Slik påvirker mikroplast laksen

Forskerne skriver i den vitenskapelige rapporten at en nyere rapport (fra 2020) har dokumenterte forekomst av mikroplast i lever og muskel hos både oppdrettet og vill laks. Man har også funnet høyere forekomst av mikroplast i mage-tarm-kanalen hos røye enn det som er rapportert for andre fiskearter.

– Samlet kan dette tyde på en høyere mottakelighet for mikroplastopptak hos laksefisk, skriver de.

De lister opp de viktigste mikroplastkildene i lakseoppdrett som tauverk, nøter, rør og fiskefôr.

– Fiskemel, en nøkkelingrediens i fiskefôr, inneholder ofte mikroplast, hovedsakelig som følge av den utbredte plastforurensningen i havet. I tillegg kan mikroplast tilføres under fôrproduksjonen, ettersom både produksjonslinjen og råvarene kan være kilder, heter det.

I en forsøk fra 2022 fant man et gjennomsnitt på 14,3 partikler per 10 g laksefôr. Man har også vist at mikroplast kan adsorbere og konsentrere persistente organiske miljøgifter (POPer) som finnes i fôringredienser i lakseoppdrett. Mikroplast har den egenskapen at den lett kan absorbere POPer og vesentlig endrer deres toksikokinetikk ved å øke opptakseffektiviteten hos laks.

– Til tross for omfattende dokumentasjon på mikroplast i fiskefôr, finnes det fortsatt begrenset kunnskap om hvordan fôr-båren mikroplast påvirker atlantisk laks og andre oppdrettsarter.

Forsøket

Dette ville altså forskerne gjøre noe med.

I dette fôreksperimentet ble atlantisk laks (63 ± 2 g) fôret med standardfôr tilsatt fem ulike konsentrasjoner av polypropylen (PP)-mikroplast (diettgruppene B–F) i 90 dager. De nominelle eksponeringsnivåene varierte fra lavere enn realistisk (B), via realistisk (C–D), til høyere enn realistisk (E–F).

Analyse med Py-GC/MS viste også forekomst av PP-mikroplast i kontrollfôret (A).

– Dermed representerer diettgruppene A–D realistiske forhold i lakseoppdrett, mens de to høyeste gruppene, E og F, tilsvarer omtrent to og fem ganger høyere nivåer enn det som forventes i oppdrett, skriver de.

Etter 90 dagers eksponering ble det ikke funnet signifikante forskjeller i PP-mikroplastnivåer i lever og muskel mellom gruppene A, E og F, målt med μFTIR.

– Fôreksponering for PP-mikroplast påvirket verken overlevelse, vekst eller morfologi, heter det.

Saken fortsetter under.

Les med om Mikroplast i disse to artiklene fra LandbasedAQ:

Plasmakloridnivåene økte hos fisk som var eksponert for de tre høyeste PP-MP-konsentrasjonene, mens plasma-parametrene albumin, ALP, ALT, kreatinin, triglyserid, IgM og totalprotein var forhøyet hos fisk eksponert for de to høyeste konsentrasjonene.

– En doseavhengig økning i plasma-glutation (GSH) tydet på MP-indusert oksidativt stress. Modellering av referansenivåer indikerte at GSH var den mest følsomme biomarkøren for kostholdseksponering for mikroplast. Transkriptom-analyser viste responser som oksidativt stress, DNA-skade og metabolsk dysregulering hos laks eksponert for de høyeste MP-nivåene, skriver forskerne.

Konklusjon

– Studien antyder at eksponering for mikroplast kan utløse flere toksisitetsmekanismer hos atlantisk laks, der realistiske mikroplastnivåer allerede påvirker GSH-nivåene, konkluderer de.

Hovedfunn

• Tre måneders eksponering for mikroplast (MP) i fôret påvirket verken overlevelse eller vekst hos laksesmolt.
• Realistiske MP-konsentrasjoner (diett D) økte plasmanivåene av glutation (GSH).
• En doseavhengig økning i plasma-GSH indikerer MP-indusert oksidativt stress.
• Høyere konsentrasjoner (diett E og F) påvirket apoptotiske og metabolske signalveier.