Ny forskning

Morforlogi til hypertette rygghvirvler. For full beskrivende bildetekst se figur 5 i den vitenskapelige artikkelen.
Morforlogi til hypertette rygghvirvler. For full beskrivende bildetekst se figur 5 i den vitenskapelige artikkelen.

Individuelt merket parr gir bedre forståelse knyttet utvikling av vertebrale deformiteter frem mot slakt

Belgiske og norske forskere har utført og publisert en langtids­studie om deformitets­utvikling hos individuelt merket laks.

Publisert Sist oppdatert

Høydepunkter

Studien som er publisert i Aquaculture konkluderer med:

En langtidsstudie om deformitetsutvikling hos individuelt merket atlantisk laks.

Gjenoppretting av deformiteter er mulig hvis intervertebrale ledd forblir intakte.

Fosforfattig diett forårsaker hypertette ryggvirvler med fullstendig restitusjon i sjøvann.

Abstrakt

Forskerne bak

LuciaDrábiková a)

Per GunnarFjelldal b)

AdelbertDe Clercq c,d)

M. NaveedYousaf e)

TheaMorken e)

CharlesMcGurk e)

P. EckhardWitten a)

a) Evolutionary Developmental Biology, Biology Department, Universitetet i Ghent, Belgia

b)Havforskningsinstituttet, Matre forskningsstasjon, Norge

c) Center for Medical Genetics Ghent, Biomolecular Medicine Department, Universitetet i Ghent, Belgia

d) Flanders Research Institute for Agriculture, Fisheries and Food (ILVO), Belgia

e) Skretting Aquaculture Innovation, Norge

Forskerne skriver i abstraktet at vertebrale deformasjoner kan svekke helse, velferd og produktkvalitet hos oppdrettslaks.

- Deformiteter oppdaget tidlig i produksjonssyklusen reiser spørsmål om den videre utviklingen: hvilke typer deformiteter vil utvikle seg og hvilke typer deformiteter vil forverres over tid?, var spørsmål forskerne stilte seg.

For å studere dette ble atlantisk lakseparr (vekt ved start av eksperimentell fôring var 13,5 g) fôret med dietter med lav (6,8 g/kg), vanlig (10,0 g/kg) eller høy (13,0 g/kg) totalt fosfor i 11 uker for å provosere frem deformiteter.

Dette ble fulgt av langtidsovervåking av deformitetsutvikling opp til slaktestørrelse størrelse (4,5 kg) gjennom gjentatt radiologi av individuelt merkede dyr.

Ytterligere innsikt ble oppnådd ved histologiske analyser, mineralanalyser og testing av mekaniske egenskaper til ryggraden.

Fire kategorier av deformitetsutvikling ble definert: (1) restitusjon, (2) inneslutning, (3) progresjon og (4) sen-debut.

Deformiteter som ble oppdaget tidlig, i ferskvann, som påvirket vertebral senter, men ikke intervertebrale ledd, kunne komme seg fullt ut i sjøvann. Disse involverte lavmineraliserte ryggvirvler, enkeltstående vertikalt forskjøvede ryggvirvler, hypertette ryggvirvler (HDV) og to eller tre tilstøtende ryggvirvler med kompresjonsrelaterte deformiteter.

HDV ble fremprovosert av lav diett P i settefiskfasen, men forsvant i sjøvann.

Fusjoner ble enten inneholdt (to til tre ryggvirvler) (stabile vertebrale fusjoner) eller progredierte (mer enn tre rygghvirvler) (progressive vertebrale fusjoner).

Vertikale forskyvninger, fusjoner og kompresjoner kan også ha en sen-debut i sjøvann, men utviklet seg ikke til alvorlige deformiteter hos dyr i slaktestørrelse.

Konklusjon

Konklusjonen er at lavmineraliserte ryggvirvler og HDV forekommer hyppig hos individer foret med lave P-nivå, men disse kan komme seg i sjøvann.

Frekvensen av alle andre typer deformiteter var ikke signifikant forskjellig blant individer med forskjellige dietthistoriegrupper.

Under de nåværende eksperimentelle forholdene hadde en periode med høy eller lav diett-P i ferskvann ingen signifikant effekt på prevalensen av tidlig eller sent deformiteter ved slakting.

Related articles

forskningsartikler fôr