Fôr må bli til fisk, ikke til biogass

Forestill deg at du har høns i hagen. Du kaster ut brødskalker og spiselig mat du har til overs til dem, men de lar mye ligge på bakken. Pytt pytt, det er kanskje ikke så ille i din lille hønsegård. Men hvis du legger mange nuller bak fôrspillet duB  skaper, kan det overføres til oppdrettsnæringen.

Energikrevende håndtering

Vi trenger en diskusjon om hvordan vi skaper slam fra oppdrettsanlegg.

Ny kunnskap trenger uavhengige forskning:

• En sunn og bærekraftig utvikling av havbruksnæringen trenger tilgang til uavhengig forskning utført i uavhengig infrastruktur. Gjennom LandbasedAQ, ønsker Nofima å dele eksempler på slik kunnskap som vi har utviklet og som kan bidra til en målrettet utvikling av næringen. Men først, noen refleksjoner rundt forskning og industrinytte.
• I Norge har vi en rik tradisjon for samarbeid mellom forskning og industri. Dette samarbeidet har bidratt til utvikling av havbruksnæringen gjennom innovasjoner og økt kunnskap. Min erfaring fra arbeid i andre land er at dette samarbeidet er unikt og har vært nøkkelen til at næringen er der den er i dag.
• I Nofima, som hos flere andre forskningsinstitusjoner, har samarbeidet med industrien kunnet finne sted takket være forskningsfinansiering gjennom virkemiddelapparatet og næringen selv. Ny uavhengig kunnskap, om for eksempel bedre fiskehelse og velferd i ulike produksjonssystemer og utvikling av produksjonsprotokoller, forutsetter at forsøkene gjennomføres med full kontroll i uavhengig infrastruktur. For å kunne opprettholde denne infrastrukturen, må vi som jobber med slik forskning få mulighet til å søke prosjekter som inkluderer eksperimentelle forsøk. Etter hva vi har observert, så har det i det siste vært færre utlysninger som finansierer forsøk, og jeg håper at vi snart igjen får muligheten til å kunne søke prosjekter som produserer ny kunnskap og innovasjon, til nytte for hele næringen.
• Det som gjør den uavhengige forskningen så viktig, er at den er upartisk og tilgjengelig for alle, uten forbehold. Den bidrar til at alle aktører får samme informasjon som de kan bruke for å kunne ta sine valg for videre utvikling. Derfor er jeg overbevist om at den uavhengige forskningen er helt nødvendig for å videreutvikle en sunn og bærekraftig akvakulturnæring med lavere dødelighet og bedre velferd for oppdrettsfisken.

Bidrag fra Nofima

• Nofima har fasiliteter av høy kvalitet der dyktige medarbeidere produserer ny kunnskap. Her gjennomfører vi biologiske og teknologiske forsøk som er relevante for landbasert oppdrett i RAS og gjennomstrømning. For eksempel ble alle forsøk i SFI`et CtrlAQUA (2015 – 2023) utført i disse fasilitetene. I FHF prosjektet TempIntens har vi også sammenlignet de samme protokollene i RAS og gjennomstrømning og studert langtidseffekter helt fram til slakt.
• Gjennom LandbasedAQ, vil vi i tiden framover dele artikler med ny uavhengig kunnskap som vi blant annet har oppnådd ved hjelp av vår infrastruktur, hovedsakelig hos Nofima på Sunndalsøra og i Tromsø.
• Skrevet av Åsa Espmark. 

Norsk lakseoppdrett forbruker nærmere to millioner tonn fôr årlig for å produsere 1,5 millioner tonn laks. Mellom 30 og 40 prosent av fôret (altså 700.000 tonn) blir ikke utnyttet til vekst av fisken, men ender opp som avføring og uspist fôr. Dette blir til dels samlet opp som slam, særlig i oppdrettsanlegg på land, og teknologien er under utvikling for oppsamling i anlegg i sjø. Med dagens filtersystem går mye av avføringen i oppløsning, og oppsamlet slam kan derfor inneholde en stor andel fôr.

Dagens praksis med oppsamling og behandling av slam er ressurskrevende. Slammet skilles fra vann og tørkes før transport, og alt dette krever betydelige mengder energi. Når slammet deretter brukes til biogassproduksjon eller gjødsel, har det allerede gått med store mengder energi i prosessen.

Tre grunner til å endre kurs

Ineffektiv ressursbruk

Dagens fokus på å samle opp slam overskygger et viktig faktum: Vi kan spare store mengder fôr ved å redusere svinnet. Med 2-10 prosent overfôring i anleggene ligger det et betydelig forbedringspotensial i å unngå overfôring eller gjenbruke det uspiste fôret.

Grunnen til at det overfôres er at laksen vokser og utnytter fôret best når den har høyt fôrinntak. Det er derfor vanlig med noe overfôring for å sikre at all fisk har tilgang på nok fôr.

Feil insentiver

Dagens regelverk fokuserer ensidig på utslipp og oppsamling av slam, og det mangler insentiver for å unngå svinn av fôret. Når uspist fôr havner i slammet, blir det plutselig en ressurs for biogass og gjødsel, mens det egentlig er en verdifull fôrressurs som går tapt.

Teknologisk potensial

Det er mulig å redusere mengden fôrrester. Ved å utvikle bedre teknologi for fôring og filtrering kan vi nærme oss målet om null tap fra fôr som ikke er spist. Dette krever også best mulig praktisk fôring og tilpasning av fôrets fysiske egenskaper (slik som hvor fort det løser seg i vann).

Veien videre

For å legge til rette for bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen må vi tenke nytt om ressursbruken. Fôr er den største innsatsfaktoren i lakseoppdrett, både økonomisk og miljømessig. Når vi vet at verdifullt fôr ender som slam for biogassproduksjon, er det på tide å endre kurs. Selv om det er lettere å gjøre noe med hønseholdet, er det ikke umulig å gjøre noe med fôrspillet i oppdrett, heller.

Regelverket må moderniseres for å stimulere til best mulig fôrutnyttelse framfor å fokusere ensidig på oppsamling av slam. Heldigvis er nå slam tatt med i Havbruksmeldingen. Regjeringen er bedt av Stortinget om å vurdere hvordan slam kan inngå i en mer sirkulær økonomi.

Ved å redusere mengden uspist fôr kan vi produsere mer mat med mindre ressurser. Det er ikke bare god økonomi – det er også god ressursutnyttelse.