Representative bilder av vakuoliseringsskår 1–4 i baktarmen.
Representative bilder av vakuoliseringsskår 1–4 i baktarmen.

Ny forskning: Tarmhelse hos postsmolt fôret med lave og høye HUFA-nivå

I et forsøk har man studert effekter i tarmen hos postsmolt av laks som ble fôret med lave og høye nivå av HUFA (highly unsaturated fatty acids). Resultatene fra forsøket ble nylig publisert i Aquaculture.

Publisert Sist oppdatert

Forskerne bak

Signe DilleLøvmo a

enrikSundh c

PaulWhatmore b

Malene FosseNordvi a

TrygveSigholt d

AngelicoMadaro b

ToraBardal a

Rolf ErikOlsen a

a Institutt for Biologi, NTNU

b Havforskningsinstituttet, Dyrevelferdsgruppen

c Institutt for biologi og miljøvitenskap, Universitetet i Gøteborg

d BioMar AS

Høydepunkter

  • DHA og EPA regulerte genuttrykk annerledes i baktarmen hos atlantisk laks.
  • Lave nivåer av HUFA i kosten forårsaker en redusert tarmbarriere etter stress.
  • Kronisk stress påvirker tarmens integritet betydelig hos atlantisk laks.

I abstraktet påpeker man at det er godt etablert at oppdrettslaks (Salmo salar) trenger HUFA i kostholdet for å trives og vokse.

- Imidlertid kan de biologiske funksjonene til de individuelle HUFA-ene variere, noe som antyder at fremtidig tilskudd kan kreve faste forholdsnivå for maksimal nytte, skriver forskerne.

Tarmbarrieren er avgjørende for fiskehelsen, og enhver forstyrrelse av barrieren kan ha skadelige effekter.

Det nåværende eksperimentet ble designet for å undersøke responsen til tarmbaktarmen når fisken ble fôret med en lav HUFA-diett med 8,5 g/kg EPA + DHA (4,5 % total fettsyre) eller to høy-HUFA-dietter, med enten høy DHA (28,7 g/kg og 5,9 % total fettsyre) eller høy EPA (25 g/kg og 14,2 % total fettsyre).

Diettene ble gitt til postsmolt over 10 uker og deretter ble fisken utsatt for 3 uker med kronisk stress.

Etter 10 ukers fôring var det ingen forskjeller i intestinal permeabilitet og integritet, men tarmmorfologi indikerte økt tarmhelse i gruppen med høy EPA.

Genuttrykk antyder også at fisk som ble fôret med høy EPA-dietten hadde mer regulering av veier relatert til proteinomsetning sammenlignet med fisk som fôres med høyt DHA.

Det var også indikasjoner på lavere energiutnyttelse i fisk med lav HUFA enn høy HUFA.

Å utsette fisk for 3 uker med kronisk stress førte til en reduksjon i transepitelial motstand, økt ionefluks og aktiv l-lysintransport over tarmbarrieren i tillegg til en reduksjon i slimhinnefolding, enterocytthøyde og supranukleær vakuoltetthet og en økning i tykkelse på tarmens muscularis-lag.

Etter stress viste lav-HUFA-gruppen tegn på betennelse med økt infiltrasjon av MHCII-positive celler.

Genuttrykk viste også at fisk med lav HUFA-fôring hadde en lavere respons på kronisk stress sammenlignet med gruppene med høy HUFA.

Sammenligning av fisk fôret med enten høy DHA eller EPA utsatt for kronisk stress viste få fysiske effekter, men en lavere tetthet av supranukleære vakuoler og oppregulering i immunrelatert genuttrykk indikerer betennelse i høy DHA-gruppen.