Ny forskning

Implanterbare pulsloggere kan brukes for å måle stress på laksen.
Implanterbare pulsloggere kan brukes for å måle stress på laksen.

Brukte laksepuls som stress­markør: Fisken bør få ro i 48 timer før ny håndtering gjøres

Forskere ved Skretting Aquaculture Innovation i Stavanger har prøvd å se om man kan tolke nor rundt laksens stress ved hjelp av å måle fiskens hjerterytme.

Publisert Sist oppdatert

Forsøket er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Aquaculture og har tittelen «Monitoring fish welfare using heart rate bio-loggers in farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.): An insight into the surgical recovery»

De forklarer at dette var en studie på oppdrettet atlantisk laks for å teste om vanlige håndteringer i opprett (trengning, sortering og vaksinering) medfører stress på fisk.

Forskerne bak

Muhammad Naveed Yousaf

Øyvind Røn

Patrycja Plebaniak Hagen

Charles McGurk

Alle fra fiskehelseavdelingen ved Skretting Aquaculture Innovation, Stavanger

Fiskens hjertefrekvens ble overvåket ved kirurgisk implantering av hjertefrekvensbiologgere i frittsvømmende fisk.

Man ventet minst tre uker etter den kirurgiske implanteringen før data ble ansett som gyldige.

Som viktige funn trekker de frem:

  • Fiskens hjertefrekvens ble forhøyet med håndteringer, noe som tyder på at hjertefrekvens kan brukes som en indikator på stress hos oppdrettslaks.
  • Fisk bør gis mer enn 48 timer på å komme seg etter håndteringsstress før den utsettes for annen håndtering.

Abstrakt

Fra abstraktet kan man lese at forskerne påpeker at fiskevelferd kan overvåkes ved å bruke implanterbare DST milli-HRT biologgere som registrerer hjertefrekvens, elektrokardiografi og temperatur.

- Disse pulsloggerne ga oss muligheten til å overvåke fiskevelferden under vanlige oppdrettshåndteringer i frittsvømmende oppdrettslaks (~1 kg), skriver de.

Tre ulike stresstester som trengning(test 1), sortering(test 2) og vaksinasjon (test 3) ble utført på tre separate fiskegrupper tre uker etter operasjonen. Hjertefrekvens og biokjemiske parametere (blodplasma og slim) inkludert kortisol ble målt og sammenlignet i pre-stresset (T0), stresset (T1) og post-stresset (T48) fisk.

En modifisert forankringsteknikk ble brukt hvor to separate, tynne suturer ble tredd i det fremre hullet på loggeren og knyttet dem gjennom huden/muskelen for forankring, ettersom det forbedret fiskevelferden under operasjonen.

Det kirurgiske såret viste fullstendig sammenvoksning av hud og bukhinne med regenerert skjelettmuskulatur, fibrose, lymfocyttlignende celler og vaskularisering på stedet tre uker etter operasjonen.

Etter operasjonen var hjertefrekvensen (fH) forhøyet (˃70 slag min−1) som stabiliserte seg 3 dager etter operasjonen i test 1 og 3.

Det tok imidlertid minst 10 dager å stabilisere fH i tilfelle av test 2.

Alle tre stresstester påførte takykardi som tyder på at håndteringer i akvakultur påfører stress hos oppdrettslaks.

Hjertefrekvensen ble økt ved stress (område 62–78 slag min−1) sammenlignet med nivåer før stress (område 44–48 slag min−1) som tilsvarer 42–77 % økning i alle tre testene.

Kortisolnivåer ble oppregulert etter tester, men bare signifikant forskjellig i test 3.

- Denne studien viser at fysiologiske responser (hjertefrekvens) bør kombineres med histologisk evaluering av kirurgisk tilheling før man bruker hjertefrekvensdata (fH). Ved håndtering bør fisk gis nok tid (˃48 timer) til å stabilisere fH-nivåer før andre prøver/håndteringer starter. Avslutningsvis kan hjertefrekvens brukes til kontinuerlig fiskevelferdsovervåking under oppdrettsforhold, konkluderer forskerne.