Her slakter de landbasert laks for første gang

RAS-anlegg finnes det etter hvert mange av, men det er ikke mange som har tatt steget ut og produserer fisken frem til slaktevekt. Som 2. aktør i Norge har INC Gruppen sitt datterselskap Havlandet bygget et landanlegg for laks, og mandag ble den første fisken slaktet.

 De biologiske resultatene fra produksjonen mener selskapet er over alles forventninger. Både når det gjelder vekst, kjønnsmodning og dødelighet. Selskapet har mer enn 17 års erfaring med landbasert oppdrett av andre arter, og nå var tiden inne for å satse på laks.

Laksen til Havlandet er produsert med RAS-teknologi, under konstante og optimale vann- og temperaturforhold, skjermet for lus og sykdomssmitte. Det er ScaleAQ som har levert RAS-teknologien til anlegget. 

I februar 2021 fikk selskapet laks i karene, da var fisken 330 gram og mandag, åtte måneder senere, ble de i underkant av 200 tonnene slaktet med en snittvekt på 4,2 kg. Formålet med Havlandet RAS Pilot er å dokumentere at de klarer å innfri biologiske og kommersielle forutsetninger for landbasert produksjon av slakteklar laks.

Les full reportasje og se flere intervjuer og bilder i neste utgave av Norsk Fiskeoppdrett, nummer 10.

Saken fortsetter under.

Fiskehelse i fokus

Kyst.no var som eneste havbruksmedia med for å overvære slaktingen i Slakteriet AS sine lokaler i Florø, før turen gikk inn til Sjøkanten Fisk og Delikatesse, der det ble tilberedt smaksprøver av den landbaserte laksen. 

Noen av fordelene selskapet trekker frem med landbasert laks er at anlegget hindrer mulighet for rømming, så produksjonsmetoden har ingen negativ innvirkning på villaks, hverken miljømessig eller genetisk. Med fravær av sykdom og lus, har laksen unngått både håndtering, medikamentell og kjemisk behandling under produksjonen. Dette mener selskapet har hatt en viktig betydning for fiskens helse og velferd.

Minst sjanse for patogener

Fredrik Grahl-Jacobsen er driftssjef i Havlandet RAS Pilot. Han forteller til Kyst.no at god fiskehelse er førsteprioritet i alt de gjør.

- Produksjonen har gått veldig bra. Vi satt inn fisken 15. februar, og den har vokst raskt. Vi har heller ikke hatt noen uhell, påpeker han.

Smolten kommer fra Nesfossen Smolt.

- Det er et ferskvannsanlegg, slik at vi har minst mulig sjanse for å få med oss patogener inn i anlegget. Nå skal vi sette inn ny fisk 15 november, den kommer også fra Nesfossen Smolt, forteller driftssjefen.

Denne gangen kommer selskapet til å ta inn litt mindre antall fisk, forrige gang var det 43 000 fisk som ble satt inn, noe som gjorde at de fikk en høy tetthet litt tidlig.

- Nå vil vi prøve litt lavere tetthet, og se om vi kan få fisken opp til fem kilo.

Bra vann gir god vekst

Havlandet RAS Pilot henter sjøvann til anlegget sitt fra 100 meters dyp, med 98 prosent gjenbruk. 

- Vannet blir UV-behandlet to ganger, så tar vi også litt ferskvann fra kilden til Florø kommune. Det er 25 promille salinitet. Vi har greid å ha god vannkvalitet gjennom hele perioden, og det viser seg igjen i veksten på fisken, forteller Grahl-Jacobsen.

Innovasjon Norge bevilget i 2018 15 millioner kroner fra miljøteknologiordningen for å bidra til realisering av Havlandet RAS Pilot. Støtten fra Innovasjon Norge har hatt avgjørende betydning, skal vi tro daglig leder Geir Johannessen.

Anlegget har tillatelse på 200 tonn, noe som er for lite for å kunne forsvare prosjektet økonomisk. 

- Vi er umåtelig stolt over hvordan vi har lyktes med Havlandet sin laksepilot. Målet med prosjektet var å tilegne oss kunnskap om både laks og RAS-teknologi, bygge erfaringer og dokumentere at vi kan innfri både biologiske og kommersielle forutsetninger. Den første produksjonen har gitt oss et solid læringsutbytte og en fullstendig prosessforståelse av å drifte et RAS-anlegg, forteller Johannessen.

Havlandet har nylig startet byggingen av nytt anlegg for torskeyngel. Planen videre er å bygge settefiskanlegg og matfiskanlegg for torsk samt matfiskanlegg for laks. Selskapet tar med seg erfaringene fra pilotanlegget inn i disse planene.

Les full reportasje og se flere intervjuer og bilder i neste utgave av Norsk Fiskeoppdrett, nummer 10.