
Kronikk:
Da Vinci’s pumpe – ser mot USA?
Knut Brinch mener at Leonardo da Vincis pumpe kan spare opptil 90 % energi. Nå tror han at teknologien kan stå foran et potensielt gjennombrudd.
For litt over ett år siden stilte LandbasedAQ spørsmålet: Hvorfor fanger ikke Leonardo da Vincis pumpe investorers interesse? Potensialet ble beskrevet som nærmest revolusjonerende – en pumpekonstruksjon som i visse driftssituasjoner kan bruke bare rundt ti prosent av energien til en tradisjonell pumpe, og dermed redusere både energiforbruk og kostnader dramatisk.
Likevel har responsen fra norske investorer vært bemerkelsesverdig stille. Flere norske venturemiljøer har vist interesse, men konkludert med at teknologien er «for tidlig» – til tross for at både matematikken og fysikken nå er validert og kontrollerbar, og at teknologien står støtt i en ferdig MVP-fase.
Men kanskje er det nettopp i USA at reisen virkelig begynner. Patentprosessen der viser nå svært lovende fremdrift, og i et marked der risikovillig kapital søker de store «moonshot»-prosjektene, kan denne norske innovasjonen få en helt annen mottakelse enn hjemme.
Patentkontor i USA gir grønt lys – potensialet bekreftet
Fra norsk ståsted kan det ofte virke som om innovasjon og radikale teknologier får sparsommelig oppmerksomhet på hjemmebane. Men nå ligger alt til rette for en motsatt utvikling. Ifølge patentkontoret Acapo Onsagers i Bergen har prosessen i USA tatt en svært lovende vending:
«The first substantive communication in the US has arrived. We have done a brief review, and our impression is that a response with a claim set like the one used in the EPO will address the Examiner’s objections. The Examiner also writes that the claims will be allowed if we resolve the formal objections.»
Dette er en svært positiv uttalelse. Den viser at USAs patentmyndighet (USPTO) ikke har funnet noen prinsipielle innsigelser mot oppfinnelsen – kun formelle punkter som enkelt kan løses. Det betyr i praksis at patentet står på terskelen til å bli godkjent i verdens største marked.
Når amerikanske myndigheter signaliserer grønt lys, øker også sannsynligheten for at amerikanske investorer får øynene opp for teknologien. Og da går utviklingen fort. Amerikanske «venture»-miljøer er kjent for å handle raskt når de ser solid IP-beskyttelse og høy skalérbarhet.
Det er derfor nå norske investorer må våkne. Når markedet i USA først fanger opp en teknologi med et sterkt patent og lav teknologisk risiko, kan det gå fra stillstand til global oppmerksomhet på få måneder – og da blir oppsiden for de som kom tidlig, desto større.
Teknologisk modenhet (TRL – Technology Readiness Level)
Status | TRL 5–6 |
Beskrivelse | Teknologien er demonstrert som en fungerende prototype (MVP) med bekreftet fysikk og kontrollbarhet, men har ennå ikke vært testet i operativt miljø. |
Betydning | Dette er et attraktivt nivå for internasjonale deep-tech-investorer, spesielt når IP-beskyttelsen er solid – slik som med positiv tilbakemelding fra både EPO og USPTO |
Investeringsrelevans | Mange amerikanske venture capital-fond ser TRL 5–6 som et ideelt tidspunkt for investering – teknologien er validert, men verdsettelsen er fortsatt lav nok til å gi stor oppside. |
Fra norsk tørrlegging til amerikansk oppsving?
La oss se på dynamikken: Norge – og Skandinavia generelt – er kjent for teknologisk innovasjon, høy forskningskapasitet og offentlig støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter. Men norsk risikokapital er tradisjonelt forsiktig, og ofte bundet opp i en lavere risikoprofil. Små hjemmemarkeder og moderate avkastningsforventninger gjør at radikale teknologier med lengre vei til marked sjelden får den støtten de trenger for å vokse.
I USA derimot er situasjonen en helt annen. Landet har lenge vært motoren bak store teknologiske gjennombrudd — fra romfart til kunstig intelligens — og her hylles begreper som deep tech, moonshots og disruptiv innovasjon. Amerikanske investorer er vant til å tenke stort og langsiktig, og ser verdien i å satse på teknologi som kan forandre markeder.
Denne mentaliteten har allerede begynt å materialisere seg også rundt Da Vinci-pumpen. Techstars, en av USAs mest anerkjente akseleratorer med et bredt globalt investornettverk og svært høy suksessrate for selskapene de tar inn, har allerede gjennomført to møter med selskapet bak teknologien. Det viser at interessen begynner å våkne der risikoviljen er størst – og der veien fra idé til internasjonal kommersialisering kan gå betydelig raskere.
I slike økosystemer fungerer en solid patentportefølje som en døråpner. Når en teknologi har dokumentert fysikk, en fungerende MVP og en IP-strategi som står støtt internasjonalt, er det nettopp slike aktører som Techstars som kan bidra til å løfte den fra norsk prototype til global markedsposisjon.
Hva mangler – og hva må gjøres?
Selv med svært positiv patentstatus og økende internasjonal interesse gjenstår flere viktige steg før teknologien kan nå full kommersiell skala.
For det første må fokuset rettes mot finansiell markedsføring og kapitalrekruttering. For å realisere det fulle potensialet må det hentes inn risikovillig kapital – gjerne fra amerikanske venturefond og akseleratorer som er komfortable med dypteknologiske satsinger med lengre horisont.
Videre kreves det pilotprosjekter og demonstrasjonsanlegg i samarbeid med industrielle partnere. En teknologi må bevises i praksis, og pilotinstallasjoner i reelle driftsmiljøer vil gi verdifull dokumentasjon av ytelse, driftssikkerhet og energieffektivitet.
Men det som kanskje er mest sentralt nå, er den strategiske utviklingen av intellectual property (IP). Selskapet har allerede to patenter, og IP-strategien er under utvidelse for å styrkes med flere internasjonale søknader. Det eksisterende hovedpatentet dekker 13 land, inkludert Kina, Vietnam, Japan og store deler av de viktigste akvakulturmarkedene i Asia – regioner som samlet står for nær 60 % av verdensmarkedet.
Denne brede geografiske beskyttelsen er et betydelig konkurransefortrinn. Den gjør at selskapet står sterkt ikke bare i Europa og Nord-Amerika, men også i de fremvoksende markedene der behovet for energieffektiv og bærekraftig vannhåndtering er størst. Når IP-porteføljen nå skal bygges videre, vil den ikke bare fungere som et forsvar, men som et aktivt kommersielt verktøy for å tiltrekke partnere, lisensavtaler og investorer på globalt nivå.
Til slutt handler fremdriften om tålmodighet og tro på ambisiøse mål. De største teknologiske gjennombruddene skjer sjelden over natten – men med en kombinasjon av solid patentbeskyttelse, påviselig teknologisk ytelse og en klar vei mot skalering, ligger forholdene nå til rette for at Da Vinci-pumpen kan ta steget fra norsk oppfinnelse til internasjonal disruptiv teknologi.
Kan Norge lære av USAs risikokapitalkultur?
Det er fristende å spørre: Hva om Norge hadde hatt samme mentalitet som amerikanske investorer? Hvorfor ser vi ikke flere norske teknologiselskaper med globale ambisjoner, eller fond som satser målrettet på dyptgående, radikal innovasjon?
Paradokset er tydelig: hele det internasjonale markedet signaliserer nå en sterk vilje til å investere i teknologier som skaper store samfunnsbesparelser og bidrar til grønn omstilling. Likevel forblir mange norske investorer avventende – selv når teknologien er dokumentert, patenterbar og potensielt banebrytende.
Et konkret eksempel er Da Vinci-pumpen, der den underliggende matematikken og fysikken beviser en energieffektivitet på opptil 90 % sammenlignet med tradisjonelle løsninger. Denne beregningen kan etterprøves i selskapets åpne energikalkulator på 0gcs.com/calculations/configurator.php, som viser hvordan energiforbruket dramatisk reduseres under ulike driftsforhold.
Til tross for slike tall, velger mange norske investorer å sitte på gjerdet – de vil se at USA gir tommel opp før de selv går inn med risikokapital. Resultatet er at når USAs patentmyndigheter (USPTO) godkjenner teknologien, og amerikanske investorer samtidig får øynene opp for potensialet, flyttes ofte både kapitalen, kompetansen og videre utviklingen over Atlanteren.
Dermed risikerer Norge å miste ikke bare innovasjonen, men også verdiskapningen, arbeidsplassene og teknologieksporten – til markeder som våger å satse tidligere og tenker større.
Oppsummert: Nye muligheter
Allerede for flere år siden var Arild Vik, tidligere teknologidirektør i Prototech – kjent for sin sentrale rolle i utviklingen av SOFC-anlegg for romfartsindustrien – blant de første som så potensialet i Da Vinci-pumpen og gav teknologien tommel opp da prosjektet fortsatt var i en tidlig fase. Likevel har det norske innovasjonsmarkedet vist en påfallende treghet. Til tross for solide faglige tilbakemeldinger og dokumenterte resultater, har norske investorer holdt igjen der internasjonale miljøer nå begynner å bevege seg raskt.
Med positive signaler fra USAs patentmyndigheter (USPTO), en internasjonal patent som dekker 13 land – og en patent som nå er publisert av WIPO, inkludert nøkkelmarkeder i Asia som representerer 60 % av verdens akvakulturproduksjon – og med interesse fra Techstars i USA, står teknologien nå foran et potensielt gjennombrudd.
USAs patentprosess gir ikke bare troverdighet; den gir også fart. Når et amerikansk patent nærmer seg godkjenning, ser risikovillig kapital raskt potensialet. Og i en tid hvor verdenssamfunnet etterspør løsninger som gir store energibesparelser og bærekraftige driftsmodeller, treffer denne teknologien midt i kjernen av det globale behovet.
Den brede IP-beskyttelsen, kombinert med dokumentert fysikk og en ferdig MVP, reduserer risikoen betraktelig. Det betyr at investorer ikke lenger ser på et forskningsprosjekt, men på en kommersiell mulighet med skaleringspotensial.
For Norge representerer dette et veiskille. Enten vi lar kapital og innovasjon flyttes ut, eller vi evner å bygge videre på våre egne teknologiske gjennombrudd – før andre gjør det.
Muligheten ligger der nå. Det som begynte som en idé med direkte knytninger til Leonardo da Vincis pumpe, kan snart bli et norsk teknologieventyr med global betydning – så lenge vi tør å satse før resten av verden gjør det. Men med tommel opp fra USPTO, er sannsynligheten stor for at teknologien flytter over Atlanteren – før Norge rekker å skyte opp sin egen «månerakett-teknologi» der det er mest vanlig: i USA.