Forskningsprosjektet «Temp Intens»:

Ved Nofima Sunndalsøra skal deler av Temp-intens forsøket foregå. Her ser du Per Brunsvik, stasjonsbestyrer ved Nofima Sunndalsøra sammen med seniorforsker og prosjektleder Åsa Maria Espmark.

- Er deler av dagens oppdrett for intenst?

Forskningsprosjektet «Temp Intens» er nylig startet opp og er et livsløpsstudie om bruk av de kritiske innsatsfaktorene temperatur og salinitet i oppdrett. I prosjektet skal forskerne følge fisken fra den er 10 gram og hele veien til slakt.

Publisert Sist oppdatert

Det FHF-finansierte prosjektet «Temp Intens» startet opp i 1. september 2022 og skal vare ut 2025.

I Temp-Intens ønsker man å øke forståelsen for hva temperatur og salinitet i tidlige livsstadier betyr for prestasjon for fisken senere i livet. En ønsker også å benytte tilgangen på god infrastruktur til å sammenligne prestasjon til laks som har blitt opprettet i resirkuleringsteknologi (RAS) versus gjennomstrømning for å øke forståelsen for hvordan RAS påvirker laksen på lang sikt.

- For intenst?

Prosjektleder og seniorforsker Åsa Maria Espmark ved Nofima sier til LandbasedAQ at hovedmålet deres er å komme med anbefalinger for kommersiell produksjon av laks gjennom optimalisering av innsatsfaktorene temperatur og salinitet.

- Innsatsfaktorene skal testes under ulike oppdrettsbetingelser i settefiskfasen, og fisken skal følges helt til slakt for å vurdere prestasjon, helse, velferd og produktkvalitet, forteller hun.

En robust laks ved sjøutsett påpeker hun forutsetter optimale forhold gjennom de ulike utviklingsfasene i ferskvann.

- Spørsmålet er om deler av oppdrett i dag er for intenst i forhold til fisken sin velferd og helse. For å få det hele bildet av effektene av protokoller som fisken blir gitt i settefiskfasen, er det viktig at man følger fisken helt til slakt. Vi har eksempler på fra tidligere forsøk at det som kan se ut til å være det beste basert på resultater i settefiskfasen, ikke er det beste når vi følger samme fisken fram til slakt. I dette prosjektet har vi valgt å føle langtidseffektene av innsatsfaktorene temperatur og salinitet, vi vil også se om settefiskoppdrett i RAS VS gjennomstrømmingsteknologi har effekter på lang sikt, sier hun.

I forskningsprosjektet Temp-intens skal man blant annet se på langtidseffektene RAS-teknologi har sett mot gjennomstrømmingsteknologi på fisken.

Forsøket startet i september med innlegg av rogn og planlegging.

- Selve forsøket starter i mars 2023 med ca. 10 grams yngel. Settefiskfasen vil foregå i Nofima sin infrastruktur og forskningsfasiliteter på Sunndalsøra. Her har vi nye enkelt-RAS systemer, hvor det er ett RAS system per kar, og tilsvarende kar med gjennomstrømmingsteknologi, alt i samme bygg, opplyser hun.

Fisken skal også settes i merd for sjøfasen. Her har de ikke fått på plass noe kontrakt, så Espmark påpeker at dette må de komme tilbake til senere.

Tre viktige spørsmål forskerne ønsker svar på er også:

  1. Hvordan trives lakseyngelen i forskjellige produksjonssystemer?
  2. Har laksen en favoritt temperatur tidlig i livet?
  3. Hjelper oppdretterne laksen ved å øke saliniteten før laksen settes i sjø?

Samarbeid

Temp-Intens er planlagt sammen med industripartnerne og inkluderer innsatsfaktorer for intensivt oppdrett, som det trengs systematisk kunnskap om.

Nofima er ledende FoU-partneren og vil ha prosjektledelsen. Av andre FoU partnere har de med UiB, UiT og NTNU. Industripartnere er Mowi, Cermaq og Grieg Seafood

UiB bidrar med erfaring og kunnskap om laksens fysiologi og bruk av miljøfaktorer, særlig inn mot smoltifisering. UiT bidrar med kunnskap om RAS og velferd og vil være sentral i planlegging av RAS-delen av forsøket. NTNU vil bidra med kunnskap om og analyser av vannkvalitet.

Industripartnere Cermaq, Mowi og Grieg Seafood vil bidra med erfaringskunnskap om intensivt lakseoppdrett. Industripartnerne har deltatt aktivt i planleggingen av forsøksoppsett for å sikre relevansen for næringen. De vil også delta aktivt i de siste detaljplanleggingene, og på oppfølgingen av forsøket og resultatene, opplyses det.

Les mer om prosjektet på FHF sin nettside.