Erfaringer fra leveranser til 15 norske landbaserte anlegg

Et RAS-anlegg er aldri sterkere enn sitt svakeste ledd. Selv små avvik i strømkvalitet, hydraulikk eller sensordata kan over tid føre til kostbare driftsavbrudd eller redusert fiskevelferd. Her er de tekniske faktorene som oftest blir oversett, men som er avgjørende for anleggets langsiktige lønnsomhet.

1. Pumpestyring: Forebygging av vannslag og stress

Frekvensomformeren er en kritisk komponent for energioptimalisering, men i et RAS-anlegg er dens viktigste funksjon prosesskontroll. Ved å benytte dedikerte løsninger som for eksempel VLT Aqua Drive, oppnår man langt mer enn bare strømsparing; man får kontroll på de enorme hydrauliske kreftene i systemet.

Uten presis ramp-up og kontrollert nedkjøring av pumper, utsettes rørsystemene for vannslag (trykkstøt). Dette er mekaniske sjokk som over tid fører til materialtretthet, svikt i sveiseskjøter og lekkasjer som er ekstremt krevende å utbedre når anlegget er i full drift. Like viktig er hensynet til fisken: En jevn, kontrollert vannstrøm uten brå trykkendringer er essensielt for å unngå unødig stress i karene.

2. "Elektrisk kolikk": Den skjulte trusselen fra THD

Overgangen til utstrakt bruk av frekvensomformere og LED-belysning har en teknisk bakside: harmonisk forvrengning (THD) på strømnettet. Dette er elektrisk støy som ikke synes på strømregningen, men som fungerer som en slags "kolikk" for anleggets sensitive elektronikk.

Høy harmonisk støy kan føre til uforklarlige feil på sensorer, overoppheting av transformatorer og at kretskort i styringssystemer havarerer før tiden. For å motvirke dette installeres aktive filtre (ADF). Dette fungerer i praksis som en elektrisk brannmur som sikrer at anleggets PLS-er og sensorikk opererer under stabile forhold. I et anlegg hvor marginene er små, er stabil strømkvalitet fundamentet for all datatrygghet.

3. Mengdemåling: Prisen for å gjette

Driftssikkerhet krever data man kan stole på. I et RAS-anlegg er presis mengdemåling selve forutsetningen for å beregne korrekt oppholdstid, vannutskifting og oksygenbehov.

Vi ser ofte at elektromagnetiske mengdemålere av varierende kvalitet drifter over tid. Selv små avvik på 3–5 % kan gi et skjevt bilde av den hydrauliske balansen. Ved å investere i presisjonsinstrumentering går man fra å drifte basert på estimater til å styre etter faktiske verdier. Dette eliminerer usikkerhet rundt anleggets reelle kapasitet og rensegrad, noe som er direkte knyttet til fôringsfaktor og vekst.

4. Sensorikk: Standardisering og tidlig involvering

 I moderne RAS-anlegg tas mange av de viktigste beslutningene basert på sensordata. Oksygen, CO₂, pH, salinitet, turbiditet og nitrogenforbindelser gir operatørene et kontinuerlig bilde av prosessen, og påliteligheten i disse målingene er avgjørende for stabil drift og god dyrevelferd.

 Vår erfaring er at de fleste anlegg har gode rutiner for oppfølging av sensorikk. Samtidig varierer praksis en del fra anlegg til anlegg, blant annet fordi det finnes få tydelige bransjeføringer for hvordan sensorikk bør driftes, verifiseres og dokumenteres over tid. En mer standardisert tilnærming vil kunne gi mer forutsigbar drift og større tillit til dataene som styringssystemene baserer seg på.

 Vi ser også at kompetanse på måleteknologi kommer inn relativt sent i prosjektene. Sensorikk blir gjerne definert som en del av elektro- eller automasjonsleveransen, noe som naturlig nok skjer i flere prosjekter. Samtidig er erfaringen vår at detaljer knyttet til plassering, servicevennlighet og langsiktig drift ikke alltid får den oppmerksomheten de fortjener. Resultatet kan være at komponentvalg og installasjonsløsninger får større konsekvenser for drift og ytelse enn det som var intensjonen

 Når spesialistkompetanse på sensorikk involveres tidligere, oppnår man ofte mer stabile målinger, enklere vedlikehold og bedre beslutningsgrunnlag gjennom hele anleggets levetid.

 Til syvende og sist handler dette om å sikre at dataene som styrer prosessene faktisk er til å stole på. Etter hvert som RAS-anleggene blir større og mer avanserte, vil kravene til både datakvalitet og dokumentasjon bare øke – og da blir gode rutiner og riktige valg av sensorikk enda viktigere.

5. Biosikkerhet i de fysiske overflatene

Det hjelper lite med avansert vannrensing hvis selve bygningsmassen gir grobunn for smitte. I soner med høye krav til hygiene er valg av tank og gulv coating avgjørende for å hindre oppblomstring av uønsket biofilm.

I moderne anlegg benyttes ofte monolitiske (fugefrie) belegg, som for eksempel AcryliCon, som tåler de kjemiske og termiske belastningene. Et porefritt underlag reduserer risikoen for bakterievekst og forenkler det daglige renholdet betraktelig, noe som er en rimelig forsikring mot biologiske tilbakeslag.

Oppsummering

Suksess i landbasert oppdrett handler sjelden om én enkelt komponent, men om integriteten i hele det tekniske systemet. Gjennom 15 prosjekter har vi erfart at kostnaden ved å velge robust infrastruktur i planleggingsfasen er forsvinnende liten sammenlignet med de økonomiske konsekvensene av nedetid og biologisk ubalanse i driftsfasen.

Det handler om å bygge anlegg som ikke bare fungerer i dag, men som er rigget for de tekniske og regulatoriske kravene som møter oss i 2026 og fremover.