John Helge Inderdal, daglig leder i Blåfjell sier de har ambisjoner om å skalere opp røyeproduksjonen og bygge ut anlegget.
John Helge Inderdal, daglig leder i Blåfjell sier de har ambisjoner om å skalere opp røyeproduksjonen og bygge ut anlegget.

Produserer fjellrøye i RAS til Michelin-restaurant

Nå skal Røye-oppdretteren Blåfjell øke produksjonen, og regner med å gå i pluss i år.  

Publisert Sist oppdatert

Som de første i Norge har Blåfjell AS etablert et fullskala oppdrettsanlegg for fjellrøye på land, der verdikjeden deres strekker seg fra inkubasjon av rogn og helt ut til sluttproduktet som går til konsument. 

– Blåfjell ble etablert i 2016 etter et forprosjekt på tre år med testing og læring med støtte og coaching fra Sintef Ocean v/Trond Rosten. I utgangspunkter var jeg alene som gründer, i dag er det mange aksjonærer, nær 500, forteller daglig leder John Helge Inderdal til LandbasedAQ. 

Blåfjell:

  • Selskapets fullskala RAS-anlegg for fjellrøye er lokalisert like ved Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark i Lierne. 
  • Blåfjell eies i dag av både gründere, ansatte, lokale og regionale investorer, samt aktører fra bransjen. 
  • Selskapet har 16 ansatte. 

Selskapets har med flere års innsats lykkes med å bygge et RAS-anlegg i det gamle lefsebakeriet i Lierne, like ved Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark i Lierne i Trøndelag, og tar inn fjellvann fra området rundt.

I anlegget svømmer 1,2 millioner røyer rundt i RAS-tanker hvor over 99 prosent av vannmassene brukes om igjen. Det tar ca. ett år fra fiskene er rogn til de er slakteklare. Selskapet leverer røyen som rund fersk fisk på 1 – 1,5 kg, filetert fersk fisk og ulike varianter av røkt fisk.

Viktige investeringer

Blåfjell har i 2023 gjennomført flere viktige investeringer i anlegget for å forbedre vannkvaliteten og tilveksten.

– Investeringene har bestått av oppdatering av intern fisketransport, varmepumper som kjøler RAS-anlegget om sommeren og varmer purgingvann på vinteren og det er montert et kraftig flokkuleringsanlegg, et såkalt Razonanlegg. Dette desinfiserer 500 m³ vann i timen, det vil si 20 % av vannstrømmen, samt fjerner mikropartiklene i vannet. Det er også montert CO₂-lufting foran biofiltrene. I tillegg er det gjennomført flere mindre oppgraderinger, forteller han. 

Når det gjelder selskapets resultater, er Inderdal klar på at 2023 vil bli betydelig bedre resultatmessig enn 2022. 

– Men vi ligger an til å ende opp med et lite driftsunderskudd også i år. Vi har startet 2024 med bra slakting i januar. Vi kommer til å få en periode på senvinteren med noe lavere volum, som skyldes at det har tatt lengre tid enn ønsket å bygge opp nok biomasse. Våre produksjonsplaner tilsier likevel at 2024 blir det første året vi oppnår positivt resultat, opplyser Inderdal. 

Øker produksjonen

Blåfjell har en tillatelse til å produsere 975 tonn MTB, som tilsier en produksjon på over 3500 tonn RW.

Røyeprodusenten har oppgradert store deler av anlegget for å optimalisere driften, og har planer om å skalere opp produksjonen.
Røyeprodusenten har oppgradert store deler av anlegget for å optimalisere driften, og har planer om å skalere opp produksjonen.

– I 2024 forventer vi en produksjon på nærmere 400 tonn, og forventer ca. 500 tonn i 2025. Dette er det som er maks kapasitetsutnyttelse av det første byggetrinnet. Vi vil basert på dette kunne gå videre med nye byggetrinn for å ta ut mer av potensialet i tillatelsen, sier han. 

Inderdal sier at markedet er mye større enn deres kapasitet per nå.

– Det kan nevnes at Britannia sin restaurant Speilsalen er en av våre faste gode kunder, sier han. 

Høy gjenbruksgrad

Selskapet har 16 ansatte, og fordelt på yngelavdelinger, påvekst og purgingavdelinene har de 30 kar, de største er 132 m³.

Inderdal sier at Blåfjell er nok det eneste anlegget i Norge, også langt utenfor landets grenser, som produserer matfisk i RAS fra egg til slaktet fisk i et Zero Water Consept-anlegg med 99,9 % gjenbruk av vannet. 

– Ferden siden oppstart har vært preget av mye testing og utvikling av produksjonsteknologien. Ettersom vårt anlegg har en meget høy gjenbruksgrad er det nødvendig med bedre vannrensing enn i mer tradisjonelle smoltanlegg. I tillegg må fisken purges før slakting. Dette er krevende, men vi har kommet langt i å løse viktige utfordringer for lykkes med denne formen for bærekraftig matproduksjon, forteller han.