Forsøkene i studien ble utført ved Ecomarins anlegg på Dønna. Foto: Per Kristian Nordøy/Ecomarin.
Forsøkene i studien ble utført ved Ecomarins anlegg på Dønna. Foto: Per Kristian Nordøy/Ecomarin.

Slik økte man overlevelsen til rognkjeksen med nær 20 prosent

Nordic RAS/EAS, Berlin: I et forsøk testet man ulike RAS-oppsett for å se om man klarte å bedre overlevelsen til rognkjeks.

Publisert

Under seminaret Nordic RAS som gikk tirsdag på EAS-konferansen i den tyske hovedstaden, fortalte Sissel Dahle fra Sintef Ocean om et forsøk hun og kolleger fra NTNU og Let Sea AS hadde utført for å undersøke om det å oppdrette rognkjeks i RAS ville ha en påvirkning på overlevelsen.

- Fra andre marine arter er det vist at RAS har en gunstig effekt på dette, sa Dahle.

I Norge er det i dag 31 klekkerier for rognkjeks. Alle disse bruker gjennomstrømmingssystemer.

Produksjonstiden for rognkjeks på land er mellom 6 og 7 måneder og dødeligheten kan ifølge Dahle bli opp i 70 %.

- Fisken i klekkeriene blir ofte rammet av bakterieinfeksjoner som Moritella viscosa og Tenacibaculum som gir sår.

I et prosjekt kalt Lumpus ville man for første gang teste RAS i produksjon av rognkjeks. Man satt opp ulike RAS-typer med tradisjonell gjennomstrømming som referanse.

Man stilte seg følgende spørsmål ved studiens start:

Sissel Dahle fra Sintef Ocean har sett på hva som skjer med rognkjeksen om man lar den vokse opp de i RAS-anlegg før den går i sjø.
Sissel Dahle fra Sintef Ocean har sett på hva som skjer med rognkjeksen om man lar den vokse opp de i RAS-anlegg før den går i sjø.
  • Vil de ulike RAS-systemene ha ulik mikrobiologisk flora?
  • Er det mulig å øke overlevelsen og fiskehelsen til rognkjeks ved å velge RAS?
  • Hvordan vil desinfeksjon i RAS-systemet påvirke mikrobiotaen?

Forsøkene ble utført ved Ecomarine på Dønna i samarbeid med LetSea

Fire ulike RAS-oppsett

De fem ulike systemene man testet var hhv kun RAS, RAS med filtrering, RAS med filtrering og UV, RAS med filtrering, ozon og UV og i tillegg som referanse, et gjennomstrømmingsoppsett.

Man benyttet tre tanker per behandlingsform, med 10 000 fisk i hver tank, og forsøkene ble utført i 146 dager – to måneder etter klekking til utsett i merder.

Bedre overlevelse

Da forsøkene var over var det et av resultatetene som stakk seg ut. Det var en klar økt overlevelse i RAS-systemene, med hele 19 % økning i gjennomsnitt.

- Med tanke på hvor mange fisk som benyttes i kommersiell skala vil en slik reduksjon kunne bety mange fisk , sa Dahle.

Man fikk også en bedre vekst i RAS-systemene.

- Dette så man imidlertid hadde med temperatur å gjøre, så når man justerte for det var det ikke forskjell. Likevel er det et poeng at RAS vil kunne gi stabil temperatur og optimal temperatur året rundt, sa hun.

Alle RAS-anleggene hadde signifikant ulik bakteriesammensetning unntatt de to RAS og RAS+ filtrering som var like. Man så en klart høyere konsentrasjon av bakterier i RAS-anleggene, men samtidig en mer gunstig bakterieflora.

- Det var også en mer stabil sammensetning i RAS-systemene som ikke hadde desinfeksjon i systemet.

Oppsummert

Dahle oppsummerte forsøket med følgende punkt:

  • Vannbehandlingsregimet avgjør vannkvaliteten, man klarer helt klart å styre eller kontrollere det mikrobielle miljøet.
  • Studien viser at det er mulig å øke overlevelsen og helsen til rognkjeks ved å velge det optimale vannbehandlingssystemet .
  • RAS ga bedre resultater enn gjennomstrømming.
  • RAS med filtrering synes å være den beste behandlingen
  • RAS med desinfeksjon i loop-en bør unngås