktørene har gode rammevilkår, slik at de ikke blir utkonkurrert av utenlandske konkurrenter, avslutter Moe.
