Bekymringsfullt at stadig flere rapporterer denne tilstanden
Trenger vi en ny innfallsvinkel til hvordan vi forholder oss til nefrokalsinose (NC) hos fisk?
Spørsmålet stiller Marius Takvam i en Linkedin-post. Han er Phd-stipendiat i havbruksbiologi ved Universitetet i Bergen (UiB), og er medforfatter på en vitenskapelig artikkel i Journal of fish diseases med tittelen «Characterisation of Urocystolithiasis in Farmed Atlantic Salmon (Salmo salar L.): Histopathological Features and Pathophysiological Considerations».
Forfattere på artikkelen er foruten ham selv, Alf Seljenes Dalum (førsteforfatter), Marta Alarcon, Páll Gretarsson, Anne Katrine Reed, Helene Wisløff – alle fra Pharmaq Analytiq, samt Kari Kaasen McDougall fra Sisomar.
Avgjørende erkjennelse
I forbindelse med publisering av artikkelen skriver han at NC ikke bør betraktes som én enkelt, ensartet sykdomsprosess, men snarere som et felles patologisk utfall som kan oppstå gjennom flere underliggende mekanismer.
– Denne erkjennelsen er avgjørende for å kunne avdekke de ulike mekanismene som leder frem til mineraliseringssykdommer i urinveissystemet hos fisk, skriver han.
Han påpeker at hos landdyr er det første steget i det kliniske arbeidet å karakterisere den kjemiske sammensetningen av nyresteiner, da man på bakgrunn av dette kan identifisere årsaksmekanismen og sette i gang behandling og forebygging.
– Hvorfor skulle det være annerledes hos fisk?, spør han.
Ifølge Takvam ser man i tidlige stadier av NC enten mineralavleiringer i tubuli, eller i strukturer lenger nedstrøms, som samlerør og urinledere. Det siste tilskuddet er karakteriseringen av urinplugger, urocystolittiasis, se bilde øverst.
– Det er verdt å merke seg at vi ser disse urinpluggene med svært sparsomme eller ingen mineralavleiringer i oppstrøms strukturer, og at tilstanden dermed fremstår som en separat og unik entitet, skriver han.
Bekymringsfullt
– Det er bekymringsfullt at vi ser et økende antall oppdrettere rapportere denne tilstanden, mens enkelte til og med beskriver urinplugger som noe som er i ferd med å overta for «konvensjonell» NC, skriver Takvam.
Ettersom urinblæren normalt ikke inngår i standardpakken med organer som sendes inn til diagnostisk undersøkelse, mener han betydningen av urinplugger kan være undervurdert.
– Selv om det pågår mer kunnskapsutvikling om urinveissystemet i NephroReduce-prosjektet, er forskningen på urinveissystemet hos laksefisk fortsatt svært begrenset, særlig under forhold som er relevante for akvakultur, mener han.
Han reiser videre problemstillingen knyttet til betydningen av urinplugger sammenliknet med mineralavleiringer, for eksempel i tubuli.
– Urinplugger kan i ytterste konsekvens blokkere all urinutskillelse, noe som kan gi alvorlige systemiske effekter som følge av manglende blodfiltrering over glomeruli. Vedvarende blokkeringer i urinveissystemet kan ha alvorlige systemiske effekter og føre til alvorlig hypertensjon, som igjen kan påvirke andre organer, som hjertet, skriver han.
Identifisere faktorene
Fremtidig arbeid bør ifølge Takvam fokusere på å identifisere faktorene som driver sykdomsutviklingen, og på å definere grensene for hva urinveissystemet tåler under de ulike produksjonsmiljøene fisken utsettes for.
– En bedre forståelse av de funksjonelle egenskapene til de ulike komponentene i urinveissystemet, nefroner, urinledere og urinblære, og hvordan disse påvirkes av produksjonsforhold i akvakultur, vil trolig føre til tydeligere forebyggende og avbøtende strategier. Det kan bidra til å redusere byrden fra mineraliseringsrelatert sykdom, som fortsatt er en stor velferdsutfordring i landbaserte systemer. Innenfor denne rammen må urinblæren inkluderes som en del av en mer helhetlig forståelse av nyrefunksjon, skriver han avslutningsvis.
- Lenke til den vitenskapelige publikasjonen: https://lnkd.in/eRDcb-gR
