Aquagen Profunda
Aquagen Profunda

Bli med inn i stamfiskanlegget AquaGen Profunda

Har som mål å kunne eksportere rogn til hele verden i 2025

Aquagen Profunda
Aquagen Profunda

AquaGen Profunda
● AquaGen Profunda ligger i Barstadvik i Møre og Romsdal
● Anlegget ble etablert som Profunda i 1998.
● Var i starten et stamfiskanlegg for kveite og torsk. Så har det i en periode vært settefiskanlegg for rognkjeks.
● AquaGen kjøpte Profunda i 2017. Anlegget ble i 2018 utvidet med 2000 kbm karvolum for økt kapasitet.
● I 2020 startet arbeidet med å utvide Profunda til et fullsyklus, landbasert anlegg for rognproduksjon fra laks med status som smittefritt segment etter WOHA-regelverket
● Når godkjenningen er på plass blir anlegget det første og foreløpig eneste av sitt slag i Norge
● Anlegget har vært patogenfritt i 20 år

Publisert Sist oppdatert

I Barstadvik i Ørsta kommune på Sunnmøre ligger et stamfiskanlegg, der fisken går hele sin syklus i anlegget, og alt vannet kommer fra brønner som henter rent vann fra morenen som isen en gang avsatte. Målet for AquaGen er å få godkjentstempel til å kunne eksportere rogn til hele verden.

Svært mange land i verden krever at rognen som skal importeres, enten det nå er til sjøanlegg eller landbaserte anlegg må komme fra såkalte segment som er definert som lukket og smittefritt gjennom Verdens Dyrehelseorganisasjon (WOAH).

Til nå har det primært vært Benchmarks anlegg på Island som har hatt denne statusen. Nå ønsker AquaGen å bygge opp det samme.

- Tilgjengeligheten av befruktede egg på det internasjonale markedet i dag er begrenset. AquaGen Profunda ønsker derfor å bli en ny leverandør av befruktede egg til det internasjonale markedet, forteller Christen A. Mordal, Global Business Developer i AquaGen.

Oversiktsbilde av anlegget.
Oversiktsbilde av anlegget.

Han mener Profunda kommer til å bli en svært kjærkommen sikring for alle som i dag er avhengig av en leverandør.

- En vekst innen spesielt landbasert lakseproduksjon i verden trenger flere leverandører og valgmuligheter av genetikk, mener han.

Han forklarer at for å få statusen kreves en 2-årig overvåkningsperiode.

- Vi regner med at overvåkningsperioden vil avsluttes innen utgangen av 2024, og vi håper å være i posisjon til å betjene verdensmarkedet helårlig innen utgangen av mars 2025.

- Strengt tatt er man allerede på markedet med rogn fra anlegget. Det meste selges i dag til Norge, men noe går også til USA, der det ikke kreves såkalt ILA-fritt segment. Sistnevnte er noe av det man må dokumentere gjennom det toårige overvåkningsprogrammet som man nå altså er inne i år to av.

Driftsleder Frode Sætre og global business developer, Christen A. Mordal.
Driftsleder Frode Sætre og global business developer, Christen A. Mordal.

Smittemessig isolert

Formålet med overvåkingen er å dokumentere at anlegget er smittemessig helt uavhengig av omgivelsene. 

Sykdommer man overvåker og screener for å dokumentere frihet av er bl.a. epizootic ulcerativ syndrom - EUS), EHN, Gyrodactylus salaris, HPR0 eller ILA, SAV, IHN, VHS, IPN, PMCV/CMS, PRV, BKD, Yersinia ruckeri, og Piscirickettsia salmonis.

Unik vannforsyning

Noe av nøkkelen til å kunne sikre smittefrihet er at man har en ganske så unik vannforsyning. Barstadvik ligger der en dal, skapt av isen, munner ut i fjorden. I bunnen av dalen går Storelva som gjennom tusener av år har fordelt utover løsmassene, dannet under siste istid.

Når det bores nedover i disse løsmassene, enten på land eller i sjø får man tilgang til store mengder helt rent, patogenfritt vann, både ferskvann og saltvann. Inntaksvannet blir også UV-behandlet. Det er boret 10 marine brønner som henter vann fra 40-50 meters dyp. Ferskvannsbrønnene henter vannet fra ca. 25 meters dyp. Se også figur.

Driftsleder for anlegget, Frode Sætre forklarer at inne i anlegget produserer man stort sett tre ulike temperaturkvaliteter i spennet mellom 6 til 14 grader.

Rognen skal f.eks. aldri ha over 8 grader, og i startfôringen aldri over 12.

- Sånn generelt så kjøler vi mer enn vi varmer, men mest benytter vi oss av naturlig temperatur som varierer gjennom året, sier Sætre.

Driftsleder Frode Sætre deltar sammen med de fleste andre på anlegget når det er tid for å stryke.
Driftsleder Frode Sætre deltar sammen med de fleste andre på anlegget når det er tid for å stryke.
Driftsleder Frode Sætre med en av de 12 ferskvannsbrønnene som forsyner anlegget med patogenfritt vann.
Driftsleder Frode Sætre med en av de 12 ferskvannsbrønnene som forsyner anlegget med patogenfritt vann.
Vannet flyter passivt gjennom grunnen og inn i brønnene via sjøbunnen.1) De ytre deler av grunnen blir et biologisk filter, 2) De indre delene av grunne fungere som et mekanisk filter, 3) resultatet er et grunnvann som er svært godt renset.
Vannet flyter passivt gjennom grunnen og inn i brønnene via sjøbunnen.1) De ytre deler av grunnen blir et biologisk filter, 2) De indre delene av grunne fungere som et mekanisk filter, 3) resultatet er et grunnvann som er svært godt renset.

Strenge biosikkerhetstiltak

I tillegg kommer en rekke andre biosikkerhetstiltak. Hver avdeling er adskilt fra alle andre og dødfisk håndteres på en sikker måte for å unngå krysskontaminering mellom soner. I tillegg er det strenge hygienesoner man må gjennom for å komme inn i de ulike avdelingene.

- Vi har også montert beskyttelse for å unngå å få inn sjøvannsaerosoler gjennom luftinntakene. Det er i det hele tatt en enorm innsats som legges ned for å sikre patogenfrihet, sier Mordal.

Og selve rognen blir desinfisert både ved befruktning og før utsendelse som øyerogn.

Anlegget benytter ikke biofilter/RAS, men har delvis gjenbruk i noen avdelinger, mens man i andre har full gjennomstrømming.

- Vannet som har vært gjennom anlegget blir filtrert for slam, som så blir avvannet, før Kystmiljø kommer og henter det, forteller Sætre.

Helt nyhøstet rogn. 100 millioner slike kan man levere i året fra dette anlegget.
Helt nyhøstet rogn. 100 millioner slike kan man levere i året fra dette anlegget.
Rognbildene kjører i dag ukentlig ut med rogn til klekkerier i Norge. Med WOHA-godkjenning på plass, kan det fort bli fly som blir det foretrukne transportmiddelet.
Rognbildene kjører i dag ukentlig ut med rogn til klekkerier i Norge. Med WOHA-godkjenning på plass, kan det fort bli fly som blir det foretrukne transportmiddelet.

Overvåker kontinuerlig

Overvåkingen av patogener og sykdommer skjer i flere trinn og på flere ulike måter.

Det utføres månedlige helseinspeksjoner av fisken utført av både intern og eksterne fiskehelsetjenester, som gjør både obduksjoner og tar prøver for videre analyse.

Det gjøres også revisjoner og prøvetaking av Mattilsynet annenhver måned.

- Biosikkerhet er en integrert prosess i produksjons- og kvalitetsstyringssystemet vårt. Våre sertifiseringer omfatter ISO 9001, Global G.A.P. og Code Efabar, sier Mordal.

Når overvåkningsperioden er over, og under forutsetning at man ikke har funnet noen av de patogenene man overvåker, vil AquaGen Profunda bli godkjent som såkalt lukket segment, spesifikt fri for oppførte sykdommer etter kravene i standardene til Verdensorganisasjonen for dyrehelse (WOHA). Godkjent av kompetent myndighet i Norge.

De vil også bli godkjent som lukket avdeling fri for oppførte sykdommer etter EUs nye lov om dyrehelse. 

- Den kompetente myndigheten i Norge er Mattilsynet. De er ansvarlige for godkjennelser og forhandlinger med myndighetene i importlandene og utsteder helsesertifikater for eksport. Veterinærinstituttet er i tillegg vår rådgiver i utformingen av overvåkingsprogrammet for AquaGen Profunda, sier han.

Selskapets egen veterinær Else Marie Ressem obduserer fisk og ser etter mulige patologi.
Selskapets egen veterinær Else Marie Ressem obduserer fisk og ser etter mulige patologi.

 Produsere ny avlsfisk

LandbasedAQ var rett før jul på besøk på Profunda-anlegget og fikk overvære stryking av stamfisk som skulle gi opphav til neste generasjon avlsfisk.

- Fisken som nå skal tas frem er 14. generasjon. Ingen andre kan vise til en så lang avlsprosess, påpeker Mordal. 

For hver generasjon forbedres egenskaper, og i mange år var vekst en av de viktigste. Så kom det noen år der f.eks. QTL for IPN ble viktig, så avlsfremgangen for vekst stoppet litt opp. Men nå er den på full fart inn igjen som en viktig markør.

- Vi anslår at vi vil få 12-15 % bedre vekst med G14 kontra G13, sier han.

For å finne frem til neste generasjons avlsfisk bruker man genomisk seleksjon.

Man tar DNA fra alle aktuelle avlskandidater, analyserer på over 70 000 markører for å finne den fisken som har de egenskapene man er ute etter. 

Avlssjef, Sven Arild Korsvoll er ansvarlig for utvelgelsen og overvåker det hele.
Avlssjef, Sven Arild Korsvoll er ansvarlig for utvelgelsen og overvåker det hele.

Fire ganger i året

Stryking, eller strengt tatt “stripping” av stamfisken, skjer fire ganger i året. Fisken bedøves, avlives og så utføres et “keisersnitt” der rognen eller melken hentes ut. 

- For rognens del er det første som skjer at man tar ut en prøve av rognvesken som sendes til analyse hos Patogen. 

Rogn fra to og to fisk legges i små beholdere på hver sin egen vanntilførsel basert på gjennomstrømming. Melken fryses ned av Cryolab. Man benytter melke fra 1 hann til ca. 100 hunner.

- Finner man noe i analysen kan man ta ut rognen fra de to fiskene og forkaste den. 

Her oppbevares rogn fra to og to fisk i hver sin adskilte beholder i inntil to dager mens det analyseres for eventuelle patogener eller andre avvik.
Her oppbevares rogn fra to og to fisk i hver sin adskilte beholder i inntil to dager mens det analyseres for eventuelle patogener eller andre avvik.

Rognen blir så kjølt ned, noe som gjør at man kan levere rogn 365 dager i året.

Denne desemberdagen skal man altså høste rogn for å lage en ny batch med stamfisk, både for Profunda-anlegget, men noe skal også gå til stamfiskanlegget på Hemne, for å sammenligne genetikken, og ha kontroll på utviklingen i Profunda.

Fisken er selektert basert på prestasjoner gjort på avkom som har gått i regulær produksjon i sjø.

Se video fra anlegget

Video: Pål Mugaas Jensen

Ikke så lett å ta inn nytt materiale 

Når anlegget nå er lukket betyr det at man ikke sånn uten videre kan ta inn nytt avlsmateriale. 

- Men det kan ta mange år før vi trenger tilførsel av ny genetikk. Slikt materiale må jo i så fall komme fra fisk som har stått to år i karantene eller komme fra et annet anlegg som har opparbeidet seg samme smittefri-status som dette, sier han.

Slike anlegg finnes ikke i AquaGen-systemet i dag, men planen er å bygge nye eller oppgradere andre, så man får dette etter hvert.

Settefisken kjønnssorteres

På grunn av biosikkerhet starter vi vår omvisning i settefiskavdelingen. Fisken i karene vi ser på skal kjønnssorteres. Til det brukes ultralyd, ganske så likt det man benytter på mennesker, f.eks. ved fosterundersøkelser.

Noe av det som slår en når man kikker ned i karene er den flotte ytre kvaliteten på fisken. 

- Ja, den er veldig fin. Det er fordi vi holder den ved lave tettheter. I karene nå er det ca. 6-7 kg per kbm, forteller Kjell Arne Sætre, som er avdelingsleder startfôring og påvekst.

Flott settefisk som skal kjønnssorteres.
Flott settefisk som skal kjønnssorteres.

Den kommer kanskje opp i 25 kg før den splittes og går videre i systemet. I kommersielle anlegg er tettheten gjerne på 40-50 kg/kbm.

Fiskens som kjønnssorteres ble startfôret i juni 2023, og veier 55 gram. Fisken vaksineres ikke.

Man kan også velge å produsere såkalt neomales basert på kjønnssorteringen. Da blir hunnfisk hormonbehandlet så de blir funksjonelle hanner som produserer melke. Men sædcellene i denne melken vil ikke ha hannlige kjønnskromosomer, kun hunnlige, da jo individet som produserer melken er en genetisk hunn. Dermed vil alle avkom etter slike fisker være hunner.

Geir Helge Romestrand er driftsoperatør startfôring og påvekst, Her er han med ultralydapparatet for å kjønnssortere settefisken.
Geir Helge Romestrand er driftsoperatør startfôring og påvekst, Her er han med ultralydapparatet for å kjønnssortere settefisken.
Kjell Arne Sætre, avdelingsleder startfôring og påvekst, viser frem to ørsmå hunn-gonader på en 50 grams settefisk, som er det man ser etter når man skal skille hunner fra hanner på dette stadiet.
Kjell Arne Sætre, avdelingsleder startfôring og påvekst, viser frem to ørsmå hunn-gonader på en 50 grams settefisk, som er det man ser etter når man skal skille hunner fra hanner på dette stadiet.

Bruker tre år

Fisken som skal bli til stamfisk bruker ca. 9 måneder fra startfôring til smoltifisering. Da er den i gjennomsnitt 100 gram.

Så blir den overført til 12-meterskar der den i sjøvann bruker et år på å nå fem kilo. Så overflyttes de til stamfisk-kar. Anlegget har fem slike for hunnfisk og to for hannfisk. Her går de et år til og når ca. 13 kg, før de blir overført til ferskvannskar der de går ca. 3 mnd for å modne skikkelig. Dermed tar en slik produksjon fra egg til egg, ca. tre år.

Aquagen Profunda
I disse karene svømmer stamfisken i ferskvann i tre måneder før de er klar for stryking.
AquaGen Profunda
Stamfisk på rekke og rad.

Store verdier

På anlegget høster de rogn fra ca. 10 000 hunnfisk i året. Med en fekunditet per fisk på 12-13 tusen gir det en netto på ca. 100 millioner rognkorn i året.

- Dermed kan anlegget gi teoretisk opphav til hundre millioner slaktefisk, påpeker Mordal. 

Gjør man et lite regnestykke på det, vil det (uten dødelighet) kunne bli til 500 tusen tonn fisk, som med 100 kr/kg vil bety en omsetningsverdi for oppdretterne på inntil 50 milliarder kroner.

- Det gir noen perspektiver, sier Mordal.

AquaGen Profunda
Driftsleder Frode Sætre vasker rognen med saltvann.