Grønnsaker og biokull: Per i dag er bruken av biokull svært begrenset blant norske bønder. Det kan skyldes flere ting, blant annet at biokull er kostbart, og at det kan være vanskelig å få tak i.
Grønnsaker og biokull: Per i dag er bruken av biokull svært begrenset blant norske bønder. Det kan skyldes flere ting, blant annet at biokull er kostbart, og at det kan være vanskelig å få tak i.

Bønder positive til å bruke biokull, men synes prisen er for høy

Mange gårdbrukere er motiverte for å ta i bruk biokull, men gjør det ikke av økonomiske årsaker. Det kommer frem av en spørreundersøkelse NIBIO har foretatt.

LandbasedAQ
Publisert

I en nyhetssak på sine hjemmesider skriver NIBIO at ett av tiltakene i klimaplanen fra 2020 er nedpløying av biokull.

- Biokull har dokumentert god og langvarig effekt for karbonlagring i jord og anses å ha positive effekter på jordhelsen. Likevel er det få bønder som bruker det.

I regi av CarboFertil-prosjektet, ble det i 2021 sendt ut en elektronisk spørreundersøkelse til gårdbrukere over hele landet. Hensikten var å kartlegge hvordan gårdbrukere vurderer ulike klimatiltak i landbruket generelt, og særlig deres kjennskap, betalingsvillighet og holdninger til biokull.

Av nesten 900 respondenter, svarte 63 prosent at de hadde kjennskap til biokull som klimatiltak. Av disse var det imidlertid kun 1,3 prosent som hadde brukt det.

Litt over halvparten av gårdbrukerne var likevel interesserte i å bruke biokull i gårdsdrifta.

– Den viktigste faktoren som kan bidra til at gårdbrukerne vurderer å bruke biokull er at prisen på biokull blir så lav at de agronomiske fordelene blir større enn de økonomiske ulempene, forteller NIBIO-forsker Valborg Kvakkestad i saken.

Carbo-Fertil

Prosjektet CARBOFERTIL: Implementing biochar-fertilizer solution in Norway for climate and food production benefits ble finansiert av Norges forskningsråd og ledet av Daniel Rasse i NIBIO. Formålet med rapporten Norske gårdbrukeres vurderinger av biokull og andre klimatiltak var å kartlegge hvordan gårdbrukere vurderer ulike klimatiltak i landbruket generelt, og særlig deres kjennskap, betalingsvillighet og holdninger til biokull.

Biokull

Biokull er forkullet biomasse som for eksempel treflis, halm eller fiskeslam som har blitt til ved at biomassen varmes opp ved svært høye temperaturer uten oksygen. Under denne prosessen, som kalles pyrolyse, gjennomgår karbonet i biomassen endringer på molekylært nivå, noe som fører til at sluttproduktet, altså biokullet, blir motstandsdyktig mot biologisk nedbrytning.

Hvis biokull pløyes ned i jorda, kan det lagre karbonet i mange hundre år i stedet for at det slippes ut i atmosfæren som karbondioksid.

Biokull: Hvis biokull pløyes ned i jorda, kan det lagre karbonet i mange hundre år i stedet for at det slippes ut i atmosfæren som karbondioksid.
Biokull: Hvis biokull pløyes ned i jorda, kan det lagre karbonet i mange hundre år i stedet for at det slippes ut i atmosfæren som karbondioksid.
teknologi nibio pyrolyse biokull