Eksempel på håndtering av slam fra lukkede og semilukkede oppdrettsanlegg, fra oppsamling i merdene til avvanning på flåte og transport til lokalt tørkeanlegg på land.

- Slamhåndtering blir syretesten på fremtidens lukkede oppdrett

Når norske oppdrettsselskaper nå satser tungt på lukkede og semilukkede anlegg på sjø, flyttes utslippet fra sjø til land. – Det stiller nye krav til håndtering, kostnader og logistikk og åpner for nye løsninger, mener Steinar Wasmuth, daglig leder i Bioretur.

Av Redaksjon Kyst redaksjonen
Publisert Sist oppdatert

De største aktørene i norsk oppdrett, blant dem SalMar, Lerøy og Mowi, investerer nå betydelig i lukkede anlegg på sjø. 

– Samtidig som dette gir muligheter for fortsatt volumvekst markerer det også et tydelig teknologisk skifte, der kontroll på utslipp, bedre fiskevelferd og lavere miljøpåvirkning står i sentrum, forteller Wasmuth til Kyst.no/LandbasedAQ.

Et teknologisk skifte i havbruksnæringen

Med denne utviklingen følger det ifølge ham en ny utfordring, nemlig at det skapes en forventning blant naturvernere og lokalbefolkning om at også slam blir samlet opp behandlet og fraktet på en trygg, økonomisk og bærekraftig måte. 

Steinar Wasmuth er administrerende direktør i Bioretur.

– Det som tidligere ble sluppet i sjøen, skal nå håndteres på land. Dette er ikke nødvendigvis det som faktisk kommer til å skje, ettersom det nye regelverket kun åpner for muligheten til oppsamling, ikke pålegger dette, sier han.

Når man først samler opp slam, flyttes utslippet fra sjø til land, og det medfører både kostnader og ansvar. 

– En bærekraftig løsning må derfor også være økonomisk bærekraftig, sier Wasmuth.

Økende krav 

Han påpeker at nye krav fra både norske myndigheter og EU forsterker behovet for bedre slamhåndtering. 

– EUs mål om 90 prosent utslippskutt innen 2040 vil også påvirke havbruks­næringen direkte. Det betyr at muligheten for å transportere vått slam over store avstander blir stadig mer utenkelig, mener han.

 – Transport av vått slam er dyrt og lite klimavennlig. Det er derfor nødvendig å gjøre slammet tørt, stabilt og håndterbart lokalt. Når volumet reduseres, faller både kostnader og utslipp. Det er et økonomisk poeng like mye som et miljømessig, legger han til. 

Et nytt kostnadsledd i oppdrettsøkonomien 

For de som velger lukkede systemer, blir slambehandling en integrert del av driftsøkonomien. Kostnaden ved å samle inn, avvanne og tørke slammet vil påvirke både lønnsomhet og miljøprofil, og kan ifølge Wasmuth bli et viktig konkurransefortrinn for aktører som planlegger helhetlig.

– Selv om lukkede og semilukkede systemer løser oppsamling av slam på ulike måter, er behovet for effektiv viderebehandling felles. Oppdretterne trenger fleksible løsninger som fungerer uavhengig av leverandør og teknologi. Målet må være å etablere en standard for hvordan slammet håndteres på tvers av systemer, sier han.

Les også disse relaterte sakene:

lukket semilukket teknologi slam bioretur