Hvor lenge kan fiskepatogener overleve i et RAS uten fisk?
Det spørsmålet drøftes i en fagartikkel i siste nummer av LandbasedAQ.
Artikkelen har tittelen "Spredning, overlevelse og inaktivering av fiskepatogener i labskala-RAS".
For å få svar på spørsmålet om hvor lenge fiskepatogener kan overleve i et RAS uten fisk, ble det gjennomført kontrollerte laboratorieforsøk.
Man undersøkte overlevelsen av fiskepatogener i labskala-RAS, nærmere bestemt i vannet, på biolegemer og på overflater under ulike forhold.
- Resultatene indikerer at brakklegging og ozonering kan ha stor effekt på overlevelsen av smittestoffer, men behandlingene kan påvirke overlevelse av bakterier (Ca. B. cysticola) og virus (IPNV og ILAV HPRdel) på ulik måte, skriver artikkelforfatterne.
Fiskepatogener og biosikkerhetstiltak i RAS
I artikkelen skriver de at flere og større resirkulerende akvakultursystemer (RAS) for settefiskproduksjon av laks etableres, og RAS er nå den dominerende produksjonsformen for settefisk i Norge.
Siden RAS har et begrenset behov for inntak av vann, og inntaksvannet kan behandles på vei inn i anlegget, har disse oppdrettssystemene naturlige fordeler for biosikker produksjon.
- På tross av dette, kan smittsomme agens finne veien inn og spre seg internt mellom avdelinger på anlegg via f.eks. smittet fisk, transportvann o.l. Hvis slike agens først kommer inn i RAS kan de bli utfordrende å fjerne, spesielt uten å påvirke biofilteret med sin viktige mikrobiota, skriver de.
Alvorlige smittsomme agens påvist i norske RAS-anlegg inkluderer, men er ikke begrenset til bakterier som Yersinia ruckeri og Ca. Branchiomonas cysticola og virus som infeksiøs pankreas nekrosevirus (IPNV) og infeksiøs lakseanemi virus (ILAV HPR0).
- Det finnes ingen ‘standardtiltak’ for rengjøring og desinfisering av de ulike RAS-komponentene, inkludert bioreaktorer, mellom fiskegenerasjoner/-innlegg, og forskjellige biosikkerhetstiltak er nå brukt i næringen. Overlevelse av fiskepatogener i RAS og bioreaktorer spesielt, er lite studert. Slik kunnskap er viktig for identifisering av effektive biosikkerhetstiltak.
I BRAS-prosjektet har Larsen mfl. (2024) kartlagt vanlig praksis i næringen og identifisert en rekke utfordringer og kunnskapshull relatert til biosikkerhetstiltak i RAS (NF. nr. 2 2024 – Last ned her).
Med grunnlag i denne kartleggingen ble det gjennomført kontrollerte laboratorieforsøk hvor introduksjon, tilstedeværelse og overlevelse av forskjellige fiskepatogener ble undersøkt. Disse forsøkene inkluderte studier av tre ulike biosikkerhetstiltak (ingen behandling/kun brakklegging, utskifting av vann og desinfisering med ozon) som ble identifisert som vanlige mellom fiskegenerasjoner/-innlegg, i tillegg til effekt av brakklegging.
