Lars Rohold, salgssjef landbasert i Akva group under Tekset-konferansen i Trondheim. Foto: Ole Andreas Drønen
Lars Rohold, salgssjef landbasert i Akva group under Tekset-konferansen i Trondheim. Foto: Ole Andreas Drønen

- Økt resirkuleringsgrad kan gi bedre kontroll i anlegg

Økt interesse og produksjon av postsmolt på land har ført til et økende behov for teknologi som bidrar til ytterligere vannbesparelse.

Publisert Sist oppdatert

Danske Lars Rohold fra AKVA group snakket under Tekset-konferansen i Trondheim om hvor høy resirkuleringsgrad i RAS som er lønnsomt.

Rohold sier til Kyst.no at oppdretterne ønsker å optimere driften av anleggene sine ved å øke produksjon, uten å øke vannforbruket tilsvarende og samtidig møte krav til utslipp. Dette mener han de kan gjøre ved å velge RAS-teknologien deres.

Les også: Klare utfordringer med intensiv settefiskproduksjon

Redusere behovet for vann

AKVA group har lenge levert teknologi til å redusere vannforbruk i lakseoppdrett. Med den nyeste teknologien deres «Zero Water Concept» (ZWC) sier Rohold at oppdretterne kan redusere behovet for nytt vann ytterligere fra 300-500 liter pr. kg fôr til 40- 50 liter per kg fôr.

- Dette gjør at man kan gå fra en resirkuleringsgrad fra 99 % til 99,9 %. Dette muliggjøres ved å legge til noen rensetrinn som bidrar til å redusere organisk materiale i vannsøylen, samt reduksjon av nitrat og metaller som fosfor, forklarer han.

Postsmoltanlegget til Tytlandsvik Aqua der Akva group-teknologien har blitt tatt i bruk. Foto: Akva group
Postsmoltanlegget til Tytlandsvik Aqua der Akva group-teknologien har blitt tatt i bruk. Foto: Akva group

Uten å benytte disse ytterligere rensetrinnene vil begrensningen i RAS-anlegg ifølge Rohold ligge på et minimum forbruk av nytt vann på ca. 350 liter pr. kg fôr.

- Overholdes ikke denne grensen vil nitrat akkumuleres i anlegget og påvirke fisken negativt. For å flytte denne minimumsgrensen har AKVA group utviklet denne teknologien som gjør at man kan produsere mer fisk, men uten å måtte øke vannforbruket tilsvarende, påpeker han.

Videre mener han disse rensetrinnene gir en økt sikkerhet når det kommer til perioder hvor vanntilgangen er redusert, som i perioder med svært lite nedbør som man blant annet opplevde sist i Rogaland i 2021.

Positiv følgeeffekt

Mindre vann inn i anlegget betyr også at det er mindre inntaksvann som skal behandles mot bakterier og virus og en økt mulighet for en enda bedre kontroll på oppdrettsmiljøet. I tillegg poengterer dansken at redusert behov for nytt vann bidrar til reduserte kostnader knyttet til behandling av inntaksvann, og dette vil også være gjeldende i de prosjekter for de som ønsker å benytte membranfiltrering av inntaksvannet.

- Videre vil en reduksjon i behovet for nytt vann ha en positiv følgeeffekt som redusert utslipp fra anlegget. Dette medfører at man har muligheten til å produsere mer innenfor gjeldende utslippskrav eller at man får en større trygghet på at man til enhver tid å stå på mål for de krav som er satt til produksjonen, påpeker han avslutningsvis.