
Ny metode skal hindre rømming i landanlegg
En ny metode for å teste og dimensjonere rømningssikring i landbaserte akvakulturanlegg er utviklet ved Høgskulen på Vestlandet.
Ifølge FHF er dette er et steg i arbeidet med å redusere risikoen for rømming av oppdrettsfisk, et problem som har miljømessige konsekvenser for villfiskbestandene.
Prosjektet, finansiert av FHF, har som mål å styrke kunnskapsgrunnlaget for dimensjonering av avløpssiler.
I en nyhetssak på FHFs nettsider skriver de at det i dag mangler tilstrekkelig datagrunnlag for å fastslå den nøyaktige sammenhengen mellom fiskestørrelse og nødvendig spalte- eller hullåpning i sikringer for å hindre rømming, spesielt for mindre fisk i settefiskanlegg.
- Dette prosjektet adresserer denne mangelen ved å tilby en standardisert og reproduserbar metode, heter det.
Resultatene fra denne studien er et bidrag til revisjonen av Norsk Standard NS9416:2013, som omhandler tekniske krav til landbaserte akvakulturanlegg. Metoden gjør det mulig å samle inn presise data som kan danne grunnlag for mer pålitelige tabeller for dimensjonering av rømiongssikringer, og dermed redusere risikoen for rømming.
Utvikling av metode
Studentene Berge Andal og Steffen Egeland ved Høgskulen på Vestlandet har utviklet og bygget en testrigg som simulerer realistiske trykkforhold i bunnen av et avløpsrør, med en konstant vannsøyle på tre meter. Riggen er designet for å være stabil, transportabel og enkel i bruk. Dette muliggjør systematisk testing av hvorvidt fisk av en gitt størrelse kan passere gjennom spalter og hull med ulike dimensjoner.
Testene ble gjennomført på 63 nylig avlivede fisk, både ørret og laks, med vekt mellom 0,28 og 23 gram. For hver fisk ble vekt, lengde og K-faktor (et mål på fiskens kroppskondisjon) registrert, og den største spalteåpningen som effektivt hindret passering ble dokumentert.
Sammenheng mellom størrelse og rømningshindring
Hovedfunnene viser en klar sammenheng mellom fiskens størrelse (vekt og lengde) og den spaltebredden som er nødvendig for å forhindre passering. Dette var spesielt tydelig for ørret, der R²-verdiene (som indikerer hvor godt en trendlinje beskriver variasjonen i data) var over 0,95.
- Dette bekrefter den intuitive antakelsen om at større fisk krever større spalteåpninger for å passere. Interessant nok viste K-faktoren, et mål på fiskens kroppskondisjon, liten innflytelse på passeringsevnen, skriver de.
Selv om metoden har vist seg effektiv, er det identifisert potensial for videre forbedringer i testriggen.
Prosjektleder har vært Anne-Camilla Diesen Hosfeld, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet.