Mener gebyret på 20 millioner er rett

Det går frem av NVEs merknader til Energidepartementet, som nå behandler selskapets klage på gebyret.

Gjølanger Settefisk ble i desember 2024 ilagt overtredelsesgebyret for å ha tappet Tyssedalsvatnet under grensen som følger av konsesjonsfritaket. Gebyret er det største som NVE har utferdiget. Settefiskselskapet har blant annet anført at gebyret bryter med prinsippet om likebehandling, er uforholdsmessig og bygger på saksbehandlingsfeil. NVE avviser i sitt brev samtlige hovedinnvendinger.

Les også

20 millioner i gebyr til Gjølanger Settefisk

– Ikke sammenlignbar

Gjølanger Settefisk har sammenlignet sin sak med en sak der Namsos kommune ble ilagt et gebyr på én million kroner. NVE mener sakene er vesentlig forskjellige.

Mens kommunen ifølge direktoratet ikke hadde noen økonomisk gevinst og opptrådte uaktsomt, mener NVE at Gjølanger Settefisk handlet forsettlig, noe de anser som «særlig grovt» og de mener Gjølanger oppnådde en betydelig økonomisk fordel.

NVE har beregnet verdien av biomassen som ble produsert ved hjelp av det ulovlige vannuttaket, til 22,7 millioner kroner. Den estimerte nettofortjenesten er satt til 16,5 millioner kroner. Beregningen bygger på om lag 1,03 millioner fisk og en verdi på 22,13 kroner per individ.

Direktoratet viser også til tidligere rettsavgjørelser der det er lagt til grunn at et overtredelsesgebyr bør være høyere enn fortjenesten som er oppnådd gjennom lovbruddet. På denne bakgrunnen mener NVE at et gebyr på 20 millioner kroner både er forholdsmessig og på nivå med andre saker mot settefiskaktører.

Mener selskapet blander sammen tre saker

I sitt brev skriver NVE at Gjølanger Settefisk i sitt supplement til klagen blander sammen tre ulike saker som har vært gjenstand for behandling i NVE. NVE mener det også inneholder «en uriktig gjengivelse av faktum».

De tre sakene er altså selve overtredelsesgebyret for den ulovlige nedtappingen, en søknad om tillatelse til å fravike den vanlige reguleringen av Tyssedalsvatnet og en midlertidig tillatelse til vannuttak i forbindelse med bruk av brønnbåt

– Gjølanger Settefisk sin søknad om tillatelse til å fravike tilvant regulering i Tyssedalsvannet var mangelfull. Søknaden ble sendt inn 17 dager etter at vannstanden gikk under tilvant regulering, og søknaden ble senere trukket av selskapet etter at det kom nedbør. Denne søknaden er dermed aldri blitt ferdigbehandlet av NVE, og det er ikke truffet noe formelt vedtak som er gjenstand for klage, skriver de.

NVE avviser samtidig selskapets argument om at det må legges til grunn at søknaden ville blitt innvilget. Direktoratet understreker at et selskap ikke kan forskuttere en tillatelse og sette i gang et tiltak før myndighetene har behandlet søknaden.

Når det gjelder vannuttak til brønnbåt, påpeker NVE at Gjølanger Settefisk faktisk fikk en midlertidig tillatelse. Selskapet klaget imidlertid på vilkårene. Denne klagen behandles som en egen sak i Energidepartementet.

Avviser saksbehandlingsfeil

Gjølanger Settefisk har også hevdet at NVE ikke i tilstrekkelig grad vurderte hvilken betydning vannføringen hadde for allmenne interesser i vassdraget.

NVE svarer at selskapet ikke har dokumentert påstandene om konsekvensene for vannføringen nedstrøms Tyssedalsvatnet. Direktoratet mener derfor at det ikke foreligger noen saksbehandlingsfeil som kan gjøre gebyrvedtaket ugyldig.

Konklusjonen fra NVE er at gebyret på 20 millioner kroner bør opprettholdes. Den endelige avgjørelsen i klagesaken skal tas av Energidepartementet.

– Ville blitt innvilget

Gjølanger Settefisk beskriver at de søkte om tillatelse til nedtappingen av Tyssedalsvatnet, men trakk søknaden tilbake da vannstanden var over -150 cm og stigende.

– Ettersom det kun var fare for ubetydelige konsekvenser, ville søknaden høyst sannsynlig blitt innvilget. Etter selskapets oppfatning er det ingen oppståtte skadevirkninger og lite å bebreide Gjølanger Settefisk AS. Uttalelser i forarbeidene til vannressursloven § 8 tilsier at Gjølanger Settefisk AS ikke kan ilegges overtredelsesgebyr grunnet straffrihetsgrunner, heter det.

Selskapets ledelse skriver videre at de mener sannsynligheten for endelig vedtak og ileggelse av gebyr er under 50 %, og at det er vanskelig å kvantifisere hvilket gebyr som eventuelt vil bli endelig rettslig vedtatt.

Kan gå mot konkurs

For selskapet vil en opprettholdelse av gebyret være katastrofal.

I regnskapet for 2025 som nylig er avlagt skriver de at de ikke har gjort avsetninger til gebyr på 20 millioner kroner før saken er videre behandlet i departementet. Derimot har de avsatt 1 million til forventede kostnader til videre klagebehandling.

– Gebyret er svært stort tatt i betraktning selskapets begrensede finansielle stilling som en av de minste settefiskprodusentene i Norge. Dersom vedtaket blir stående, vil selskapet være under risiko for konkursbehandling. Selskapets egenkapital vil bli betydelig negativ, og kortsiktig gjeld vil overstige selskapets evne til å betale et gebyr i denne størrelsesorden, skriver de.

– Vedtaket vil ikke medføre betalingsforpliktelse før det er endelig behandlet i departementet og eventuelt i domstolene, legger de til.

 De påpeker at størrelsen på gebyret er betydelig større sammenlignet med hva andre aktører med milliardoverskudd har blitt ilagt tidligere.

LandbasedAQ har bedt daglig leder av Gjøanger Settefisk, Svein Åge Tresnes Holstad, om en kommentar, og oppdaterer saken ved svar.