– Landbasert oppdrett har nådd et mer modent nivå

De siste årene har landbasert oppdrett beveget seg fra å være et utviklingsløp preget av usikkerhet til å bli en mer etablert del av verdikjeden i havbruk. For AKVA group har 2025 i stor grad handlet om å hente erfaringer fra anlegg i drift, både i Norge og internasjonalt.

I årets juleintervju med LandbasedAQ deler Johan Fredrik Gjesdal sine refleksjoner rundt denne utviklingen. Som konserndirektør for landbasert oppdrett i AKVA group har han fulgt både teknologiutviklingen og prosjektene tett over tid.

– Etter flere år med omstilling opplever vi nå større forutsigbarhet i prosjektene. Markedet har modnet, teknologien er bedre dokumentert, og landbaserte løsninger inngår i større grad som en naturlig del av næringen, sier Gjesdal.

En satsing som har vokst fram

Les også: 

Dobler aktiviteten og økte inntekt og lønnsomhet

Da Johan Fredrik Gjesdal overtok ansvaret for AKVA groups landbaserte virksomhet for rundt fire år siden, var det få på hovedkontoret på Klepp som jobbet med landbasert oppdrett. I dag har miljøet vokst til rundt 100 ansatte ved hovedkontoret, og samlet teller den landbaserte virksomheten rundt 250 medarbeidere globalt.

Utviklingen illustrerer hvordan landbasert oppdrett gradvis har gått fra å være et avgrenset satsingsområde til å bli et eget fagmiljø med en tydelig rolle i konsernet.

Drift bygger tillit

For Gjesdal handler mye av modningen i markedet om nettopp drift. Over tid har flere anlegg levert stabile biologiske resultater, noe han mener har vært avgjørende for tilliten til landbasert teknologi.

– Når anleggene presterer slik de er dimensjonert for, gir det et bedre grunnlag for videre investeringer. Erfaringene fra drift betyr ofte mer enn enkeltstående teknologivalg.

Landbasert oppdrett utgjør i dag en stadig viktigere del av AKVA groups virksomhet. Konsernet forventer en samlet omsetning på rundt fire milliarder kroner i 2025, der den landbaserte delen står for en betydelig andel.

Smolt og postsmolt i praksis

Utviklingen innen smolt og postsmolt er ifølge Gjesdal et godt eksempel på hvordan biologi og økonomi henger sammen i praksis.

– God smoltkvalitet gir bedre prestasjon i sjø. Postsmolt har vist seg å være verdiskapende, blant annet ved å redusere dødelighet og gi bedre utnyttelse av eksisterende lokaliteter gjennom MTB.

Med storsmolt på rundt ett kilo kan produksjonen i sjø økes betydelig, men han understreker at dette forutsetter rammebetingelser som er tilpasset teknologien.

– I enkelte markeder utenfor Norge er regelverket fortsatt utformet for et mer tradisjonelt produksjonsregime. Skal potensialet realiseres fullt ut, må rammebetingelsene utvikles i takt med teknologien.

I en tidligere sak i LandbasedAQ har AKVA groups-konsernsjef også pekt på at konsernet har valgt å satse på RAS-teknologi på land for postsmoltproduksjon, fremfor lukkede, flytende systemer i sjø. Valget handler ifølge Gjesdal om biologisk kontroll, forutsigbarhet og langsiktighet i investeringene.

Erfaringer fra Kina og Island

Blant prosjektene som har gitt særlig viktige erfaringer, trekker Gjesdal frem NOAP-anlegget i Kina. I løpet av 2025 har prosjektet vært inne i sluttfasen av byggetrinn to, med utvidelse av produksjonskapasiteten fra 4 000 til 8 000 tonn HOG.

Les også: 

– Vannkvaliteten ble viktigere enn temperaturen

– Erfaringene fra første byggetrinn har vært avgjørende for hvordan vi har gått videre, både når det gjelder gjennomføring, kostnadsnivå og drift.

Også på Island ble 2025 et viktig år for AKVA group. Ved Laxey-anlegget på Vestmannaeyjar ble første slakt gjennomført rundt 23 måneder etter at den første rognen ble satt inn.

Les saken da LandbasedAQ fikk være med AKVA group på besøk hos oppdrettsselskapet Laxey sitt smoltanlegg på Vestmannaeyjar på Island, samt deres matfiskanlegg som er drift og fase to er under bygging.  

– Det er en viktig milepæl. Samtidig bygges produksjonen videre steg for steg, og prosjektet gir verdifulle erfaringer med drift under islandsk regelverk og lokale forutsetninger.

Læring gjennom drift

Selv med standardiserte løsninger understreker Gjesdal at hvert RAS-anlegg har sine særtrekk.

– Vi har brukt mye tid på å verifisere at teknologien presterer slik den er dimensjonert. Like viktig er hvordan anleggene driftes over tid. Det er samspillet mellom teknologi, vannkvalitet og drift som avgjør resultatene.

Et tema som han peker på som har fått økt oppmerksomhet gjennom praktisk drift, er håndtering av geosmin i matfiskanlegg.

– Vi vet i dag at alle RAS-anlegg produserer geosmin. Utfordringen ligger i hvordan det håndteres i praksis, og her har vi lært mye gjennom drift. Dette vil være et viktig område for videre utvikling.

Ved NOAP-anlegget i Kina førte forhøyede geosminnivåer til redusert fôring og midlertidig stans i kommersiell slakting i deler av 2024. Samtidig var fiskehelse og velferd god, og dødeligheten lav. Gjennom en kombinasjon av operasjonelle justeringer og strukturelle forbedringer ble utfordringene gradvis håndtert, og produksjonen normalisert i 2025. Les flere saker om NOAP her. 

Langsiktige rammer

For Gjesdal er det avgjørende å se landbasert oppdrett i et langsiktig perspektiv.

– Et RAS-anlegg er en investering med en levetid på minst 30 år. Da er forutsigbare rammebetingelser helt avgjørende. Samtidig ser vi at strengere krav til dokumentert fiskehelse, miljøpåvirkning og overvåking i stor grad harmonerer med det teknologien kan levere.

Inn i 2026 vil arbeidet med videre optimalisering fortsette, både teknologisk og operasjonelt, med fokus på blant annet energibruk, automatisering og tett oppfølging av anlegg i drift.

Jul med lavere tempo

Når julehøytiden kommer, er tempoet et annet for ham.

– Da handler det om å legge RAS litt til side og bruke tid med familie og venner. Det gir rom for å hente energi og nye perspektiver inn i et nytt år.

Gjesdal avslutter med en julehilsen til næringen og LandbasedAQ lesere.

– Jeg ønsker alle en riktig god jul og et nytt år fylt med god fiskehelse, effektiv produksjon og løsninger som tar oss videre.