Skal produsere 8000 tonn ørret på Rjukan

– Vi kommer til å produsere like mye her som landbruket i hele Møre og Romsdal gjør til sammen. Det er lokalitetssjef (farm manager) Geir Inge Hosteland som sier dette. Han tar imot LandbasedAQs utsendte som har tatt turen over Hardangervidden til Rjukan. Et sted med stolte industritradisjoner. Alt bygget rundt vannkraft.

– Det er nok tilgangen til mye kraft som også er en medvirkende årsak til at dette anlegget er bygget her. Det i kombinasjon med at det var en tilgjengelig industritomt, så man har sluppet diskusjonen knyttet til nedbygging av natur, sier han.

At Nippon gasses fra før hadde et anlegg for oksygenproduksjon på nabotomten, har heller ikke talt negativt.

Hima Seafoods anlegg har en tillatelse til å huse 4550 tonn laks eller ørret til enhver tid. I tillegg til å produsere 2,4 millioner settefisk.

Bygningsarbeidet startet opp 1. august 2022, og 5. januar 2024 satte man inn første rognen.

Det er Totalbetong som har stått for hele oppføringen av bygget, mens Eyvi har hatt totalansvar for prosessanlegget, inkludert alt innen vannrensing, RAS-teknologi og driftsteknikk.

Anlegget har en prislapp på ca. 2,8 mrd. kr, halvparten av kapitalen kommer fra det norske investorer som er en blanding av norske privatinvestorer, ansatte og leverandører som har stor tro på prosjektet. Den andre halvparten kommer fra et engelsk infrastrukturfond. I tillegg så har Svenske PCP stilt med et lån til prosjektet.

Derfor ble det ørret

At det ble ørret og ikke laks begrunnes med flere forhold.

– Ørreten vokser fortere enn laksen. Dermed får man en kortere produksjonstid og dermed bedre utnyttelse av anlegget. Den er også mer robust enn laksen, sier Hosteland som også erkjenner at det å produsere så stor ørret på land er litt ukjent farvann.

– Men jeg tror at med fintuning og erfaring, får vi dette greit til.

Rent vann fra grunnen

Anlegget bygges som et RAS-anlegg og skal gjenbruke 99,7 prosent av vannet. Vannet inn hentes fra 7 ulike brønner.

– Dette er grunnvann som er ekstremt rent og trenger lite forbehandling, sier han.

Det lille av vann som går ut av anlegget renses med utstyr fra Sterner og slam og reststoffer går inn i produksjon av organisk gjødsel via datterselskapet Terramarine.

– Ettersom vi bruker ferskvann, har vi ikke saltproblematikk i slammet, og alt kan gå til gjødsel. Slik gjødsel er regnet for å være svært gunstig med en spesielt god evne til å binde vann i jorden, sier han.

Hima samarbeider også med datasenteret Green Mountain for å utnytte spillvarmen fra anlegget. Anlegget har montert 7 varmepumper som gjør deler av jobben.

– Alt etter sesong må vi kjøle eller varme. Så da er det bra vi kan hente ut en del av denne energien igjen.

Styres fra hvor som helst

Anleggets hjerte er som i alle moderne landbaserte anlegg, kontrollrommet.

Her er veggene dekket av skjermer, og alt overvåkes herfra. Pumper, alarmer, vannkvalitet, temperatur, oksygen, listen er lang.

SCADAEN er levert av Eyvi og styrer og overvåker hele anlegget. Men man må ikke sitte i dette rommet for å kunne følge med.

Lokalitetssjef Geir Inge Hosteland er bosatt i Stavanger og er gjerne ikke fysisk på anlegget mer en to-tre dager i uken.

– Jeg kan logge meg på fra hvor som helst, og fra mobilen om så, og få tilgang til alt, sier han.

Også når driftspersonellet er ute i de ulike avdelingene kan de følge med. Da gjerne via en iPad.

Fleksibelt anlegg

Da LandbasedAQ er på besøk i juni er ca. 80 % av anlegget ferdig.

13 av 15 totalt avdelinger i produksjonen er overlevert. Anlegget er bygget ut i retning fra klekkeri til pakkeri, så man har kunnet produsere fisken parallelt med byggeprosessen.

Klekkeriavdelingen består av tre klekkeskap fra Alvestad Marin.

Rogn får man dels fra Osland dels fra Aquagen.

– Ørretrogn er kun tilgjengelig fra oktober til mai. Vi legger inn fire innlegg i året.

Fra klekkeriet pumpes fisken inn i startfôringsavdelingen. Her går den i fire kar. Når den når 5–7 gram sorteres den og går videre til neste avdeling der den får gå til den blir ca. 60 gram. Man har utstyr til vaksiner klart, men så langt har man ikke sett seg nødt til å ta det i bruk.

Når fisken når 60 gram pumpes den med en Vakipumpe opp til 3 etasje. Når den er ca. 200 gram pumpes den videre til kar der den når 6–700 gram. Slik går den gjennom anlegget og for hvert steg er det lagt opp til at den kan bli sortert. Noe fisk kan dermed sendes videre, og noe kan sendes tilbake til karet fisken sist var i for eventuelt å vokse seg større.

– Vi har en veldig fleksibilitet i anlegget. Det er også gunstig med tanke på at vi jo skal slakte fisk hver arbeidsdag gjennom året, sier Hosteland.

Fisken mates med fôr fra Skretting. Det kommer i bulk med bil fra Skrettings fabrikk i Stavanger. Hima har satt et krav om at bilen enten må gå på biodrivstoff eller være elektrisk. Utfôringen skjer med et vannfôringssystem levert av Fluctus.

To kar per RAS

Anlegget er satt opp så hvert RAS-system renser to kar.

Med 16 kar i påvekstfasen er det altså 8 RAS-anlegg.

I modningsfasen ble de kjørt med vann med 0,5 % salt for å øke laksens motstand mot nitritt, men etter hvert som filtrene har kjørt seg inn, går man tilbake igjen til saltfritt vann.

I alle karene helt fra klekkeri til og med purging-karene er det installert nødsystemer for passiv tilførsel av oksygen fra tank. Systemet er det Bio Marine som har levert.

Fri for geosmin

I den siste fasen er karene utstyrt med skyveskott fra MMC First Process, for en skånsom flytting og håndtering.

Helt til sist går fisken over i purgingavdlingen for å sikre at den er fri for geosmin som kan gi usmak på fileten.

I 15 purging-renner går fisken i 7–14 dager alt etter behov. Rent vann rett fra brønnen kommer inn og sørger for at fisken har mulighet til å kvitte seg med eventuelle geosminnivåer.

For å sikre at nivåene av dette uønskede stoffet er så lavt som mulig før purging, benyttes det både proteinskimming og en delstrøm av vannet ozoneres.

Fisk ut hver dag

Til slutt blir fisken slaktet. På anlegget på Rjukan blir fisken kun sløyd, og pakket i kasser. Skal den bearbeides ytterligere skjer det på annen prosessfabrikk, f.eks. på Filetfabrikken i Nittedal.

Kapasiteten er 80 tonn i døgnet på maks, og i praksis vil det si at det vil gå ca. 1–3 biler med fisk fra anlegget hver dag.

Sterk kompetanse

Å bygge et så avansert anlegg er en ting. Kompetent arbeidskraft kan midlertidig flyttes inn og bosettes i brakker. Men å drifte anlegg for fremtiden krever mer gjerne at folk bosetter seg. Å få dem til å gjøre det på Rjukan har vist seg at er langt fra umulig.

– Å få tak i kompetente folk er generelt en utfordring i bransjen, men vi har nå fått det til. Mange har også valgt å flytte hit, selv om enkelte altså pendler som meg, sier Hosteland.

– Men jeg vil påstå vi nå har et anlegg og et team som er helt i verdenstoppen, sier han.