Et varsku om rensefiskens fremtid

Rognkjeks utgjør i dag en viktig og skånsom del av verktøykassa i kampen mot lakselus. Dette i motsetning til mange mekaniske og kjemiske behandlinger som ofte innebærer stress, sår og dødelighet hos laks. 

Effekten og nytteverdien av rognkjeks er godt dokumentert, men debatten preges likevel av forenklede fremstillinger hvor viktige nyanser forsvinner i støyen. Dette kan på sikt koste både laksen og næringa dyrt.

En urovekkende utvikling

Til tross for kontinuerlig utvikling og systematisk forbedring over ti år, ser vi en nasjonal nedgang i bruken av rognkjeks, noe vi anser som svært urovekkende når vi trolig går mot nok en høst med høye lusetall. Årsaken til nedgangen i bruk av rensefisk er sammensatt, men det er bekymringsverdig når det store kunnskapsgrunnlaget som er bygget opp, ikke minst alle fagfellevurderte studier som foreligger, ikke blir hensyntatt når myndighetene skal komme med sine anbefalinger videre bruk.

Et forebyggende tiltak med dokumentert effekt

Bruk av rensefisk har utvilsomt en målbar effekt når det kommer til sannsynligheten for å krysse grensa for myndighetskrav til lus på en lokalitet (Imsland et al., 2022, Pincinato et al., 2025). Imsland et al. (2014) viser også at rognkjeks markant reduserer lusemengder i merder når god velferd og tilrettelegging er på plass. 

Videre dokumenterer Imsland og Reynolds (2022) at riktig bruk av rognkjeks kan redusere behovet for andre, mer inngripende tiltak. Likevel opplever vi at rognkjeksen gradvis forsvinner fra verktøykassa – ikke fordi den ikke fungerer, men fordi fokuset rundt effekt og hold presenteres for svakt og ensidig. Spørsmålet bør ikke være om rensefisk virker, men hvordan vi kan få den til å virke best mulig.

Feil fokus, feil signaler

Senest i Fiskehelserapporten for 2024 stilles det spørsmål vedrørende rognkjeksenss effektivitet. Det konkluderes med at «effekten av rensefisk er diskutabel» og at det «også er knyttet usikkerhet til rensefiskens evne til å spise lus og dermed effekt». 

Konklusjonen presenteres uten kvantitative tallgrunnlag og usikkerheten etterlater en skepsis blant oppdrettere som står framfor et veivalg når det gjelder forebyggende behandling og tiltak. I anbefalingene om utfasing av rensefisk innen 2029, tydeliggjøres det ikke om det kommer til å bli et myndighetskrav eller om det er en ren subjektiv anbefaling. 

Hvis løsningen som presenteres er at det må skje en «betydelig forbedring» av velferden, må dette begrepet konkretiseres. Rammene for å sikre god velferd, og dermed effekt, må være artsbetinget og kunnskapsbasert. Vi kan ikke fortsette å likestille dødelighet med destruksjon i myndighetenes rapporteringssystemer, og vi kan heller ikke lene oss på utdaterte data i vurderingen av effekt.

Hva er plan B?

I Norsk Fiskeoppdrett nylig kunne vi lese at tre store aktører er nominert til Fiskevelferdsprisen fordi de har avviklet bruken av rensefisk. Premissene for denne anerkjennelsen er problematiske, og signaleffekten er uheldig. For det første: Å fase ut et tiltak med dokumentert effekt, uten å ha fullgode alternativer, vil ikke nødvendigvis gi bedre velferd samlet sett. Når rensefisken er ute av bilde, stiger da dødelighetstallene på laksen, og øker antallet mekaniske behandlinger og andelen produksjonsfisk? Det er verken god nok dekning av lasernoder generelt eller gode nok resultater med dypdrift så langt til å kunne si at disse strategiene alene kan erstatte den forebyggende effekten rensefisk kan ha. For det andre: Fokuset i debatten dreier seg ofte om dødelighetstall alene, gjerne tall fra før 2018, eller på dødelighet av villfanget leppefisk.

CycLus: ti år med kunnskapsutvikling og resultater(tellekanter)

Et viktig forskningsbidrag som har vært avgjørende for mange av de gode resultatene i PO7, er CycLus-prosjektet, som siden 2015 har studert optimal bruk av rognkjeks i kommersiell skala. Her har ulike aktører samarbeidet tett for å følge hele produksjonslinja til rognkjeks, hvor grunnleggende fysiologi, atferd og effektivitet er studert. Ikke bare har man kommet fram til protokoller og håndbøker som er implementert i praksis, men også hvordan miljøberikelse før sjøsetting øker samhandling med laksen. Det nyeste studiet viser blant annet at bruk av automatiske lusetellere gir et langt mer presist bilde av rognkjeksens effekt enn tradisjonelle mageinnholdsanalyser. 

Artikkelen i Norsk Fiskeoppdrett understøtter også dette, hvor automatiske tellinger tydeliggjør effekten av rognkjeks i merdene som manuelle tellinger ikke fanger opp (Engebretsen et al., 2025).

Det har vært gjennomført flere suksessfulle produksjonssykluser over flere lokaliteter i dette prosjektet. Blant annet ble det høsten 2023 avsluttet en generasjon laks uten avlusning fra juli til november. Det ble i perioden observert lus i 33-36 % av rognkjeksa etter 4 og 8 uker i sjøen. Et annet eksempel var en lokalitet som gjennomførte en produksjonsperiode på 10 måneder i sjø med en akkumulert dødelighet på 6,5 %, noe som er langt lavere enn landsgjennomsnittet for oppdrettslaks. Slike resultater illustrerer hvor godt rognkjeks kan fungere når biologien, driften og oppfølgingen er forankret i alle ledd, og alle aktører samarbeider tett.

Et varsko for fremtiden

Når man vet at riktig bruk av rensefisk gir målbar effekt, bedre fiskevelferd og færre mekaniske behandlinger, burde fokuset vært på forbedring og optimalisering – ikke avvikling. De få produsentene som nå står igjen, har alle til felles at det i all hovedsak er framavlet rognkjeks og berggylt som produseres. Det er kun gjennom presisjonsstyrt avl at det sikres en optimalisering av genetikken, som gir grunnlag for kontinuerlig forbedring av fiskehelse og velferd, samtidig som egenskapen som lusespiser maksimeres.

Namdal Rensefisk er per i dag på generasjon tre av avls rognkjeks, og allerede nå har vi blant annet eliminert katarakt og minimert forekomsten av deformiteter. Forekomsten av atypisk furunkulose som vi selekterer mot, er også betydelig redusert, og vi ser en jevnere og mer moderat vekst hos fisken. Å fase ut rognkjeks før man har sett den fulle effekten av pågående avlsarbeid er uhensiktsmessig og korttenkt. Det ville også ødelegge grunnlaget for videre utvikling, som vil være svært kostbart og tidkrevende å bygge opp igjen ved behov. Når stamfiskfôr og vaksiner fases ut, samtidig som nye sykdommer og potensielle avlsmål dukker opp, er det svært trist å stå å se på mens forskningsmidler og store aktører forsvinner og trekker seg ut basert på signaleffekt fra de som ikke ser nytten i det viktige avlsarbeidet som pågår.

En plass i fremtidens lakseoppdrett

Det finnes ingen enkeltløsninger i kampen mot lakselus, men rognkjeks representerer et av de mest skånsomme lusebehandlingene vi rår over i dag, og kan benyttes som supplement i kombinasjon med andre forebyggende tiltak. 

Skal vi lykkes med bærekraftig lusekontroll, må vi ta vare på det vi allerede vet virker. Med riktig bruk og kontinuerlig utvikling, har rognkjeks en viktig plass i fremtidens lakseoppdrett.