I Horsvågen i Nordland tester Cermaq ut semilukket merdteknologi. I Canada har de satt opp en tilsvarende merd som er 50 % større.  Foto: Cermaq.
I Horsvågen i Nordland tester Cermaq ut semilukket merdteknologi. I Canada har de satt opp en tilsvarende merd som er 50 % større. Foto: Cermaq.

Frykter storsatsingen vil komme utenlands

Også Harald Takle i Cermaq er lite fornøyd med regelverk og forutsigbarhet innen lukkede anlegg i sjø. – Jeg ser ikke bort fra at de største satsingene på dette vil skje i utlandet, sier han.

Publisert

Harald Takle er leder for innovasjon og utvikling i sjøoppdrett i Cermaq. Under CtrlAQUA-webinaret «Fremtidens smoltproduksjon» snakket han om Cermaqs strategier for bruk av lukkede anlegg i sjø.

I likhet med Harald Sveier fra Lerøy er han lite fornøyd med regelverket.

- For oss også ligger en videre stor satsing på lukkede sjøanlegg inn til videre dødt. Det er alt for lite forutsigbarhet i regelverket, og med kun en merd har vi for få anlegg til å kunne skaffe oss nok dokumentasjon rundt slik drift, sier Takle.

Han mener risikoen er for stor i forhold til investeringskostnadene, spesielt knyttet til utslippstillatelser.

- Vi ser at enkelte fylkesmenn behandler de semilukkede anleggene strengere enn de åpne, noe jeg ikke skjønner. Også når det gjelder flytting av fisk støter vi på for mange vanskeligheter.

De ønsker seg også mulighet til å kunne ha flere fisk i en merd.

Harald Takle sier en videre stor satsing på lukkede sjøanlegg foreløpig ligger dødt, grunnet alt for lite forutsigbarhet i regelverket. Skjermdump fra webinar.
Harald Takle sier en videre stor satsing på lukkede sjøanlegg foreløpig ligger dødt, grunnet alt for lite forutsigbarhet i regelverket. Skjermdump fra webinar.

- I dag har vi dispensasjon til å ha 400 000 fisk, men vi ønsker å komme opp i enda høyere biomasse, noe som er nødvendig for økonomien i det hele. Også her har vi helt klart et behov for det vi mener er et rettferdig krav, som er fritak fra MTB-reguleringen, tilsvarende slik man har det med postmoltproduksjon på land, sier han.

Men selv med dagens regelverk vil de ikke legge ned det de gjør på semilukkede anlegg.

- Vi kommer til å forske videre, men jeg ser ikke bort fra at både hos oss og hos andre vil de største satsingene på dette komme i utlandet fordi det blir for uforutsigbart her hjemme, sa han.

Tilpasses region

Takle fortalte også en del om de strategiene som Cermaq legger til grunn og ønsker å ligge til grunn for en satsing på postsmoltproduksjon i semilukkede anlegg i sjø.

- Semilukkede anlegg gjør at vi kan ta i bruk nye areal til en enda mer bærekraftig produksjon. Vi er også opptatt av å ha kystnær produksjon, og derfor ser vi mot lukkede anlegg.

Ulike problemer i ulike regioner. Kilde: Harald Takles innlegg på «Fremtidens smoltproduksjon 2020»
Ulike problemer i ulike regioner. Kilde: Harald Takles innlegg på «Fremtidens smoltproduksjon 2020»

Takle sier valgene av produksjonsstrategi bør tilpasses region. Han mener at for norske forhold er den viktigste motivasjonen å redusere utfordringen med lus.

- Vi har lært de siste ti årene at lukkede anlegg har et potensiale til løse flere av utfordringen på sjø. I Nord-Norge er det først og fremst lus. Får vi løst luseutfordringene i en del av syklusen vil det helt klart ha påvirkning på dødelighet og tilvekst.

Cermaq har også en signifikant produksjon i Canada, der er listen lengre for hva de semilukkede anleggene kan løse.

- I Canada ser vi at lukket anlegg kan løse problemer knyttet til alger, maneter, lave oksygenverdier og predatorer. Potensialet for en signifikant effekt på dødelighet og tilvekst er derfor stort.

- Vi har et behov for å finne signifikante effekter i de ulike regionene. Og det er veldig viktig å se på økonomien, understreket han.

Resultater fra Certus

Illustrasjon av Certus-merdene Cermaq har i hhv Norge og Canada. Kilde: Harald Takles innlegg på «Fremtidens smoltproduksjon 2020»
Illustrasjon av Certus-merdene Cermaq har i hhv Norge og Canada. Kilde: Harald Takles innlegg på «Fremtidens smoltproduksjon 2020»

Takle fremhevet det samarbeidet de har hatt med Fizzk  med den såkalte Certus-merden.

- Vi tok i bruk den første i 2018 med en kapasitet på 400-600 tonn. Akkurat nå holder vi på å ferdigstille et tilvarende i Tofino på vestkysten av Canada med 50 % større kapasitet.

I Horsvågen i Nordland har de nå avsluttet to postmoltsykluser  der de i denne merden har satt 70 grams fisk ut i september og ført den frem til 1 kg ved inngang mai året etter.

- Erfaringen så langt er god. Det viktigste er at vi ikke har hatt behov for avlusning i den lukkede merden, mens vi har hatt fire avlusninger i referansemerdene som ligger på samme lokaliteten.

Certus-merden sammen med referansemerder på lokaliteten i Horsvågen i Nordland. Kilde: Harald Takles innlegg på «Fremtidens smoltproduksjon 2020»
Certus-merden sammen med referansemerder på lokaliteten i Horsvågen i Nordland. Kilde: Harald Takles innlegg på «Fremtidens smoltproduksjon 2020»

Han sier de har hatt påslag av lus i den lukkede merden, ettersom vannet ikke tas inn dypere enn 15 meter. Men det er så få og kombinert med at vannet utskiftes hvert 50. minutt klarer de ikke å formere seg i merden.

Han sier de er rimelig fornøyd med dødeligheten. Den har vært på 2 % i perioden, noe som er likt med slik den var i de åpne merdene.

- Vi får jo inntak av patogener i merden. Fiskevelferden har vi dokumentert i samarbeid med Nofima, og konklusjonen er at den er god og minst like bra som i referansemerden. Tilveksten er vi også fornøyd med, sier han.

Flexifarm. Kilde: Harald Takles innlegg på «Fremtidens smoltproduksjon 2020»
Flexifarm. Kilde: Harald Takles innlegg på «Fremtidens smoltproduksjon 2020»

Kostnadene må ned

For at lukkede anlegg skal bli en suksess, mener Takle at det er viktig å fokusere på utgiftene.

- Noe av det vi mener er viktig er at vi får til kostnadseffektiv rensing av inntaksvannet. Derfor søkte vi også om utviklingstillateser på konseptet Flexifarm der det å rense inntaksvannet var et hovedpoeng.

Han påpekte også at oksygenering er med på å dra opp kostnadene. Han eksemplifiserer med at i det semilukkete anlegget i Horsvågen bruker de mellom 600 til 800 liter i døgnet.

- Her har vi også behov for mer kostnadseffektive oksygeneringsanlegg.

- Og så er vi nødt til å få mer en kostnadseffektiv håndtering av slam. Så langt har vi hatt fokus på fornuftige løsninger for slam på sjø, men må bli mer billigere med ilandføring og videre bearbeiding. Slam kan ikke være kostnadsdriver, da blir dette ikke noe av, sier han.