Maja Olderskog Albertsen er hovedforfatter bak den nye Menon-rapporten.
Maja Olderskog Albertsen er hovedforfatter bak den nye Menon-rapporten.

Ny rapport:
Ligger langt bak skjema til fem millioner i 2050

Ålesund: Skal man nå fem millioner tonn oppdrettsfisk i Norge i 2050 må farten akselerere mer enn kanskje mulig, og man må klare tre millioner tonn i 2030. Det er langt over Menon Economics høyvekst-scenario.

Publisert Sist oppdatert

- Høy produktivitet og god vekst, men har havbruksnæringen nok kraft til å fortsette veksten? Det er hva Menon Economics oppsummerer i sin helt ferske ringvirkningsanalyse av havbruksnæringen.

Maja Olderskog Albertsen fra Menon Economics la under GATH-konferansen i Ålesund tirsdag frem en ringvirkningsanalyse der de har beregnet nasjonale og regionale ringvirkninger av havbruksnæringen, gjort på oppdrag av teknologihub-en.

De slår fast i rapporten at knapt noen næringer har vokst raskere enn havbruksnæringen de siste 10 årene.

Samlede sysselsettingseffekter fra havbruksnæringen (inkl. ring­virkninger) fordelt på fylker. Estimat for 2021 basert på 2020-tallene .

FylkeSamlede sysselsettingseffekter
Vestland7 750
Møre og Romsdal5 750
Trøndelag5 200
Viken4 050
Oslo3 700
Nordland3 550
Troms og Finnmark3 550
Rogaland3 200
Vestfold og Telemark1 151
Agder1 100
Innlandet1 000

- Målt i verdi eksporterte næringen om lag fire ganger så mye første halvår 2022 som hva den gjorde for ti år siden. Havbruksnæringen vil i 2022 trolig eksportere for mer enn 100 milliarder kroner, og vesentlig opp fra rekordåret 2021, fortalte Albertsen.

Hun la til at hver ansatt i havbruksnæringen i 2021 "omsatte" for 1,7 millioner, mens gjennomsnittet ellers i Norge er 1 million kroner.

Vestlandet og Trøndelag dominerer

Menon har beregnet at næringens aktivitet (både primærproduksjon, leverandøraktivitet og salgsvirksomhet) legger grunnlaget for 40 000 arbeidsplasser i 2021.

- Det er særlig i Vestland, Møre og Romsdal og Trøndelag at havbruksnæringens aktivitet kaster av seg i form av sysselsettingseffekter, og om lag 47 prosent av næringens sysselsettingseffekter fordeler seg innenfor disse fylkene. Næringen har imidlertid et betydelig utslag spredt over hele landet, sa hun.

Norge vokser saktere og må ta føring om etterslepet skal hentes inn igjen

Den globale havbruksnæringen har utviklet seg mye de siste 15 årene. Mens den globale produksjonen i 2005 var på 56 millioner tonn til en verdi av 66 milliarder dollar, ble det i 2019 produsert 110 millioner tonn til en verdi av over 250 milliarder dollar i 2019. Dette er en økning på henholdsvis 280 (verdi) og 100 (volum) prosent.

- Norge har en liten markedsandel av den globale produksjonen, i dag om lag 3 prosent av verdien og 1 prosent av volumet. Norge er imidlertid den største aktøren innen oppdrett av laks og ørret, og det har også vært noe vekst i norsk produksjon i samme periode. Når vi sammenligner Norges markedsandeler med andre sjømateksporterende land i senere tid, ser utviklingen ut til å være svakt negativ for Norge, sa Albertsen.

Norge taper markedsandeler

Den norske markedsandelen, målt i volum, har sunket fra 62 prosent i 2009 til 54 prosent i 2019.

Rapport om ringvirkninger og vekst i havbruksnæringen. Klikk på bildet for å laste ned rapporten
Rapport om ringvirkninger og vekst i havbruksnæringen. Klikk på bildet for å laste ned rapporten

- Målt i andel av det globale eksportmarkedet, ser vi en mer volatil, men samtidig en lignende utvikling, nemlig at Norge taper markedsandeler.

Det samme bildet fremkommer om man tar utgangspunkt i OECDs statistikk over eksport av sjømat generelt.

- Veksten i norsk sjømateksport fra 2010-2019 er faktisk lavere (Norge opp 36 %) enn for sammenlignbare land. Dette gjelder både om vi sammenligner med typiske videreforedlingsland (opp 54 %) og typiske produsenter av oppdrettslaks (opp 51 %), står det i rapporten.

- Dette er kanskje det mest påfallende med rapporten; at det er så stor verdivekst i Norge, men likevel så taper vi markedsandeler i forhold til resten av verden. Det er også viktig å merke seg at veksten i Norge i stor grad er drevet av økte priser, sier hun i en kommentar.

Hva med leverandørinsdustrien?

Menon slår fast i rapporten at det er positivt at det er vekst i norsk havbruksnæring, men påpeker det også er viktig å se denne veksten i forhold til andre sjømatnasjoners eksportutvikling.

- Dette er ikke bare en konkurranse som er interessant på papiret, men det kan også ha betydning for utviklingen av ulike lands leverandørindustrier, skriver de.

Leverandørindustriene er tett knyttet til primærproduksjonen, og økt markedsandel hos konkurrentland kan tenkes å gi bedre vekstvilkår for deres leverandørindustri.

- Hvis norsk leverandørindustri skal ha best mulige forutsetninger for å vokse, både nasjonalt og internasjonalt, kan det være særlig viktig at den norske primærproduksjonen får gode vekstvilkår.

Et interessant spørsmål i denne sammenhengen er hvor stor verdiskaping som vil kunne realiseres fra leverandørnæringen i framtiden.

Selv om det har variert fra år til år, har verdiskapingen i havbruksnæringens leverandørindustri vært omtrent 70 prosent av verdiskapingen i primærproduksjonen fra havbruksnæringen mellom 2010 og 2020.

- Om dette forholdet består framover, vil altså verdiskapingen fra leverandørindustrien øke med 700 millioner for hver milliard med økt verdiskaping i havbruk. Dette taler for at det – også for leverandørindustrien – er svært viktig å etablere rammebetingelser som legger til rette for økt verdiskaping i primærleddet.

Om dette forholdet består framover, vil altså verdiskapingen fra leverandørindustrien øke med 700 millioner for hver milliard med økt verdiskaping i havbruk.

Menon Economics

- Vi ser ikke ut til å være i rute for å nå politiske mål om vekst

Meon skriver at fordi havbruksnæringen er en produktiv næring med sterk regionaløkonomisk betydning, er det knyttet store politiske ambisjoner til at næringen skal kunne vokse.

- I rapportens tredje kapittel vurderer vi utviklingen i næringen i senere år opp mot noen politiske målsetninger. Vi vurderer også mulighetsrommet for vekst i havbruksnæringen innenfor ulike segmenter hvor det er et potensial for økt produksjon og verdiskaping.

- Vi viser at det er et betydelig rom for vekst langs flere dimensjoner, men at det likevel er mye som tyder på at det blir krevende å oppnå ulike politiske målsetninger om vekst, sier Albertsen.

Rapporten "Verdiskaping basert på produktive hav i 2050" skrevet av en arbeidsgruppe oppnevnt av DKNVS og NTVA, ført i pennen av SINTEF, har i mange sammenhenger blitt brukt som et mål på potensialet for økt produksjon og verdiskaping innen akvakultur i Norge.

- Der er det indikert et potensial for mer enn femdobling av marin verdiskaping fra 2010 til 2050. For å være i rute til å nå målet innen 2030, bør den samlede produksjonen da være 3 millioner tonn. Dette tilsvarer en økning på omtrent 1,7 millioner tonn fra dagens produksjonsnivåer.

I figuren nedenfor sammenlignes det hvordan de ulike kildene til produksjonsøkning kan bidra til å realisere målsetningen om en produksjonsøkning på 1,7 millioner tonn, slik at man samlet sett oppnår en produksjon på 3 millioner tonn i 2030.

Som det kommer frem av figuren, vil selv ikke en realisering av høyvekstscenariet for alle mulige teknologier kunne bidra til å realisere ambisjonen på 1,7 millioner tonn.

Kilder til produksjonsøkning i ulike scenarier.
Kilder til produksjonsøkning i ulike scenarier.

Et krevende mål å nå

Menon kaller vekstmålet et krevende mål å nå, særlig fordi det er forholdsvis kort tid igjen.

- Det krever tid å etablere stor verdiskaping innen nye segmenter med mye forskning og prøving og feiling. Det taler for at det haster med å etablere rammebetingelser for ny vekst om man skal oppnå disse målene. Det er også et viktig funn at vekst gjennom konvensjonell produksjon i åpne merder innenfor trafikklyssystemets rammer, er langt fra tilstrekkelig til å nå målene. Det kreves vekst i flere nye segmenter om vekstmålene skal nås.

Det er flere måter man kan bidra til å åpne opp dette på. I rapporten drøftes nærmer i detalj noen mulige veier som vi mener myndighetene bør vurdere nærmere:

Det haster med å etablere rammebetingelser for ny vekst om man skal oppnå disse målene. Det er også et viktig funn at vekst gjennom konvensjonell produksjon i åpne merder innenfor trafikklyssystemets rammer, er langt fra tilstrekkelig til å nå målene.

Menon Economics

Det er imidlertid tegn på at myndighetene er mer tilbakeholdne med å gi slike tillatelser (landbaserte red.anm.) på grunn av naturinngrep...Å begrense på denne måten har med andre ord en samfunnsøkonomisk kostnad.

  • Mulighet for å vokse gjennom omlegging av produksjon mot lukkede sjøanlegg som har vesentlig lavere miljøbelastning enn tradisjonelle, åpne merder.
    - Menon har tidligere tatt til orde for at en ordning hvor man konverterer eksisterende konsesjoner til nye konsesjoner med strengere driftsvilkår, mot at tillatelsene får vokse i størrelse. Dette er et positivt insentiv som kan gi mulighet for vekst i produksjon og verdiskaping, samtidig som lakseproduksjonen legges over på en mer miljøvennlig form, skriver de.
  • Også innen andre segmenter, som havbruk til havs, mener Menon det er avgjørende å få på plass rammebetingelser om vekstpotensialet skal realiseres.
  • For landbasert oppdrett er det i utgangspunktet åpnet opp for friere grad av etablering, og ifølge Menon Economics det kan komme betydelig vekst innenc dette segmentet.
    - Det er imidlertid tegn på at myndighetene er mer tilbakeholdne med å gi slike tillatelser på grunn av naturinngrep. Dette er en legitim bekymring, men som samfunn må vi da være klar over at vi legger en begrensning på hvor mye vekst som kan realiseres innen akvakultur. Å begrense på denne måten har med andre ord en samfunnsøkonomisk kostnad.
  • Å videreføre en sterk forskningssatsing er også helt avgjørende for å løse utfordringene næringen står overfor.

Leverandørindustrien kan spille en viktig rolle for å understøtte denne veksten, konkluderer Menon.