Fisk smoltifisert med SuperSmolt inspiseres av veterinær. Ifølge en rapport utarbeidet av det chilenske selskapet Aquabench endte den kumulative dødeligheten ved slakt i merder med slik fisk, på 5,69 %, mot henholdsvis 8,6 % og 8,3 % i kontrollgruppene.Foto: Werner Juvik/Stim
Produksjonsdata: Slaktes tidligere og færre fisk tapes
En omfattende gjennomgang av produksjonsdata i Chile viser at fisk smoltifisert ved hjelp av SuperSmolt har betydelig lavere dødelighet, mer jevn vekst og kortere tid til slakt enn øvrig produksjon.
Det forteller Stim AS, som forhandler SuperSmolt Feed Only.
Annonse
Analysen er basert på et betydelig datagrunnlag på hele 320 millioner smolt.
Annonse
At datagrunnlaget er så stort er mulig fordi chilensk lakseoppdrett ifølge selskapet har langt mer detaljerte rapporteringskrav enn norske oppdrettere – inkludert data som kan kobles til smoltifiseringsmetode.
I en rapport, forfattet av konsulentselskapet Aquabench i Puerto Montt, er merder med utsett fra og med januar 2023 vurdert ifra regionene Los Lagos og Aysén.
Rapporten, datert februar 2026, omfatter 259 SuperSmolt-merder ved 28 ulike lokaliteter.
SuperSmolt-merdene – heretter kalt spesialfôr-merdene – er videre sammenlignet med to kontrollgrupper: merder i de samme selskapene som ikke er smoltifisert på samme måte, og merder i resten av industrien. På det meste inngår over 4 000 merder og mer enn 320 millioner smolt i sammenligningen.
– Lavere dødelighet
Ved fire måneder i sjø hadde spesialfôr-merdene ifølge rapporten en dødelighet på 1,02 %, mot 1,53 % og 1,65 % i de to andre gruppene.
Ved sju måneder var bildet det samme; dødeligheten var fortsatt lavest i spesialfôr-merdene. I tillegg var medianvekten nå 2 055 gram i SSFO-merdene, mot 1 781 og 1 874 gram de andre gruppene.
Ved slakt endte den kumulative dødelighet i spesialfôr-merdene på 5,69 %, mot henholdsvis 8,6 % og 8,3 % i kontrollgruppene.
Rapporten konkluderer også med at spesialfôr-fisken også kommer tidligere til slakt.
Rundt 51 prosent av merdene var høstet i måned 13 etter utsett, og 74 prosent i måned 14. Tilsvarende andeler var 17 og 41 % i samme selskaper uten spesialfôr, og 28 og 52 % i resten av industrien.
Slaktevekten i spesialfôr-gruppen var 4 975 gram, omtrent lik «ikke-fôret»-gruppen og noe lavere enn øvrig industri. Aquabench peker likevel på at en stor andel av SSFO-merdene kombinerer kortere tid til slakt med slaktevekt over 4 500 gram.
Rapporten beskriver også mer jevn ytelse mellom merdene. I hovedkomponentanalysen (PCA) grupperer spesialfôr-merdene seg tettere, med høyere vekst, bedre fôrutnyttelse og lavere dødelighet.
Kilde: Aquabench
Verdien av data
– I Norge finnes mye intern produksjonsstatistikk, men det er langt vanskeligere å hente ut sammenlignbare tall for hele næringen der smoltifiseringsmetode er en egen, sporbar variabel. Derfor blir slike tverrsnittsanalyser mer kompliserte her hjemme, selv om spørsmålet om smoltkvalitet er like aktuelt, sier salgssjef Jørn Hanssen i STIM.
Han mener det er stor verdi i rapporteringskravene chilenske oppdrettere må forholde seg til, med jevnlig rapportering av produksjons- og helsetall til Sernapesca i tillegg til at store deler av næringen i årevis har rapportert merdtall til Aquabench.
Med forbehold
– Til sammen blir dette utrolig nyttig og verdifull data som kan bli en del av beslutningsgrunnlaget for oppdretterne. Her har vi fulgt hundretusenvis av fisk gjennom fire måneder, sju måneder og helt fram til slakt. Vi ser det samme mønsteret: spesialfôr-smolten kommer raskere i gang, det er færre tapere, og syklusen kortes inn. Det er akkurat det god smoltifisering skal gi, sier Hanssen.
Han understreker at rapporten ikke må leses som et kontrollert forsøk.
– Aquabench har gjort en retrospektiv analyse, ikke et randomisert forsøk. Men når SSFO-merdene slår både nabo-merdene i samme selskap og resten av industrien på dødelighet og tid til slakt, så er det et sterkt signal, sier han.
Rapporten er avgrenset til å gjelde fisk med en utsettsvekt på under 600 gram.