Bilde viser Spironucleus, en parasitt som har gitt store problemer på flere anlegg i Finnmark i år. Så langt er denne parasitten ikke så utbredt i fiskeoppdrett, men det er avgjørende å få på plass kunnskap og metoder for hvordan man unngår å få slike parasitter inn i landbasert oppdrett og dette er et av målene i prosjekt «Spirofri». Målestokk; Parasitten er 8-14µm, snitt på 11,5 µm uten flageller.
Bilde viser Spironucleus, en parasitt som har gitt store problemer på flere anlegg i Finnmark i år. Så langt er denne parasitten ikke så utbredt i fiskeoppdrett, men det er avgjørende å få på plass kunnskap og metoder for hvordan man unngår å få slike parasitter inn i landbasert oppdrett og dette er et av målene i prosjekt «Spirofri». Målestokk; Parasitten er 8-14µm, snitt på 11,5 µm uten flageller.

Trenger innspill «fra dem som har skoen på»

I teorien gir landbasert oppdrett full mulighet til kontroll på både biosikkerhet og vannkvalitet, men virkeligheten er ikke så enkel. Altfor ofte skjer det uheldige hendelser som viser manglende kontroll. FHF sitt fokus er å få på plass best mulig kunnskap slik at man oppnår god kontroll, og dermed god fiskehelse og velferd.

Publisert Sist oppdatert

Artikkelen er hentet fra siste nummer av LandbasedAQ og er basert på et innlegg holdt under Morefish-konferansen  "Risiko i landbasert oppdrett"

Biosikkerhet

Har du innspill til nytt FHF prosjekt?

Innspill til FHF kan gis skriftlig gjennom innspillskanalen på fhf.no:

Klikk her for innspill

Man kan også kontakte fagsjefene 

Kjernen i biosikkerhet i lukkede anlegg er å ikke få inn uønskede agens. Første steg for å vinne en krig er å ha mest mulig kunnskap om fienden. Kunnskap om bakterier, virus og parasitter er derfor avgjørende. Hvordan kan man unngå å få dem inn i anlegget og hvordan bekjempe dem om de kommer inn? Her trenger man kunnskap om alt fra hvilke agens som finnes i vannkilden, hvilke desinfeksjonsmetoder som fungerer best på de ulike agens og hvordan man dokumenterer god effekt. På dette feltet har det vært mye fokus på virus og bakterier, og mindre på parasitter. FHF-prosjektet «Spironucleus salmonicida-infeksjoner og Spironucleus i norsk akvakultur: Smitteveier, vertsspekter og forebygging (SpiroFri)» kartlegger hvilke desinfeksjonsmetoder som trengs for å stoppe denne parasitten. Akkurat denne parasitten er ikke så utbredt, men kunnskapen om hvordan den kan stoppes er viktig for å være forberedt også på andre parasitter. Det er viktig å få kunnskap om biosikkerhet også knyttet til fremtidens utfordringer - se bildet.

Renate Johansen, er fagsjef for havbruk og miljø i FHF. Hun ber om innspill fra næringen for å kunne sette opp de rette forskningsprosjektene. - Uten innspill fra «dem som har skoen på» blir det ingen gode løsninger, sier hun.
Renate Johansen, er fagsjef for havbruk og miljø i FHF. Hun ber om innspill fra næringen for å kunne sette opp de rette forskningsprosjektene. - Uten innspill fra «dem som har skoen på» blir det ingen gode løsninger, sier hun.

Neste steg i biosikkerhet er å ha en plan for tiltak dersom man har fått «fienden» inn i anlegget. Det beste er selvsagt å bli kvitt fienden for godt ved å fjerne den fra anlegget med en grundig nedvask og desinfeksjon. Også her er kunnskap avgjørende, både om agenset man skal fjerne og anlegget. På MoreFish møtet ble det mye snakk om betydningen av rørfisk, og det synes klart at om man ikke får tømt anlegget for rørfisk kan det utgjøre et sted for agens å overleve ved nedvask. I RAS anlegg er i tillegg ofte det store spørsmålet om man trenger å ta ut biofilteret ved full nedvask for å bli kvitt patogener. Dette er bl.a. fokus i FHF- prosjektene «Patogendynamikk og desinfeksjon i resirkuleringsanlegg for laks (PathoRAS)» og «Biosikkerhet i RAS (resirkulerende akvakultursystemer) (BRAS)».

Mikrobiota

Det kompliserer selvsagt situasjonen at bakterier ikke alltid er «fiender», det finnes jo også «snille» bakterier som man er helt avhengig av spesielt i RAS anlegg med levende biofilter. Nye metoder for å påvise hele mikrofloraen åpner for ny kunnskap på dette feltet for å forstå hvordan helheten av bakterier spiller inn på både vannkvaliteten og fiskehelsen. Dette ser man bl.a. på i FHF-prosjekt «Mikrobiota assosiert med atlantisk laks i overgangen fra ferskvann til sjøvann i RAS: Effekt av høy/lav partikkelbelastning og konsekvenser for fiskevelferd og -helse (MikroRAS)». I dag kan man til og med kjøpe «snille» bakterier på flasker og tilsette anlegget for å påvirke floraen, noe som studeres bl.a. i FHF-prosjekt «Studiedesign for kontinuerlig evaluering av sårutfordringer i felt (iFelt)». Kunnskap om mikrobiota vil ha stort fokus fremover og åpner for mange muligheter til bedre kontroll.

Robust fisk

Det er jo ikke alltid man kan bekjempe agens med å fjerne dem helt. Spesielt om fisken skal settes ut i åpen sjø vil den møte mange agens. Fokus har derfor vært på å få frem en robust fisk som kan stå imot «fienden». All laks vaksineres i dag mot flere agens, og dette har hatt en enorm betydning for å minimere tap. Men ikke alle agens lar seg bekjempe med vaksiner. I dag er det spesielt store utfordringer med gjellehelse og sår i sjøfasen. Hvordan forhold i landfasen påvirker fiskens helse etter utsett i sjø er fokus i flere FHF-prosjekter som «Optimal smoltproduksjon for en robust fisk i sjø (Optismolt)» og «Livsløpsstudie med atlantisk laks av de kritiske innsatsfaktorene temperatur og salinitet (Temp-Intens)». Rask produksjon i settefiskfasen ser bl.a. ut til å gi dårlig utvikling av hjerte, noe som er vist i prosjekt «Consequences of Deviating Heart morphology in farmed salmon (DeviHeart)». Dette har ført til flere nye prosjekter innen tidlig organutvikling hos laks og ørret for å kartlegge hvordan vi kan sørge for produksjonsbetingelser som gir fisken en best mulig helse også senere i livet.

Produksjonsbiologi og teknologi

Biosikkerhet og robust fisk er bare to av mange FHF-satsinger som er relevante for landbasert oppdrett. Vi kunne også ramse opp prosjekter på energi, miljø, HMS, velferd, ernæring, stamfisk med mer. I vår handlingsplan for 2024 har vi samlet mye av feltene på bl.a. landbasert oppdrett under satsingen «Produksjonsbiologi og teknologi» som ny fagsjef Jørund Larsen skal ha ansvar for. Dette blir et spennende felt å følge fremover da det er mye kunnskap som skal på plass for å sikre at teknologi-utvikling skjer på biologiens premisser, dvs at den er bra for fisken. Total oversikt over alle FHF-prosjekter og handlingsplanen med oversikt over satsinger for 2024 finner man på fhf.no tidlig i 2024.

Innspill til FHF

For å få frem forskningsprosjekter som kan løse utfordringene i næringen er FHF helt avhengig av to ting; Innspill og formidling. Om ingen kommer med innspill til forbedringer blir det ingen forbedringer. Og det hjelper ikke om en forsker har en løsning som «ligger i en skuff». Det å få frem kunnskapen som trengs helt ut på kar- eller merd-kanten slik at det tas i bruk er FHF sitt hovedmål. Og uten innspill fra «dem som har skoen på» blir det ingen gode løsninger. FHF er derfor helt avhengig av innspill fra næringen.