Ny utgave av LandbasedAQ:
Slam - fra avfall til ressurs
Årets første utgave av LandbasedAQ kommer ut ca. et år etter at den aller første utgaven ble sluppet og nettsiden LandbasedAQ ble lansert. På denne tiden har produktet befestet seg som stedet for å søke informasjon og holde seg oppdatert på det som rører seg på landsiden når det kommer til oppdrettsproduksjon av settefisk og matfisk i Norge. Også internasjonal produksjon av laks dekkes grundig.
Denne utgaven fokuserer altså på det som lenge har vært sett
på som et avfallsprodukt, noe man gjerne har måtte betale for å bli kvitt. Men
ny teknologi for å ta ut slammet og tørke det til håndterbare mengder, sørger
også for å omdefinere det til råstoff som kan gi merverdi.
I takt med at man er på leting etter energikilder som alternativ til de fossile, er biogass noe som vil kunne bidra i miksen. Det har også den store fordelen overfor vind og sol at det kan gi stabil strømtilførsel. For den som er opptatt av grid-stabilitet (og det burde alle være) så er stabil strømtilførsel essensielt. Og så lenge råvarene strømmer jevnt på, så gir varmekraftverk eller gassturbiner basert på biogass det. Og det er det ingen grunn til at råvarene ikke skal strømme jevnt. Også fordi slam fra akvakultur bare en type råstoff som kan benyttes til biogass. Både husholdningsavfall, organisk industriavfall og kloakkslam kan gå inn i fermenteringen. Denne fermenteringen produserer nemlig metan, som så kan brukes i et gasskraftanlegg som om det var metan hentet fra havbunnen på Trollfeltet i Nordsjøen.
I denne utgaven kan du bl.a. lese om det norske selskapet Hyperthermics, som har lett etter og forsket seg frem til bakterier som kan gjøre denne fermenteringsjobben unna på rekordtid. Bakteriene de har patentert til formålet er funnet på de mest ekstreme steder på jordkloden, der de aller fleste andre livsformer ville gitt tapt for temperaturen. Resultatet er at man kan gjennomføre prosessen ved høy temperatur, og som alle (selvsagt!) husker fra kjemiundervisningen på ungdomsskolen, så går kjemiske prosesser raskere med økende temperatur.
Men det finnes også en annen vei til slamutnyttelse. Pyrolyse kalles den. De som har en moderne komfyr hjemme har gjerne vært borti begrepet. Høy temperatur uten oksygen setter i gang en kjemisk reaksjon. Den kan i seg selv gi mer varme – som kan benyttes som energikilde til både direkte oppvarming eller strømproduksjon.
I denne prosessen sitter man også igjen med et biokull som også inneholder askefraksjonen med sine verdifulle næringsstoffer som for eksempel fosfat. Ypperlig som tilsetning både i gjødsel eller i dyrefor som et mineraltilskudd. Pyrolysen kan gjøres både på slammet direkte, men også etter at det har vært benyttet til biogass.
Utgaven inneholder også reportasjer, for eksempel fra Viking Aquas planlagte landbaserte matfiskanlegg i Gulen I Vestland. Og selvsagt også fagartikler med landbasert perspektiv.
Og selvsagt detaljert oversikt over hvem som har tillatelser til settefisk og matfisk på land i Norge.
Klikk her for å lese LandbasedAQ nr 1 2023.