NIVA har gjennomført et forprosjekt med tittelen; Søknad, overvåking og kontroll med utslipp fra landbasert akvakultur
NIVA har gjennomført et forprosjekt med tittelen; Søknad, overvåking og kontroll med utslipp fra landbasert akvakultur

- Vi trenger et bedre system for å overvåke utslippene fra landbasert oppdrett

For å unngå at landbaserte oppdrettsanlegg slipper ut for mye næringssalter som påvirker miljøet, må systemet for tillatelser og oppfølgingen av dem, oppdateres og styrkes, mener NIVA.

Publisert Sist oppdatert

NIVA har gjennomført et forprosjekt med tittelen; Søknad, overvåking og kontroll med utslipp fra landbasert akvakultuer.

Seniorforsker, ph.d. Ole-Kristian Hess-Erga
Seniorforsker, ph.d. Ole-Kristian Hess-Erga

- Dette har vært et initiativ for å belyse utfordringene med dagens søknadsprosess og et første steg for å få bedre kontroll med utslippene fra landbasert oppdrett, skriver seniorforsker, ph.d. Ole-Kristian Hess-Erga i en kommentar til LandbasedAQ.

Artikkelen under oppsummerer funnene fra forprosjektet og peker på mulige løsninger, samt veien videre.

Les artikkelen fra NIVA under.

Bakgrunn

Utslipp fra landbasert akvakultur kan føre til uakseptable miljøeffekter i utslippsområdet og påvirke organismene som lever der. Utslippene reguleres både gjennom forurensingsloven og akvakulturdriftsforskriften, men oppfølgingen er mangelfull og varierer fylkene imellom.

Både akvakulturnæringen og -forvaltningen etterlyser klarere regelverk, samt bedre og mer standardiserte metoder for utslippskontroll og overvåking.

Om prosjektet

  • For å bedre kontroll av utslipp fra landbasert akvakultur har Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Statsforvaltaren i Vestland, Vestland fylkeskommune, Sjømat Norge og Salmon Group gjennomført forprosjektet; Søknad, overvåking og kontroll med utslipp fra landbasert akvakultur (Utslipp).
  • Samarbeidspartnerne har vært representer ved Tom N. Pedersen og Gunn Helen Henne (Statsforvaltaren i Vestland), Frode Hovland (Vestland fylkeskommune), Trude H. Nordli (Sjømat Norge), Ingebjørg O. Sævareid (Salmon Group), samt Ole-Kristian Hess-Erga, Trine Dale, Kamilla Furseth og Siw Frantzen (alle Norsk institutt for vannforskning).
  • Forprosjektet ble finansiert av Regionalt forskingsfond Vestland (pnr. 329854) og egeninnsats.
  • Forprosjektet ble gjennomført i tråd med intensjonene og møter stor interesse fra forvaltningen og industrien.

Problemstillinger

Hovedmålet med dette forprosjektet har vært å identifisere tiltak som kan effektivisere saksbehandlingen, øke forutsigbarheten, likebehandle næringsaktørene og få bedre kontroll på utslippene fra landbaserte oppdrettsanlegg: Hvilke elementer bør dokumenteres allerede på søknadstidspunktet? Hvordan kan forbedret dokumentasjon bidra til bedre utslippskontroll og miljøovervåking? Gir dagens overvåking og rapportering et korrekt bilde av utslippene? Hvilke endringer bør gjøres?

Vi undersøkte også hvilke prøvepunkt, parametere og analysemetoder som gir best mulig utslippskontroll.

Resultater

Dagens søknadsprosess gir ikke god nok utslippskontroll og miljøovervåking. Skjemaet for konsesjonssøknad og tilhørende veileder tar ikke hensyn til at næringen har utviklet seg. Det handler mest om laks/settefisk/ferskvann og i liten grad om bruk av sjøvann og produksjon av andre arter. I tillegg har teknologi fra annen prosessindustri blitt overført til akvakultur uten at egnetheten har blitt tilstrekkelig verifisert.

Et overvåkningssystem for landbaserte anlegg kan med fordel bygge på de samme prinsippene som miljøovervåking og bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg, hvor resultatet av en undersøkelse avgjør tidspunktet for den neste. Også her er gode forundersøkelser viktig, sammen med standardisering av parametere, plassering av stasjoner, tidspunkt for undersøkelsene og valg av metodikk. Tilpasset, risikobasert overvåkning gir mulighet til å fange opp negative trender i det omkringliggende miljøet, men også til å fange opp eventuelle positive effekter av driftsmessige forbedringer. Dette er viktig innenfor et oppdrettssegment som vil ha en betydelig teknologisk og driftsmessig utvikling fremover.

De innrapporterte massebalansedataene fra oppdretterne viser stor variasjon, både mellom anlegg og innen samme anlegg. Beskjedne mengder slam samles opp i forhold til planlagt oppsamling. Hvordan prøvene er innhentet, prøvepunkt, -tid og -frekvens er mangelfullt beskrevet og lite oversiktlig. Dermed er det uklart hvor representative de er for slamproduksjonen og utslippene. For slamprøver er det best å analysere hver eneste beholder som sendes ut fra anlegget. For avløpsvannet vil det være best å analysere ukentlige samleprøver. Det bør dessuten undersøkes om det finnes bedre metoder for å undersøke slammets innhold av nitrogen, fosfor og organisk karbon.

Kombinasjonen av en god veileder, et oppdatert søknadskjema og obligatorisk forhåndskonferanse med forvaltningen, kan gi færre forsinkelser, redusere unødvendig byråkrati og gi økt likebehandling. I tillegg vil relevante forundersøkelser, tilpasset miljøovervåking, tydelige krav til dokumentasjon, standardisert prøvetaking, kompetanseheving hos sektormyndighetene, to-trinns søknad og klargjøring av avbøtende tiltak kunne gi bedre utslippskontroll, forbedret miljøovervåking og mer nøyaktig klassifisering av miljøtilstanden.

Veien videre

For å avdekke hvilke nye tiltak som kan gi mer nøyaktig utslippskontroll, bedre vurdering av mottagende vannforekomst og bedre miljøovervåking, bør følgende gjennomføres:

  • Kartlegge og modellere årlig massebalanse i et gjennomsnittsanlegg

  • Optimalisere prosedyrer og rapportering for effektiv og riktig dokumentasjon

  • Vurdere om en oppdrettstillatelse basert på maksimalt tillatte utslipp i større grad vil stimulere til egenforbedring

  • Kvantifisere hva akseptable utslipp og miljøeffekter er

  • Undersøke hvilke forbindelser og metoder som bør inkluderes i nye krav

  • Vurdere om det bør settes strengere krav til rensing for å møte fremtidige miljøutfordringer

Inngående kunnskap om disse temaene vil kunne sikre en mer bærekraftig produksjon og effektiv forvaltning, som samtidig minimaliserer miljøpåvirkningen av landbasert oppdrett.

Kontakt: Ole-Kristian Hess-Erga, Seniorforsker, ph.d.