Fisk som kommer seg inn i rørsystemet til et RAS-anlegg kan utgjøre en biosikkerhetstrussel. Fisken på bildet er fisk som ble avlivet med en overdose bedøvelsesmiddel og hentet ut fra trommelfilteret i et anlegg.
Fisk som kommer seg inn i rørsystemet til et RAS-anlegg kan utgjøre en biosikkerhetstrussel. Fisken på bildet er fisk som ble avlivet med en overdose bedøvelsesmiddel og hentet ut fra trommelfilteret i et anlegg.

Nytt landbasert-magasin ute

Magasinet er det tredje i rekken der vi samarbeider med Morefish om deler av innholdet. De avholdt i november – også for tredje gang – sin konferanse «Risiko i landbasert oppdrett». Og i ettertid har flere av foredragsholderne der omgjort sine foredrag til artikler som vi publiserer her i LandbasedAQ.

Utviklingssjef i Morefish, Svein Martinsen og, leder av Morefish Academy (t.o.m. 31.12.23), Ragnhild I. Vestrum, peker på fem store utfordringer for den landbaserte produksjonen. Dette er ikke bare ting de har analysert seg frem til selv, men de har også spurt settefisknæringen hva de tenker om spørsmålet.

Gassproblematikk

Gassproblematikk havner på femte­plass. Her har de også støtte i fra Fiskehelserapporten 2022 som nevner gass­overmetning som en av de mest aktuelle, negative faktorene for fiskevelferd i RAS-anlegg. Problemet beskrives som både rapportert økende, og det er også noe de selv fra sitt virke i Morefish kan melde om at forekommer oftere. De mener også det er mørketall innfor feltet. For få målinger og til dels kompliserte målingsprosedyrer gjør at suboptimale forhold kan gå under radaren og skape sekundære problemer.

Biosikkerhet

På fjerdeplass listes biosikkerhet som en stor risikofaktor. Mattilsynet krever nå at alle operative landanlegg har en egen biosikkerhetsplan. Her skal bl.a. tiltak for hvordan man forhindrer smitte inn i anlegget, hvordan man unngår at smitten sprer seg i anlegget og hvordan man reduserer risiko for å smitte naboanlegg eller skade omgivelser være vist.

Martinsen og Vestrum skriver at landbaserte oppdrettsanlegg bør i bio­sikkerhets­planen også beskrive hvordan man rent praktisk håndterer tilfeller av massedødelighet. Dette var også noe Mattilsynets Aud Skrudland tok opp på Morefish-konferansen, og som ble omtalt i en artikkel på LandbasedAQ.no. Den ble en av 2023s mest leste artikler her.

Med en stående biomasse på flere tusen tonn i fremtidige matfiskanlegg på land, må det stilles krav til kapasitet og gode logistikkløsninger ved en eventuell masse­dødelighet. Og som Skrudland sa det; det vil skje. Og det har skjedd. For eksempel i tilfellet med massedød på Lerøy Sjøtrolls settefiskanlegg på Kjærelva, sør i Vestland. Sakene knyttet til det ble også av årets mest leste saker på LandbasedAQ.no.

H₂S

Tredjeplassen over risikoer i landbasert oppdrett ble viet til partikler og H₂S. Partiklene i RAS-anlegg består stort sett av fôr-rester, mikrobiell biomasse fra biofilm og fiskeavføring. Fjerning av partiklene i vannet er viktig for å oppnå god vannkvalitet. Partikler kan ifølge Martinsen og Vestrum skjerme patogene mikroorganismer for UV-bestråling slik at effekten blir dårlig, de kan føre til stress og gjelleproblemer hos fisken, gi nedsatt nitrifikasjon i biofilteret, føre til økt oksygenforbruk og CO₂-produksjon pga. bakteriell nedbryting, og bidra til økt avsetting av partikler i rør og kar. Ved opphopning av organisk materiale kan det dannes oksygenfrie soner i sedimentene, og kan det foregå mikrobiell produksjon av H₂S-gass – som igjen kan få katastrofale følger i form av massedød. Bare spør de ansatte ved Mowis settefiskanlegg i Fjæra – også det i det søndre Vestland. De hadde en betydelig H₂S-hendelse i 2018, som har medført at de har gjort endringer og tilpasninger. Les også i denne utgaven om den nye postsmoltavdelingen de har bygget og nylig åpnet i Fjæra.

Tekniske feil

På andreplass rangeres tekniske feil. Tekniske feil på oppdrettsanlegg er åpenbart en stor kategori. Erfaringsmessig, ifølge Morefish, kan dette dreie seg om alt fra filter som revner, eller ventiler som er installert feil, pumpestans, kraftutfall, materialbrudd og mye mer. De påpeker også at mange slike feil kan og bør kunne unngås i tidlig fase ved god nok bestillerkompetanse, tilstrekkelig redundans og ikke minst kontinuerlig oppfølging underveis i byggeprosessen. Morefish har i flere år etterlyst en bransjestandard for landbasert oppdrett, slik man for lengst har fått på plass i andre industrier. Gode bransjestandarder vil forenkle design og detaljprosjektering, og man vil kunne luke bort feil som kommer av for dårlig kommunikasjon mellom leverandør og oppdretter.

Kompetanse

Temaet som får førsteplassen er «kompetanse». Dette er et begrep som er essensielt i alle de fire risikopunktene nevnt over. Hele 86 % av de spurte nevnte kompetanse, eller mangel på kompetanse, som en av de viktigste risikofaktorene i landbasert oppdrett. Og bransjen trenger kompetanse på alle felt for å få alt til å henge sammen.

Det påpekes at det trengs mer kunnskapsdeling og mer kommunikasjon. Her bidrar Morefish forbilledlig med sin konferanse og sine RAS-kurs. Det er også kommet kurs og utdanninger ved universitetene både i Tromsø, Trondheim og Bergen.

For egen regning vil jeg også legge til den kunnskapsformidling som Norsk Fiskeoppdrett/Kyst.no har drevet med siden 1976, som siden 2022 også har materialisert seg i den enda mer spissete avledningen, LandbasedAQ, som magasin og på nett.

Kunnskapsformidling har vært vårt varemerke i det som nærmer seg 50 år. Hvorfor? Fordi «Kunnskap teller»!