Gjellesykdom er en økende utfordring i norsk havbruk. Hvilken rolle Candidatus Branchiomonas cysticola spiller, skal et nytt FHF-prosjekt finne ut av.

Skjult gjelletrussel? FHF setter av 10 millioner

FHF setter av 10 millioner kroner for å avklare bakteriegåten. 

Publisert Sist oppdatert

Gjellesykdom er en vedvarende velferdsutfordring i norsk havbruk, og Candidatus Branchiomonas cysticola trekkes stadig oftere frem som en mulig nøkkelaktør i sykdomsutviklingen. 

Nå lyser FHF ut inntil 10 millioner kroner for å kartlegge smitteveier, mottagelighet og sykdomsforløp hos laksefisk. 

Cand. Branchiomonas cysticola påvises jevnlig både i landbaserte anlegg og i sjø, og bakterien er koblet til alvorlige gjelleforandringer – både alene og i kombinasjon med andre patogener. Likevel er kunnskapen om hvordan den sprer seg, hvilke fisk som er mest utsatt og hvordan infeksjonen utvikler seg, begrenset.

For næringen skaper dette utfordringer i arbeidet med biosikkerhet, overvåking og forebygging. 

FHF ønsker derfor prosjektforslag som kan gi et klarere bilde av bakteriens rolle i gjellesykdom og bidra til bedre kontrolltiltak. Utlysningen tar sikte på finansiering av inntil to prosjekter. 

Kontaktperson for utlysningen er Morten Lund, fagsjef for fiskehelse og velferd i FHF. Søknadsfristen er 12. februar 2026 kl. 14:00.