– Forskriftsteksten gir med andre ord fremdeles et tolkningsrom
1. juli trådte nytt regelverk for landbasert oppdrett i kraft. Endringene reiser tolkningsspørsmål og kan påvirke både rettsavklaring og teknologisk utvikling. Advokat Christopher Rønbeck gir en gjennomgang i denne kronikken.
Senioradvokat i Advokatfirmaet Haavind AS
Denne kronikken er gjengitt i sin helhet under.
Departementet har sendt ut ny forskrift som regulerer landbasert oppdrett, hvor det fra i 1. juli er gjenåpnet muligheten for å søke om tillatelse for oppdrett på land.
Muligheten for å søke landbasert oppdrett ble stoppet i desember 2022, kort tid etter at Losna Seafood vant en rettssak mot staten, hvor tema var hva som var oppdrett på land og hva som var oppdrett i sjø.
Departementet skriver i pressemeldingen hvor de nye reglene presenteres, at formålet med det nye regelverket har vært å få på plass et regelverk som skiller mellom land og sjø, reduserer risiko for spredning av smittestoffer til sjøanlegg og gir god biosikkerhet i de landbaserte anleggene.
Etter endringene er nå forutsetningen for å få tildelt landbasert tillatelse at anlegget ligger på «fast grunn eller utfylte masser på område som normalt ikke er dekket av vann», jf. laksetildelingsforskriften § 7–2 første ledd.
Det kan reises flere spørsmål om innholdet i bestemmelsen, noe som også ble påpekt i høringsrunden. Dette gjelder eks. hva som i denne sammenhengen er «anlegget», hva menes med «normalt», og knytter delsetningen «som normalt ikke er dekket av vann» seg kun til begrepet «utfylte masser» eller omfatter den også «fast grunn» (før og/eller etter sprengning)?
Forskriftsteksten gir med andre fremdeles et tolkningsrom, men det er mulig departementet med «som normalt ikke er dekket av vann» i det minste har ment å videreføre følgende fra eget høringsbrev 26. august 2024: «Med «ikke dekket av vann» mener departementet i denne sammenheng at grunnen anlegget står på ved normalsituasjon ikke er dekket av vann. Dette innebærer at anlegg som står på områder som dekkes av vann som følge av tidevannsvariasjoner anses å ligge i sjø, mens anlegg som står på grunn som periodevis er dekket av vann som følge av flom e.l., men der grunnen i en normalsituasjon ikke er dekket av vann, anses å ligge på land.»
En annen problemstilling er om den nye bestemmelsen i tilstrekkelig grad legger til rette for utvikling av nye teknologiske løsninger, slik at det legges til rette for innovative løsninger som bidrar til å øke lønnsomheten i næringen – selv om de skulle utfordre grensedragningen mellom sjø og land. Dette er en problemstilling som eks. Advokatforeningen løftet frem i sin høringsuttalelse.
For nye anlegg er det i akvabiosikkerhetsforskriften stilt krav til rensing av inntaksvann:
- For nye anlegg gjelder at sjøvann skal forbehandles og desinfiseres. Kravet gjelder for all produksjon av fisk, uavhengig av art og livsstadium. Det ble av flere høringsinstanser tatt opp at kravet burde nyanseres basert på teknologi eller bygge på en risikovurdering. Disse innspillene ble altså ikke fulgt opp av NFD.
- For eksisterende anlegg vil kravet gjelde dersom det skal foretas vesentlige endringer. Mattilsynet skal utarbeide en veileder der vesentlighetsbegrepet presiseres nærmere.
- Ved inntak av ferskvann gjelder kravet dersom det er oppvandrende anadrom fisk i kilden eller annen aktivitet som kan medføre smitterisiko
Vi minner om at det arbeides med en Norsk Standard for desinfeksjon av inntaksvann til og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet. Når denne standarden kommer på plass, kan det ikke utelukkes at det vil komme endringer i kravene til rensing.
