Vil bygge «usynlig» landbasert

LandbasedAQ møtte like før jul arbeidende styreformann i seksapet, Bård Hjelmen sammen med prosjektleder for logistikk og massehåndtering, Arne Sekkingstad og prosjektleder for den tekniske løsningen, William Vossgård, for å få en innføring i prosjektet.

- Det er et prosjekt dere har holdt på med en stund, men jeg kan ikke si jeg har hørt så mye om det før nå?

- Nei, vi har ikke flagget det før helt nylig. Vi har jobbet i det stille med å få på plass planene og å jobbe frem reguleringsplaner. Nå føler vi tiden er moden for å fortelle om det, sier Hjelmen. Han forteller at selve ideen ble unnfanget helt tilbake til rundt 2016-2017.

- Jeg er en ivrig seiler og har en seilbåt sammen med min fetter Jakob Hjelmen Vossgård. Vi har hver vår hytte i hhv Porsgrunn og på Os utenfor Bergen, og vi seiler ofte mellom de to stedene. Det går jo ikke så fort når man seiler og man får tid til å tenke. Da vi en gang passerte Utsira så vi jo hvordan vannet strømmer forbi øyen og da var det lett å tenke seg til at her kunne det være gode muligheter for å gjøre noe innenfor landbasert oppdrett som benyttet denne vannressursen, sier han.

Lenge forble ideen som nettopp det, en ide, men da pandemien kom ble det litt tid til overs til å faktisk begynne å realisere planene.

- Så de siste to årene har vi jobbet ganske aktivt med dette, sier Hjelmen. NMS har bl.a. hatt tett dialog både med Utsira kommune og Rogaland fylkeskommune.

- Saken har vært til politisk behandling to ganger i kommunestyret, og nå sitter vi og jobber med den endelige reguleringsplanen. Både kommunen og lokalbefolkningen på øyene har så langt vært veldig positive til planene, sier han.

- Vi vil jo bidra med ca. 30 arbeidsplasser, som til dels vil kreve høyt utdannede folk, inn i en kommune som i dag har ca. 200 180 innbyggere. Kommunen har i dag infrastruktur til 400 personer, for det har historisk vært mye sesongarbeidere innenfor fiskeri som har jobbet her. Men her er ingen tomme hus. Enten så bor det folk fast i dem eller så er de omgjort til hytter. Vi ser for oss å måtte bidra til at det bygges nye permanente boliger. I tillegg vil man trenge bofasiliteter til ca. 70 personer i anleggsfasen. Skal vi bygge anleggsbrakker, er det viktig at de kan gjenbrukes for eksempel inn i turistnæring eller til leiligheter etterpå, sier han.

Det er altså mye som skal tenkes på. Derfor har man bygget en organisasjon på 12 personer som består av ulike team som skal jobbe for å realisere planene. Her finner man flere av partnerne i selskapet Dynabyte, som er et konsulentselskap som har spesialisert seg på store utbyggingsprosjekter med kompetanse innen entreprisekontrakter, risiko og usikkerhetsstyring, prosjekt- og prosjekteringsledelse, byggeledelse, plan og kostnadsstyring, tunneldriving m.m. Dette er et selskap som Bård Hjelmen er partner i, men hans viktigste funksjon nå er å være arbeidende styreleder i NMS.

- I tillegg til det faste prosjektteamet har vi også knyttet til oss eksterne spesialister. For eksempel jobber vi tett med Artec Aqua som har veldig flinke folk. Vi satser på å benytte mye av den samme teknologien som de har levert til Salmon Evolution, men med den forskjellen at våre tanker er smalere, sier han.

NMS har også tett samarbeid med Norconsult i utarbeidelsen av søknaden om MTB-tillatelse.

Skjult anlegg

Utsira er en relativt liten øy, ca. to km i diameter. En åpen industritomt til et 50 000 kvm stort anlegg ville derfor definitivt ha blitt godt synlig i terrenget.

- Det med å bygge skjulte anlegg uten å etterlate store fotavtrykk har lenge vært en personlig interesse. Jeg har jobbet som konsulent siden 1997, og fem av disse årene var i Statnett, som er veldig gode på å landskapstilpasse anlegg. - Denne interessen og kunnskapen har jeg tatt med meg inn i dette prosjektet, sier Hjelmen.

Han mener noe av det viktigste når man skal bygge landbaserte anlegg er å finne lokasjoner som har tilgang til gode vannforhold. Derfor er han også tilhenger av å benytte gjennomstrømming eller hybrid gjennomstrømmingsteknologi, her har Norge store konkurransefortrinn.

RAS-anlegg for matfisk mener han kun bør benyttes på anlegg som bygges nær de store markedene gjerne kombinert med evt. andre komparative fordeler, slike lokasjoner vil som regel ikke finnes i Norge.

- Å bygge slike anlegg i tuneller i fjell er ikke så mye dyrere enn å bygge dem på åpne industritomter.

William Vossgård (for øvrig sønn av Bård Hjelmens seilemakker, Jakob Vossgård) er som tidligere nevnt den som har ansvar i prosjektfasen for tekniske løsningen. Han utdyper:

- Skal du sprenge deg ned i åpne anlegg slik som for eksempel andre landbaserte oppdrettsanlegg har gjort, så er det jo ikke alltid slik at det bakkenivået du starter på er på null. På Utsira ville vi ha startet på omtrent 40 meter over HAT (Høyeste Astronomiske Tidevann, red.anm.) og da ville det vært mye masse å sprenge bort fordi vi ønsker å komme oss ned på under null for å unngå unødvendig løfting av vann. Med tuneller kan vi starte utsprengningen på kote null, og vi slipper å sette opp bygg som skal huse karene i tillegg, forklarer Vossgård.

Bygge for to milliarder kroner

Totalinvesteringen man har regnet seg til for utbygging av hele anlegget er på ca. to milliarder kroner, der det meste av dette vil være til utstyrsleveranser.

CAPEX er beregnet til et sted mellom 80-92 kr/kg. Tilsvarende har man kalkulert en OPEX til et sted mellom 37-45 kr/kg.

- Vi antar at vi skal ha en årlig omsetning på omtrent samme beløp som investeringen, nemlig på anslagsvis to milliarder kroner. Det vil gjøre prosjektet svært lønnsomt, sier han.

Selskapet regner med at de vil trenge en strømkapasitet på 10-12 MW. Med en årlig produksjon på 25 000 tonn laks, vil det bety et sted mellom 3-4 kWh per kg.

- Hadde vi gått for ren gjennomstrømming på hele anlegget ville vi klart oss med en kapasitet på mellom 3-7 MW, sier han.

Stort sett gjennomstrømming

Tankene man planlegger er 18 meter diameter og 5 meter dyp for fisk i den første fasen – fra 90 opp til 575 gram. Disse vil bli satt på en hybrid gjennomstrømming. Deretter skal man ha tanker på 22 meters dimeter og 8 meters dybde videre i produksjonslinjen med ren gjennomstrømming. Vannet planlegger de å hente fra et dyp på 40-50 meter.

- Vi skal ha en stigningsgrad på 1:7 i vanninntaksrør og – tuneller på 5 x5 meter, såkalte T5-tuneller, sier prosjektleder for logistikk og massehåndtering Arne Sekkingstad.

Han forklarer at vannet vil bli løftet til 5 meter over havnivå, slik at det kan falle inn i anlegget og sørge for sirkulasjon Se for øvrig egen plantegning. Utvannet vil bli løftet til 1 meter før det renner ut derfra til et dyp på 20 meter.

- Dermed får man en vannlås som gir en permanent barriere mellom vann og anlegg.

Utsprengte masser

Tunellene og hallene som skal sprenges ut vil naturlig nok generere store mengder med masser. Store deler av dem vil kunne brukes lokalt på øykommunen.

- Utsira har lenge hatt behov for molo på sørsiden av øyen, men det har vært et prosjekt som ikke har vært gjennomførbart pga mangel på masser. Nå kan det bli en realitet og ca. 50 % av massene vil gå med til det sier Sekkingstad.

Resten av massene vil de kunne få benytte i Karmsundet hav, der Karmøy kommune allerede har reguleringsplaner klar til å ta hånd om dem.

- Skulle vi ha transportert massene til for eksempel Danmark, hadde vi vært nødt til å legge på et par hundre millioner ekstra i kostnad, sier han.

Også det påtenkte havvindprosjektet Utsira Nord, kan være aktuell som et prosjekt å levere masser til.

Fiskens gang

Man planlegger å ta inn en ca. 90 grams smolt til å starte produksjonslinjen med. Den vil bli satt inn i en avdeling med hybrid gjennomstrømming med oppvarming, der ca. 65 % av vannet vil bli tilbakeført etter CO₂-lufting.

Årsaken til at man velger å ha noe gjenbruk på vannet i fiskens første fase i anlegget, er at temperaturen på inntaksvannet på det kaldeste på tidlig vår kan komme ned mot seks grader.

- Da er det en fordel å kunne heve temperaturen litt. Skulle vi ikke gjort det, måtte vi ha kjøpt inn en mye større smolt for å kunne få fisken igjennom på den tiden vi ønsker, forklarer William Vossgård. Utvannet vil så bli varmevekslet for å ta vare på så mye av varmeenergien som mulig. Man har ennå ikke valgt noen leverandør av smolten.

- Men vi ønsker oss en så kortreist smolt som mulig, vi vil ikke ha en som er kjørt langt med risiko for å ha blitt smittet underveis, skyter Hjelmen inn.

Anlegget vil bestå av tre separate produksjonslinjer som hver har 24 basseng, altså så 72 totalt. Fisken skal bruke 86 dager fra 90 gram til 565 gram, så blir den flyttet. Dermed vil man ha en forflytning i de andre avdelingene hver 86 dag. Inntaksvannet vil variere i temperatur gjennom året mellom 6,5 til 13 grader. Vannet vil bli dyttet inn i anlegget. Dette for å unngå nitrogenovermetning, som kunne blitt resultatet om det ble sugd inn. Slammet som blir produsert skal selvsagt tas hånd om.

- Vi vurderer å bygge et biogassanlegg. Her er vi i dialog med teknologileverandører, så hva vi lander på er ikke bestemt, sier Vossgård.

Imidlertid har kommunen områder regulert for næringsformål, egnet for etablering av biogassanlegg, så det er fullt ut gjennomførbart.

- Artec Aqua har anbefalt oss å rense alt utvann med diskfilter på 30-80 my på karkanten for å unngå partikkelknusing, legger han til. Hvordan fisken skal håndteres ut i markedet har man ikke tatt stilling til.

- Vi har en stor nedstrømsaktør med på eiersiden, men hva vi ender med er ikke bestemt. Vi ligger jo geografisk bra til for å for eksempel benytte oss av en båt som Norwegian Gannet, sier Hjelmen.

Hva skjer nå?

Selskapet har altså til dels ganske så detaljerte planer. Så hva skjer fremover for å få realisert dem?

- Vi jobber med å få reguleringsplanen med kommunen på plass. Og så jobbes det med å skrive søknaden om tillatelse. Vi gjennomførte en emisjon rett før sommeren som gav oss frisk kapital, og det skal holde ut 2023, sier Hjelmen.

Når de nødvendige tillatelser er på plass, er så hovedstrategien ta det hele på børs for endelig finansiering. Det har de god tro på skal gå greit.

- Når anlegget er i drift vil det ha en omsetning som er på størrelse med den totale investeringen. Med en OPEX på 40kr/kg vil man tjene de pengene inn svært fort, dette vil være en ekstremt lønnsom innvestering.

- Og vi er betrygget av at vi ser at de to andre selskapene i Norge som er i gang med produksjon i gjennomstrømming/hybrid gjennomstrømming; andre oppdrettsanlegg vi følger tett opplever god vekst og lav dødelighet, sier han.

Hjelmen påpeker også at hans fetter, som han klekket ut ideen med, Jakob Vossgård, for øvrig er leder i Nordea Investment Management for det som har med norske børsnoterte aksjeselskap å gjøre. Han er naturlig nok en betydningsfull ressurs i prosessen mot en eventuell børsnotering.

- Parallelt med at vi jobber med utbygging på Utsira, har vi også et lite team som jobber med andre lokasjoner. Med den erfaringen vi nå har går det relativt fort å både finne og vrake lokasjoner. Tanken er nemlig å ha flere anlegg i Norge. Og så ser vi også på andre steder i verden hvor det er gode vannforhold. Da er for eksempel Nord-Amerika og Sør-Korea land som peker seg ut, avslutter Hjelmen.

Dette intervjuet ble gjort i desember før regjeringen kom med sin midlertidige stopp i inntak av nye søknader for landbaserte tillatelser. Selskapet forteller imidlertid i ettertid at de fortsetter planleggingen som før.