En livslang stemme
for settefiskens velferd
Etter mange år ved Veterinærinstituttet er
Brit Tørud nå «pensjonist». 73-åringen har fortsatt stor
interesse og engasjement for fiskehelsefeltet
– et område hun har arbeidet med i mer enn 40 år.
Publisert
Sist oppdatert
I den siste utgaven av LandbasedAQ (nr. 1 2025) er Brit Tørud (73) portrettert i en større artikkel.
Og som en av de mer erfarne fagpersonene innen fiskehelse og -velferd, har hun vært med på utviklingen av akvakulturnæringen, både faglig og politisk. Gjennom sin karriere har 73-åringen hatt roller i offentlig forvaltning i Nærings- og fiskeridepartementet, arbeidet i fiskehelsetjenester og vært daglig leder på et settefiskanlegg.
Hun har også vært tilknyttet Veterinærinstituttet i nær ti år, hvor hun har jobbet med å sette fiskevelferd på dagsordenen.
Veterinær i utvikling
Hun utdannet seg ved Norges veterinærhøgskole i 1976, og har også fullført en master i akvatisk medisin og ledelseskurs ved BI.
Interessen for dyrehelse kom tidlig, men ikke nødvendigvis på tradisjonelt vis.
– Jeg var 26 år da jeg startet som veterinær, og det var da fisken virkelig kom inn i bildet. I 1977 var ikke fiskehelse et stort tema, men jeg ble introdusert til det i distriktspraksis på Nordmøre, da oppdretterne ringte veterinærene for råd, sier Tørud.
Settefisken som satsingsområde
Med erfaring fra distriktspraksis på Nordmøre ble hun tidlig involvert og engasjert i settefisknæringen. Tørud og hennes kolleger ble en viktige i utviklingen av vaksiner mot bakteriesykdommer som yersiniose og furunkulose – to sykdommer som på 80- og 90-tallet kunne ta knekken på hele produksjoner.
Hun deltok i utprøvinger i felt, i samarbeid med oppdrettere, forskere og vaksineprodusenter. Vaksinasjon innebar nye rutiner, logistikk, hygiene og temperaturkontroll. I tillegg krevde det tillit – fra oppdrettere som var vant til raske løsninger. Dette var i en tid hvor dødelighet i sjø kunne være dramatisk høy, og hvor mange vurderte å gi opp produksjonen.
– Da vaksinene kom, var det et gjennombrudd. Det forandret alt. Vi så en drastisk reduksjon i dødelighet. Men det tok tid å overbevise hele næringen, og det var mye praktisk som måtte på plass. Jeg husker vi satt og laget informasjonsmateriell for hånd, dro på møteplasser over hele landet, og prøvde å gjøre noe komplisert forståelig for folk i full drift. Det var slitsomt – men helt nødvendig, presiserer hun.
Senere jobbet Tørud i forvaltningen, blant annet i Nærings- og fiskeridepartementet, der hun deltok i utarbeidelsen av nasjonale strategier for fiskehelse og velferd.
– Det var nyttig å se hvordan beslutningene ble tatt, og hvordan fag og politikk møtes – og noen ganger krasjer. Jeg lærte mye om nødvendigheten av å være tydelig og tålmodig.
Les hele portrettet med Britt Tørud ved å klikke på faksimilen under (krever et abonnement som inkluderer magasinet).
