– Et år som har flyttet grensene for fiskehelse og velferd

Havbruksnæringen har lagt bak seg et år med både diskusjon, ny kunnskap og en tydeligere retning for arbeidet med helse og velferd.

I dagens juleintervju deler fagsjef Lone Flyvholm i Sjømat Norge sine refleksjoner om hvilke faglige strømninger som har preget 2025, og hva som blir viktig fremover. 

Fagsjefen kom til Sjømat Norge i 2018 og har bakgrunn som veterinær, med erfaring fra Nortura og Mattilsynet og jobber i dag med regelverksarbeid innen fiskehelse, fiskevelferd og mattrygghet, fra regelverksutviklingen starter nasjonalt eller i EU og til den implementeres og brukes i havbruksnæringen.

En tydelig kursendring

Når hun ser tilbake på året, beskriver Flyvholm et skifte i hvordan næringen vurderer og prioriterer fiskehelse og velferd.

– Samlet sett er 2025 preget av en tydelig kursendring. Volum og produksjonstall er selvsagt fremdeles viktige parametere, men systemfokuset der fiskehelse og fiskevelferd står i sentrum har tatt et steg videre.

Flere utviklingstrekk har bidratt til dette.

– Vi ser det i både Mattilsynets bruk av revisjoner av selskapene, næringens samarbeid om biosikkerhet og ikke minst i de politiske føringer som kom i dyrevelferdsmeldingen og havbruksmeldingen.

Forbedringer og krevende utfordringer

Gjennom året har både rapporter og dokumentarer belyst utfordringer i næringen. Samtidig mener Flyvholm det er viktig å også se utviklingen som går i riktig retning.

– I den offentlige debatten forsvinner ofte det som går bra, og fokuset er forståelig nok der vi må forbedre oss. Det er en viktig debatt, for det utvikler næringen.

Biologiske utfordringer lar seg heller ikke løse over natten.

– Det er alltid enkelt å peke på problemer, men er rotårsaken komplisert tar det tid å jobbe frem holdbare forebyggende løsninger.

For henne handler mye om å balansere det langsiktige med håndteringen av situasjoner som oppstår underveis.

– I arbeidet med helse og velferd må det derfor være rom for at vi jobber i to dimensjoner. Den ene er det forebyggende arbeidet, der vi først og fremst skal ha fokuset. Samtidig må det også være aksept for den del av veterinærkunnskapen som handler om å håndtere situasjoner når de oppstår, som for eksempel gjelleproblemer og luseproblematikken.

Veien videre for bedre fiskevelferd

Kontinuerlig læring er et nøkkelpunkt for å få ned biologisk risiko.

– Vi må aldri slutte med å stille oss spørsmålet hvorfor skjedde dette, og hva kan vi gjøre bedre neste gang.

Et målrettet arbeid over tid må mener hun må kombineres med gode rutiner for håndtering av uønskede hendelser.

– Det kan godt være en langsiktig plan for hvor man vil hen, kombinert med optimale rutiner for å håndtere uønskede situasjoner frem til man har et reelt alternativ.

Biosikkerhet er et område hvor Flyvholm mener næringen allerede viser at felles innsats gir resultater.

– Det er slik næringen jobber med biosikkerhetsarbeidet. Et eksempel er sonestruktur. Vi har relativ god kunnskap om at lus er en stor utfordring, men løsningene er likevel ikke rett frem.

Teknologiutviklingen i havbruksnæringen skyter fart, men fagsjefen understreker at omstilling handler om mer enn bare tempo.

– Det skjer mye nå på teknologiområdet og interessen for å ta i bruk ny teknologi er stor. Det viktigste spørsmålet er kanskje likevel ikke hvor hurtig kan alle bytte, men hvordan vi får brukt nye virkemidler på best mulig måte.

Ifølge Flyvholm kan samarbeidsstrukturer mellom aktører i samme område være minst like avgjørende som enkeltteknologier.

– Det er ikke gitt at løsningen er at alle skal gjøre revolusjonerende teknologiendringer. Svaret kan være i områdesamarbeidet der man med de nye teknologier får laget en god arealplan og så beveger seg sammen i riktig retning.

Regelverksendringer som krever balanse

2025 har vært et år med stor politisk aktivitet rundt havbruk. Flyvholm ser flere positive trekk i arbeidet med Havbruksmeldingen, Dyrevelferdsmeldingen og nytt landbasert regelverk.

– Meldingene og ikke minst behandlingene av disse inneholder mange gode elementer for den langsiktige strategien til havbruksnæringen.

Hun advarer samtidig mot at mengden regelverk stadig øker uten tydelig vurdering av effekten.

– Det mangler ikke på regelverk, så vi må passe oss for at prosessen ikke bare blir å lage enda mer regelverk. Poenget må jo være å få det rette regelverket.

Godt samspill mellom næring, forvaltning og kunnskapsmiljøer er avgjørende for å lykkes, understreker hun.

– Alle regelverksprosesser krever samhandling mellom næring, forvaltning og kunnskapsmiljøer. Det følger mer eller mindre av utredningsinstruksen for regelverksutvikling.

Noen regler strammes stadig inn, mens andre nesten ikke blir fulgt opp.

– Noen regler blir stadig strammet inn uten at vi egentlig vet om det er riktig. Samtidig har vi andre regler som nesten blir glemt, selv om de er viktige for å stoppe problemer før de vokser.

Én problemstilling som hun særlig mener er et godt eksempel på dette er er desinfeksjonskravet for landbasert.

- Vi vet at patogener i vanninntak er en risiko, samtidig har en naturlig bakterieflora en verdi. Er da desinfeksjon rett tiltak i alle anlegg eller skal vi nyansere og heller basere det på en risikovurdering og anleggstilpassete tiltak, spør hun.

Faglige prioriteringer i 2026

Inn i det nye året har Flyvholm flere konkrete mål hun ønsker å bidra til å realisere som fagsjef.

– Uha, den listen er lang. Jeg håper vi på samme tid neste år ser at portalen biosikkerhet.no har utviklet seg til en naturlig plass for biosikkerhetssamarbeidet.

I tillegg følger hun nøye med på flere prosesser som vil få betydning for teknologisk utvikling og drift.

– Jeg gleder meg også til å følge de regulatoriske prosesser som pågår, eksempelvis rammeverket for utvikling av nytt utstyr.

En aktiv julefeiring

Julen feires hjemme på Vestlandet, og også i år blir det rom for fysisk aktivitet.

– I år skal vi feire jul hjemme med besøk av familien. Snøen har latt vente på seg, og med to aktive skiskytterungdommer i familien må vi få lagt inn noen mil på snø i romjulen.

Til slutt sender hun en hilsen til LandbasedAQ.no og Kyst.no sine lesere.

– Jeg vil ønske alle lesere en riktig god jul og et godt nytt år. Vi har verdens beste forutsetninger for havbruk og står foran uanede muligheter. Nå gjelder det å forvalte dem riktig, oppfordrer hun.