Hevder flytende lukket postsmolt kan gi stor kostnadsfordel mot RAS

Dette er en av flere fish farming economics-artikler arrangert av Knut Senstad. Denne er i samarbeid med Ovum AS.

Er der «Black Swans» i dagens lakseoppdretts næring?

Knut Senstad Knut Senstad Knut Senstad Aquaconsulting Senstad

Knut Senstad har 45 års erfaring innen nasjonal- og internasjonal- havbruk. Han har vært ansvarlig for produksjon av ca. 150 000 MT laks og ørret, utført utallige produksjonsanalyser og business caser. Han har vært i MOWI systemet i 22 år.

Cato Lyngøy Cato Lyngøy Cato Lyngøy Daglig leder Ovum AS

Cato Lyngøy er veterinær og har lang og bred erfaring innen fiskehelse og produksjon. Har de siste 10 år ledet Ovum AS sitt utviklingsarbeid omkring «Egget».

Siri Vike Siri Vike Siri Vike Fiskehelseansvarlig i Ovum AS

Siri Vike, er fiskehelsebiolog med doktograd og har lang erfaring innen internasjonale fiskehelse- og fiskefôr-selskap.

Dagens lakseoppdrett har hatt en rivende utvikling, fra sin spede begynnelse på -70 og -80 tallet hvor årsproduksjonen av norsk laks var ca. 5 000 MT og frem til i dag med ca. 1 600 000 MT. Det aller meste av denne produksjonen foregår i moderne sjøanlegg med åpen not drift. Det meste av smolt kommer fra konvensjonelle anlegg. Postsmolt har fått økende fokus de siste 15 årene og produseres fra anlegg gjennom RAS- og hybrid-teknologi. Postsmolt er tenkt som et redskap/ hjelpemiddel til å redusere risiko i sjøfasen frem til slaktestørrelse, samt øke fiskevelferden gjennom økt overlevelse, redusert lakselus behandling og til en kortere produksjonstid frem til slakting.

Artikkelforfatterne har en formening om at denne utviklingen vil være toneangivende i mange år fremover, parallelt som driftsforskriftene vil bli tydeligere hva angår myndighetskrav til svinn og fiskehelse generelt. Vi tror også at den nye landbaserte matfiskproduksjonen samt mulighet for offshore produksjon av laks nok, vil fordre svært store investeringer og vil ta lengre tid å fremskaffe enn hva optimistene i dag tenker.

Både normal smolt og postsmolt vil være sentralt hva angår enhver generasjonsoppstart – uansett driftsform. En må alltid spørre seg om der er utfordringer og mulighetsvindu i morgendagens oppdrett, herunder å kombinere kjent og ukjent kunnskap fra ulike fagfelt for så å sette dette sammen på en strukturert måte. Skulle slike muligheter være innen rekkevidde er det av svært stor betydning å få disse belyst og publisert slik at næringen raskt kan ta del i dette.

Black Swans

Black Swan er et begrep knyttet til uoppdaget viten/kunnskap, noe som er høyst overraskende og ikke forutsigbart. Det referer seg til:  «The term arose from a Latin expression which was based on the presumption that black swans did not exist. The expression was used in the original manner until around 1697 when Dutch mariners saw black swans living in Australia. After this, the term was reinterpreted to mean an unforeseen and consequential event.»

I moderne tid er finanskrisen 2008 og covid-19 utbruddet blitt referert til som Black Swan-fenomen; høyst uforutsigbare og med uventede og ikke kjente konsekvenser. Oftest beskrevet som negative hendelser.

Black Swans i dagens fiskeoppdrett

Tabell 1: Markedspriser for RAS postsmolt

Vi skal i denne artikkelen beskrive to eksempler på Black Swans-fenomen som bør få stor betydning for morgendagens lakseproduksjon og da med en positiv vinkling. Et tradisjonelt smoltanlegg produserer smolt på ca. 100–150 gram til en kostnad av ca. Kr 18,- til Kr 23,- per stykk, høyest pris for største vektklasser (se tabell 1). Postsmolt søkes i dag fremskaffet fra moderne store RAS anlegg på land, ofte med størrelser fra ca. 300 gram og mer. Dagens «større laksesmolt» > 250 gram utgjør 102 million stykk av totale 423 million produsert i Norge jf. Fiskehelserapporten 25.

Slik RAS postsmolt har i 2026 en markedspris der hver 100 gram vekt er prissatt til ca. Kr 10,00, samt at der er en «livkostnad» på hhv. Kr 8,00 og vaksinekostnad ca. Kr 5,- pr. fisk. Dersom slik prismekanisme er dominerende, får vi da følgende smolt kostnader. De mest komplekse vaksineringsalternativene vil ha noe høyere kost enn her vist.

Disse oppgitte kostnadene er nok mest rettet mot markedspris ved salg av RAS postsmolt, denne artikkelen skisserer lenger nedenfor hva selve produksjonskostnaden uten finans kan være.

Innledning

Les også

Senstad advarer mot dyre designfeil i landbaserte lakseanlegg

I dag er der ca. 10 ulike konsepter for flytende anlegg som benyttes for både sjøbasert postsmolt produksjon samt full utvekst til slaktestørrelse. Det antas at ca. 25 stk. enheter driftes i dag og nylig har vi hørt om oppdrettere som har bestilt flere slike enheter. Mulig vil der innen kort tid være ca. 35 stk. i drift. Grieg Seafood AS, Lets Sea AS og MOWI AS er blant flere selskaper som aktivt har gått ut og beskrevet sin aktivitet på dette feltet. Ingen har dog gått ut med produktivitet og driftsøkonomiske resultater av slik postsmolt-produksjon, ei heller konkret dokumentert hvilke effekter slik strategi kan ha for økonomisk utfall av slaktefisk. Dog har Lets Sea AS rapportert om sine erfaringer der normal smolt er blitt fremfôret til slaktevekt i deres flytende lukkede anlegg på Helgeland.

Ingen teknologiprodusenter av konseptet «flytende lukket anlegg» har publisert økonomiske og produksjonsrelaterte erfaringen knyttet til produksjon av postsmolt-størrelser fra slike konsepter.

Ovum AS postsmolt-erfaringer

Ovum AS har i samarbeid med både Norsk Edelfisk AS og Phrophylaxia AS i Romsdalsfjorden driftet frem flere postsmolt-generasjoner gjennom sitt «Egget»-konsept under kommersielle forhold fra 2022 opp til i dag.

Kostnader som lønn, fõr, oksygen, elektrisitet, slepebåt, dykkere, tekniske bistand og investeringer/avskrivninger bak deres konsept ligger bak de fremviste resultatene som her vises. Vi har ikke gjort noe forsøk på å fremstille disse anskaffelsene med bedre økonomiske størrelse enn det som forventes at andre også vil kunne klare, med andre ord de rene driftsøkonomiske varer og tjenester som her vises til er nødvendige og høyst aktuelle for hele næringen.

I analysen er der og innbakt dobbel skiftordning hver dag under Post-smolt produksjonen. Vi har dog gjort det for å vise robusthet bak resultatene. Vi har tillagt oksygenbehovet til smolt som vokser fra 100 gram opp til 1 kg ved et forbruk på 4–5 mg O₂ per kg fisk per minutt. Dette er nok noe i overkant av faktisk forbruk, men en vil alltid ha en oksygenrik vannsøyle i lukkede flytende enheter som også vil bli del av den kontinuerlige avløpsstrømmen. Følgelig vil en ha et økonomisk «oksygenforbruk» som er større enn det reelle forbruket til fisken til enhver tid. Alt avløpsvann er filtrert og organisk materiale er presset ut. Kostnaden av dette samt for transport av slikt avfall er også hensyntatt.

Full nedvask, desinfisering av Egget ved hvert innsett av smolt, samt en teknisk forsikringspremie som dekker teknisk driftsuhell, er inkludert. Leie og drift av vaskeroboter samt oksygen fra tankanlegg er hensyntatt.

Betydelige kostnader knyttet til leie av lekter/kranfartøy er bakt inn som oppstartskostnaden av Egget installasjon på sjølokaliteten, denne installasjonskostnaden er fordelt på de tre postsmolt-generasjonene første året Egget er i drift som her er vist. Analysen har også inkludert middels lokasjonsfartøy og betonglekter, der deres drift- og avskrivningskostnader er tillagt postsmolt-produksjonen.

Driftsformen av Egget, som her er vist til, er innsett av 150 gram normal smolt om våren på Vestlandet, 1. april, og der vanninntaket er fra dypere vannlag og har ca. 8,5 grader i snitt gjennom året. Ingen avlusing er nødvendig. Vi har basert alle tall på faktiske reelle svinn, fôrfaktorer og tilvekst med alle faste og variable kostnader erfart av Ovum AS gjennom fire år. De dokumenterte produksjonskostnader fra innsett og opp til ca. 1 kg størrelse er høyst reelle og mulig å etablere i morgendagens oppdrett. Der er ingen ting som skulle tilsi at dette ikke er mulig. Ovum AS har over fire år vist til produksjonsforbedringer, data som her er belyst er gjennomsnittlige data fra flere generasjoner.

• Vi viser her detaljert produksjon og kostnadsoppbygging av 1 kg postsmolt fra Egget
• Dette kostnadsnivået er sammenliknet med alternativt der en kjøper inn 1 kg postsmolt fra RAS-anlegg
• Og alternativt drifter vanlig sjøanlegg i åpne nøter der en følger kostnads­utviklingen av normal smolt som vokser fra 150 gram opp til samme størrelse 1 kg

Disse tre strategiene danner diskusjonen rundt denne analysen.

Produksjon og økonomiresultater

Oppdretter kan på ulike tidspunkt overføre ulike antall og postsmolt-vekter fra flytende lukkede anlegg over til tradisjonelle åpne merd drift.

Et velfungerende lukket anlegg med driftstekniske egenskaper muliggjør at ukjente og tilnærmet uoppnåelige biologisk fotavtrykk kommer til uttrykk i form av;

a. svært høy tilvekst under alle vektintervall frem til 1 kg størrelse, som er fraværende i dagens oppdrett

b. med en motstandsevne/barriere mot vanlige smitte/lidelser- resulterer i ekstreme høye overlevelser

c. de illustrerte Egget generasjonsstørrelser på 500 000 og 800 000 fisk som her er vist til er høyere enn hva Ovum AS har hatt i sitt pilot-Egg, de er her eskalert til kommersiell større der dimensjonen av et 20 000 m³ Egget søkes tatt i bruk, som er benyttet som plattform for denne analysen

d. de siste to store landbaserte anleggene i Norge, Andfjord Salmon AS og Salmon Evolution AS har enda større tankstørrelser på land der tilsvarende store kommersiell smoltgenerasjoner er satt inn. Disse viser til nøyaktig samme gode overlevelse og tilvekst opp til ca. 1 kg størrelser som Ovum AS har erfart, noe som understøtter at våre estimater for driften av større kommersielle størrelser av Egget er oppnåelig

Kommentar

Det er en full oksygenert vannsøyle hele tiden, samt bortfall av agens og driftsforstyrrelser, som skaper svært stabile vekstforhold som er medvirkende til disse Black Svans resultatene;

Resultatene indikerer en kostnadsunngåelse, les spart kostnad per 1 kg postsmolt fra Egget på hhv. Kr 26,- opp til Kr 32,- per fisk sammenliknet mot dagens RAS Postsmolt strategi. Ved slakting utgjør dette hele Kr6,00 opp til kr 7,00 per kg sløyd i kasse. Normal smolten sammenliknet mor RAS postsmolt viser til en besparelse på Kr 4,00 per kg sløyd. Ingen andre enkelt bidrag i næringen er i nærheten av slik margin- og produktivitetsforbedring.

Økonomisk fordel ved kostbare postsmolt fra RAS anlegg kommer først til uttrykk dersom dens tilveksthastighet og overlevelse utkonkurrerer disse 3 nevnte alternativene og parallelt har så å si fravær av lakselus.

Næringen bruker i dag åpne merder i laksens kritiske første faser som avkorter og demper dens latente iboende motstandsevne. Derimot vil fremavlet latent gode skjulte vekstegenskaper som nettopp i kombinasjon med en «beskyttet» farming plattform resulterer i svært gunstige enhetskostnader av alle ulike postsmolt-størrelser fra Egget.

Maksimal tetthet når postsmolten er 1 kg i Egget under våre estimater er nøkterne og skisserer to nivåer,

• nøktern 25 kg/m³
• moderat maksimum 40 kg/m³

Disse er en brøkdel av hva som benyttes under RAS produksjon av postsmolt. De nevnte kostnadsbesparelser per kg sløyd refereres til nevnte 2 ulike tettheter.

Skisse av produksjonsstrategier for postsmolt

Vi viser her til strategi der vanlig åpne nøter mottar 150 grams smolt og produserer denne opp til 1 kg mellomstørrelse med normale produksjonskostnader. Alternativt bestilles 1 kg RAS postsmolt fra landanlegg, og tredje sammenlikning er normal smolt 150 gram settes direkte ut i lukket flytende enhet, alle 3x generasjoner på «lik» lokasjon med tilgang til fartøy, flåte og stab (se figur 1). Videre viser figuren at når 1 kg postsmolt vekt er oppnådd driftes deretter alle generasjonene i åpne merder på Vestlandet og fôres opp til 5 kg levende vekt før slakting.

Antall postsmolt generasjoner og mengde fisk per generasjon per år

Figur 2 viser en nøktern og moderat biomassetetthet i Egget når fisken er 1 kg, hhv. 25 og 40 kg/m³. Dersom ny normal smolt er tilgjengelig for Egget, vil en kunne klare opp til 3x separate generasjoner per år der postsmolt er opptil 1 kg.

I konvensjonelle åpne merder klarer en kun 2x stk. generasjoner på 1 kg størrelse per år.

Disse driftsparameterne er også vist i tabell 3 under.

Vekstforløp erfart hos Norsk Edelfisk AS

Vekstforløp av normal smolt frem til 1 kg postsmolt i lukket anlegg er sammenliknet med kjent tilvekst av samme smolt innsatt i konvensjonelt merdanlegg. Ovum AS har ofte erfart at daglig tilvekst i Egget er hele + 50 % større per dag helt frem til 1 kg størrelse, dette forløpet er vist her, men en har her i denne artikkelen nøkternt tonet denne mertilveksten ned til kun 30 % forbedring- se figur 3.

RAS-postsmolten er her ikke vist, da den kjøpes inn fra landanlegg og settes direkte ut i merder. Alle vekter er ved slutten av respektive uke.

En detaljert vekstprofil frem til 1 kg i Egget og åpne merder er vist i tabell 2, snittvekter er ved utgangen av hver uke.

Tabell 2: Ukevis tilvekst av postsmolt.

Erfaringsbaserte data for tilvekst og overlevelse i lukket flytende anlegg

Tabell 3 viser svinn, tilvekst og biomasse utviklingen frem til 1 kg størrelse for normal smolt med 150 gram inn i Egget med hhv. 500 000 stk. og 800 000 stk. smolt. Dette er sammenliknet med samme normal smolt størrelse innsett i konvensjonelt sjøanlegg og mot RAS postsmolt frem til 1 kg i landanlegget, deretter satt ut i konvensjonelt sjøanlegg.

• RAS-postsmolten er her vist med 5 % svinn fra rogn til postsmolt (1 kg) under sin 18 ukers landbasert produksjonstid i RAS anlegg med 13 grader Celsius
• Normalsmolten vil frem til 1 kg størrelse ha en produksjonstid i vanlig sjøanlegg på ca. 23 uker og med 8 % svinn, inkludert 1x mekanisk avlusing
• I Egget har vi satt svinn til 2 % og produksjonstid på 16 uker med dypvannsinntak.

Tabell 3: Generasjonsstrategier bak denne analysen.

Risikokommentar

Enhver ny driftsform bør identifisere reelle risikomomenter. Vi viser i tabell 4 situasjonen der normal smolt innsatt i Egget eventuelt ikke evner å vise til en mer-tilvekst ut over standard veksttabell angitt som «100% growth». Dette resulterer i 20 ukers generasjonstid fremfor dokumenterte 16 uker. Faktiske erfaring hos Ovum AS er kun 14 uker, se tabell 2. Nederste rad i tabell 4 viser aktuelle tettheter for fisk på 1 kg størrelse for de ulike strategiene.

Tabell 4: Produksjonstid, tetthet, overlevelse og erfaringsbasert fôrfaktorer.

Biologisk fôrfaktor for produksjon i Egget er erfart til 0,86, for 1 kg produksjon i åpne merder har vi satt faktor på 1,15 og vi antar at i RAS anlegg er fôrutnyttelsen noe bedre på ca. 1,05.

Kostnad av 1 kg postsmolt fra ulike strategier

RAS-strategien har ingen smolt kostnad oppgitt, da dens produksjon er basert på rogninnlegg i RAS anlegget.

Resultater viser at lav og moderat antall postsmolt fremskaffet i lukket flytende anlegg har en enhetskostnad ved overføring til full utvekst i åpne nøter på hhv. Kr 49.- og Kr 55,- per 1 kg fisk inkludert avskrivningskost. RAS-postsmolten har en markedspris eksklusiv finans på ca. Kr 81,- per 1 kg størrelse, jf. tabell 1. Mellomstadiet på 1 kg i et konvensjonelt sjøanlegg Vestlandet er estimert til å koste ca. Kr 63,-.

Tillegges en finans kostnad på 6 % av investeringsgrunnlaget bak de ulike anskaffelsesmulighetene må en legge til verdi på ca. Kr 5,00 opp til Kr 18,00 pr. 1 kg fiskestørrelse. RAS-strategien får her tillagt en kostnad på Kr 18,00 noe som er basert på grunnlagsinvesteringen på Kr 300,- pr. kg postsmolt produksjonskapasitet til et moderne RAS anlegg. Et 6 000 MT postsmolt RAS anlegg med capex Kr 300,-pr. kg er her representert med en investering på ca. 1 800 mill. kr.

Med finans, levert åpne nøter for videre full utvekst vise tabell 5 til en startkostnad på hhv. Kr 55 og opp til Kr 100,- per 1 kg postsmolt størrelse.

 Vi erfarer at 1 kg RAS postsmolt i dagens næring er prissatt noe høyere enn dette.

Tabell 5: Beholdningsverdi og kostnadsoppbygging av 1 kg postsmolt.

 Enhetskostnad av 1 kg postsmolt-stadium, med og uten finans kostnad, med erfart vekstegenskaper er vist i figur 4.

Hvilken effekt vil disse ulike kostnadsnivåene kunne ha for 5,50 kg fisk levende som slaktes?

Vi gjør her en enkel betraktning at disse postsmoltene etter 1 kg størrelsen har lik tilvekst frem til 550 kg levende (4,51 kg sløyd) og alle fire strategiene hver har akkumulert 10 % svinn fra 1-5,5 kg vekstintervall. Da får en følgende estimater på kostnadsunngåelser unntatt finanskostnad pr. kg laks sløyd i kasse, tabell 6.

Tabell 6: Kostnadsunngåelse ved ulike postsmolt-strategier.

Tabell 6 viser at for slaktet fisk der postsmolt-innsett kommer fra flytende lukket anlegg har hele Kr 26,- opp til Kr 32,- lavere beholdningsverdi sløyd i kasse per fisk enn fra RAS strategien. Åpen merd produksjonsplattform viser her også til en kostnadsforbedring per slaktet fisk på ca. kr 18/fisk eller Kr 4,00 pr. kg sløyd.

10 % svinn i vektintervallet fra 1kg opp til 5,5 kg er i tråd med hva Grieg Seafood Rogaland rapporterer for sin store postsmoltstrategi som resulterer i et årlig 30 000 MT volum. Argumentet her i vår analyse kan være at normalsmolten sjøsatt direkte ut i åpne merder kan muligens ha et noe høyere svinn fra den er 1 kg størrelse, men vi har allerede hensyntatt 7 % svinn opp til 1 kg vekststørrelse, jf. tabell 4. Da blir de nevnte besparelser på Kr 4,00/kg sløyd noe lavere- dette er forhold som hver oppdretter må vurdere. Vått utgangspunkt her er at denne postsmolt-strategien er her tillagt 17 % samlet svinn frem til slakting- noe som er gjennomsnittet for regionen.

I sløyd tilstand per kg vil en da kunne ha en delta kostnad på hhv. Kr 6,00 opp til Kr 7,00 for lukket anlegg og ca. Kr 4,00/kg sløyd sett opp mot RAS alternativet dersom alle har lik vekstrate og 10 % svinn fra 1 kg størrelsen og rem til slaktetidspunktet.

Dersom de mest komplekse vaksinene benyttes forventes det at delta kostnader vil øke noe. Der er alt for få publiserte data som har sammenliknet tilvekst og oppdrettsøkonomiske fremstillinger for slaktet laks i åpne nøter basert på ulike postsmolt opphav. Inntil så er publisert har vi her valgt å likebehandle alle tre smolt strategiene hva angår svinn, slaktekvalitet og tilvekst i intervallet 1-5,5 kg. Vi ser også her bort ifra argument om at i lukket flytende anlegg er der normalt fravær av smoltifiseringsproblematikk jf. diskusjoner om RAS Postsmolt utfordringer og nylig igangsatte NOFIMA prosjekter som søkes kartlegging av ulike postsmolt-kvaliteter.

Årlig kostnadsforbedring og samlet biomasse og margin potensial

I tabell 7 under viser vi hvilken samlet effekt de viste kostnadsbesparelsene årlig vil representere dersom postsmolt-produksjonen i Egget kan gjennomføres 3x ganger per år hver med hhv. 500 000 og 800 000 individer. Med svinn frem til 1 kg størrelse og ytterligere de skisserte 10 % frem til 5 kg vil 800 000 smolt alternativet bidra med 9 546 MT sløyd biomasse og 500 000 alternativt med 5 966 MT, rad 7. De reduserte kostnadene per Postsmolt vil da kunne utgjøre en tilleggsmargin på hhv. 67,7 mill. Kr og 34,4 mill. Kr per år sett opp mot dagens RAS postsmolt kostnad. Det tar 3,2 år og 6,4 år for at full capex (flytende enhet, flåte og fartøy) er nedbetalt, nederste linje i tabell 7 venstre del.

Derimot hvis en hensyntar finanskostnadene per postsmoltstrategi blir pay-back-tiden kraftig redusert til hhv. 2,3 år og 4,8 år, nederste linje i tabell 7 høyre del.

Det presiseres her at alle kostnadene bak Eggets 1 kg postsmolt-produksjon er reelle gjennomsnittsdata henter fra Ovum AS gjennom fire år, og dette er vurdert opp mot tilgjengelig markedspris svarende til ca. Kr 100 per 1 kg RAS-postsmolt der capex grunnlaget er Kr 300,- per kg produksjonskapasitet. Oppdrettere må selv justere investeringsposisjoner med finansbelastning og finne sine lokale kostnadsposisjoner.

Pay-back ratio for ulike postsmolt strategier

I tabell 7 viser vi til generasjonsinnsett på 500 000 og 800 000 smolt i Egget, antall overlevende ved 1 kg og gjentar dette 3x ganger per kalenderår. Da fremkommer 2,1 mill. fisk frem til slakting og lavest antall på 1,3 mill. slaktefisk. Hvis disse slaktes 5,50 kg levende gir dette sløyd biomasse på 9 500 MT og 6 000 MT. De nevnte besparelser per kg gjengitt ovenfor vil da kunne resultere i en årlig margin på hhv. 68 mill. Kr og 34 mill. Kr uten finans. Hensyntar en finanskostnad blir verdien bedret til 95 mill. Kr og 46 mill. kr.

Hele capex bak stor kommersiell Egget, flåte og fartøy kan da kunne nedbetales over tre år med ambisiøst smoltantall per generasjon eller ca. 5–6 år med moderate populasjoner. 

Tabell 7: Pay-back ratio for Egget-strategi vs. RAS

Argument for ikke å ta i bruk MTB tillatelser for sjøbasert postsmolt produksjon

En hører stadig vekk at oppdrettere vegrer seg for å ta i bruk eksisterende MTB for sjøbasert postsmoltproduksjon for derved å lande på en RAS strategi eller å foreløpig avvente en beslutning. Argumentet er at en taper matfiskvolum, omsetning og margin. I tabell 8 under vises hvorfor en slik beslutning i mange situasjoner er feil.

Black Swan No 2

I tabell 8 under, andre rad, vises de to gjennomsnittlige årlige stående biomasser av postsmolt i Egget dersom generasjonen er 500 000 (280 MT) eller 800 000 (450 MT) stk. smolt. En MTB på Vestlandet uten rødt lys nedtrekk er på 780 MT. Denne flytende postsmolt biomassen reduserer matfisk produksjonen av en standard MTB med hhv. 36 % og 58 %. Gjennomsnittlig årlig slaktet WFE produksjon av 1x MTB er ca. 1 325 MT. Dersom oppdretter kan erfare en driftsmargin på Kr 10,- pr. kg sløyd representerer slaktevolum bortfallet en tapt margin årlig ved driften av 1x Egget på hhv. ca. 4 mill. Kr opp til 6 mill. kr.

I tabell 7 over skisserte vi at samme Egget årlig kunne bidra med en kostnadsbesparelse på hhv. 68 mill. Kr og 34 mill. kr. Fratrekkes full utvekst margin er der netto i favør av Egget som Postsmolt plattform årlig en margin på hhv 61 og 30 mill. kr.

Justert for slikt reelt årlig bortfall av matfisk margin medgår der 3,6 og 7,2 års drift inntil full pay-back av både Egget, fartøy og flåte er etablert.

Kun 2,5 – 5,2 år dersom finanskostnad tillegges.

Tabell 8: Argumenter mot bruk av sjøbasert MTB for å produsere postsmolt.

Finanskostnads-betraktning dersom en velger å anskaffe MTB for sjøbasert postsmolt-produksjon

Figur 9 under viser at ved kun 100 % vekst jf. tabell opp til 1 kg okkuperer lukket flytende drift ca. 39 % av biomassen til en vanlig 1x MTB med matfisk produksjon i åpne nøter per år. Det medgår også 39 % av et år for å fremskaffe hver generasjon ut fra Egget. Kombinering av disse ratio er at oppdretter taper 15 % (39 % x 39 %) av en full vanlig MTB-ÅR per generasjon fra Egget. Dersom en slik MTB har en auksjonspris på ca. 200 mill. Kr og en tillegget 6 % finanskostnad av dette svarer det til en ekstra finans kostnad per postsmolt på Kr 2,30.

Oppdretter belaster ikke sine produksjonskostnader med avskrivninger av disse Kr 200 mill. per MTB verken ved årsresultatrapportering ei heller ved strategiske beslutningsprosesser. Vi argumenter her for at da burde en heller ikke ta avskrivningskostnaden for bruken av 0,15 MTB-år for nevnte postsmolt produksjon, men finanskost betraktningen er her vist.

Denne marginale finanskostnaden sett sammen med tapt matfisk margin på hhv. 6,3 og 3,9 mill. Kr er nok for mange en ukjent Black Swan faktor.

MTB-produktivitet

Senstad beskriver mer detaljert omkring MTB-år i siste magasinutgave av Norsk Fiskeoppdrett (ute nå mai 2026) samt på www.kyst.no også senere i mai.

Det presiseres her at med tre innsett årlig i Egget kan maksimalt gi en biomasse på ca. 3 x 784 000 postsmolt a 1 kg => ca. 2116 MT. Dette er slutt biomasse resultatet. Ser en på stående biomasse og tid i Egget for hver av disse generasjonene får en; i et helt år okkuperer Egget tre ganger i snitt en stående ukes biomasse på 307 MT (39 % av en stk. MTB), se figur over, og hver generasjon varer kun 39 % (20 uker når tilveksten er kun 100 % growth) av et år. Hver generasjon utgjør da 15 % (39 % av 39 %) av en normal MTB driftet i 52 uker (MTB-ÅR), tre slike generasjoner krever da ca. ½ vanlig MTB-ÅR (45 %). Vi nedjusterer denne produktiviteten noe ned ,da der alltid vil være brakklegging/nedvask og opphold mellom generasjonsinnsett. Fratrekkes 25 % av skisserte 2 116 MT vil en allikevel nærme seg 1 500 MT på en halv MTB-ÅR-størrelse noe som er nær 3 000 MT for en stykk full utnyttet MTB-okkupasjon. En vanlig MTB gir årlig et slaktevolum på ca. 1 325 MT.

Kommentar: Bruk av ½ MTB per år for 3 stykk postsmolt generasjoner gir tapt matfiskvolum med tapt margin på ca. 4–6 mill. Kr årlig, men dens faktiske produktivitet av 1 kg fisk er det dobbelte (3 000 MT) av vanlig sjøbasert MTB bruk for full utvekst produksjon.

Avslutning

Formålet med denne presentasjonen er å vise til;

Black Swan No 1- de store årlige besparelsene latent hos sjøbasert postsmolt-produksjon

Black Swan No 2 – de relativt ubetydelige margin tap årlig ved bortfall av matfisk volum dersom MTB benyttes til postsmolt produksjon

Skulle andre flytende konsepter være like gode til å fremskaffe postsmolt-ytelser som her vist, antar vi at liknende produksjons- og økonomiske størrelser er innen rekkevidde. Det er essensielt å ha tilgang til algoritmer som håndterer de ulike komplekse elementene på en korrekt måte, samt å beherske håndteringen av verdien og tap av slaktefisk fra en sjøbasert MTB tillatelse slik at dette kan gi motivasjon for sjøbasert postsmolt produksjon.

Dagens RAS-strategi vil helt sikkert være løsningen for noen oppdrettere, andre vil kunne utnytte sin eksisterende sjøbaserte strategi med dagens produksjonsstab og med dagens allerede anskaffede MTB tillatelser. Det er et faktum at investering, avskrivning, finans og driftskostnadene ved dagens RAS strategi resulterer i svært kostbare postsmolt. Ingen vil investere opp til 2 milliarder kroner uten årlig å forvente en avkastning. Om denne investerte størrelsen en 50 % bank-/obligasjons- lån og 50 % er innskutt, vil begge deler forvente å gi årlig avkastning.

Erfaringene fra Ovum AS er at implementeringen av flytende lukket enhet til sjøanlegg utgjør en sterk motivasjonsfaktor for både fiskehelse ansvarlige, produksjonsstab og for produksjonsplanleggere. I tillegg representerer slik postsmolt-strategi en fullstendig ny plattform der en evner å kombinere velutprøvd teknikk med dokumenterte kostnadsprofiler.

Av rent capex-messige grunner har jo oppdretter allerede i dag nevnte fartøy og flåte på lokasjonen, men uansett type produksjon, matfisk eller postsmolt, må alltid biomasser som fremskaffes bære drift og avskrivningskostnader av benyttet infrastrukturer.

Ovum AS vil også hevde at drift av ett Egg gir en trygg og fleksibel produksjon- den kan benyttes som en del av et sjøanlegg der postsmolten etterpå overføres direkte til lokasjonens åpne merder hvor der de første 18–20 ukene kun driftes en lukket enhet. Slik drift unngår en bruk av smolt nøter. Alternativt kan en etablere en egen lokasjon kun med Egget enhet(er) som da virker som et satellitt-anlegg der dens postsmolt overføres til brønnbåt før levering til ulike lokasjoner i nærområdet. De estimerte kostnadene av lukket flytende postsmolt-produksjon vil ved eksternt salg være en attraktiv marginbuffer for den som inntar slik strategi. Mulighet der flere oppdrettere etablerer samdrift for slik postsmolt produksjon gjennom leasing og eller direkte kjøp gir også interessante muligheter.

Der vil alltid være situasjoner der uheldige miljøforhold, tilstedeværelse av alger, maneter, PD, lakselus m.v. vil negativt påvirke enhver produksjon, også i situasjoner ved flytende lukket anlegg. Selv sub-optimal smolt kvalitet vil alltid representere driftsforstyrrelser også for lukket flytende anlegg. Det er dog erfart og en har en forhåpning om at frekvens og alvorlighetsgrad vil bli redusert ved bruk av dypvannsinntak. En utvidet analyse der ulike lokale risikoforhold med kostnadsbaser legges til grunn vil kunne belyse lokale potensial. Da vil aktuelle mellomstørrelser som 400, 600 og 800 gram og tilhørende kostnader kunne fremvises.

Vi oppfordrer oppdrettere gjennom denne presentasjonen til å innta en faglig og reell beslutningsprosess bak morgendagens muligheter. Vi hevder her at et velutprøvd og sertifisert postsmolt konsept med dokumenterte ytelser fortjener en plass i morgendagens oppdrett.