Tank med lav TSS.
Tank med lav TSS.

Er lav partikkel­belastning i RAS fordelaktig?

Produksjon av laks i resirkuleringssystemer (RAS) innebærer annerledes vannkvalitet med mer partikler enn i gjennomstrømsystemer (FTS). Høy belastning av partikler og organisk materiale i RAS-vannet gir grunnlag for et mangfoldig mikrobielt samfunn som kan påvirke biofilteret og fiskens helse. Økt forståelse av sammenhengene mellom vannkvalitet, mikrobiomer i RAS-miljøet og laksens helse vil kunne bidra til optimaliserte driftsbetingelser, og dermed bedre forhold for fisk og reduserte kostnader for oppdretterne. I en fagartikkel i siste nummer av LandbasedAQ presenteres resultater om effekter av to forskjellige partikkelbelastninger i RAS, fra det FHF-finansierte forskningsprosjektet MikroRAS.

Artikkelen er skrevet av Ole-Kristian Hess-Erga, Paulo M. Fernandes, Sara Calabrese, Simen Fredriksen, Håkon Dahle, Mark Powell, Irene Roalkvam, Melanie Andrews, Paula Rojas-Tirado, Endre Steigum, Ludvik Wolfgang Forbord Fiksdal, Leif Refsnes Bø, Stian Ringbakken Stenhaug, Ingrid Bakke.

Dette er MikroRAS­prosjektet

  • MikroRAS-prosjektet - Mikrobiota assosiert med atlantisk laks i overgangen fra ferskvann til sjøvann i RAS: effekt av høy/lav partikkelbelasting og konsekvenser for fiskevelferd og -helse.
  • Et samarbeid mellom NIVA, NTNU, UiB og RASLab. 
  • Prosjektet startet i 2021 og er finansiert av Fiskeri og havbruksnæringens Forskningsfinansiering (FHF).

Les mer om prosjektet:

I RAS resirkuleres vann og vannrensing er nødvendig for å fjerne avfallsprodukter som organisk materiale fra fôr og feces, ammonium fra nedbryting av protein og CO2 fra fisk og bakteriers respirasjon. Ammonium omdannes til den mindre giftige forbindelsen nitrat, via nitritt, ved hjelp av nitrifiserende bakterier i biofiltre. Hvordan disse og de øvrige mikrobesamfunnene (mikrobiomer) påvirkes av driftsbetingelsene i RAS, er dårlig forstått. For eksempel kan økt organisk belastning medføre utfordringer knyttet til oppblomstring av heterotrofe bakterier i vannet og biofilmen (Guerdat et al. 2011). I tillegg finnes det bakteriesamfunn, eller mikrobiomer, suspendert i vannet og i biofilm på kar- og rørvegger, samt i fiskens slimhinner. Mikrobiomene formes av de fysiske og kjemiske omgivelsene, men påvirker samtidig den kjemiske vannkvaliteten og fiskens helse (Blancheton et al. 2013). Et RAS-anlegg kan derfor sees som et komplekst mikrobielt økosystem (Vadstein et al. 2018), men hvordan disse mikrobiomene interagerer med hverandre er dårlig forstått.

Produksjon av laksesmolt og storsmolt i RAS har blitt en vanlig driftsform som kan ha gunstige effekter også i sjøfasen, men også gi nye utfordringer (f.eks. Ytrestøyl et al. 2018, Tørud et al. 2019, Remen et al. 2020). De komplekse fysiologiske og anatomiske endringene som oppstår under smoltifisering og tilpasningen til det marine miljøet er energikrevende prosesser, noe som gjør postsmolt mer følsom for stressfaktorer (Jarungsriapisit et al. 2016). Det er vist at både tarm- og skinn-mikrobiomene endrer seg hos laks etter utsetting i sjø (Dehler et al. 2017), men hvilken betydning dette har for fiskens slimhinnehelse er ikke kjent Ifølge teorier innen mikrobiell økologi kan plutselige endringer øke sannsynligheten for oppblomstring av opportunistiske og patogene bakterier (Rojas-Tirado et al. 2019), men om laksens mikrobiomer er involvert i sykdom etter overføring til sjø er ikke kjent.

Økt forståelse av sammenhengen mellom vannkvalitet, laksens mikrobiomer og dens velferd og helse i smolt/postsmolt-RAS og påfølgende påvekst, er nødvendig for å kunne optimalisere driftsbetingelser og dermed på lengre sikt kunne bidra til vesentlige kostnadsbesparelser i form av bedre produksjon, lavere dødelighet, og mindre sykdom for enkeltoppdrettere og for næringen som helhet.

 Last ned og les hele artikkelen her: