Slik er status for landbasert akvakultur i Kina
I en vitenskapelig artikkel har forskere ved Institutt for husdyrvitenskap og -teknologi ved Henan tekniske universitet i byen Luoyang i Kina gått gjennom produksjon, potensial og utfordringer ved det man kaller industrialisert akvakultur.
Artikkelen heter "Current status of industrialized aquaculture in China: a review." og er nylig publisert i Environmental Science and Pollution Research.
Industrialisert
akvakultur defineres i Kina vanligvis
til landbasert industrialisert (innendørs-tank) oppdrett.
Forskerne skriver i abstraktet til den vitenskapelige artikkelen at industrialisert akvakultur er viktig for akvakulturutviklingen i Kina, på grunn av dens betydelige fordeler i lavere vannforbruk, høyere produktivitet og bedret bærekraft.
- Informasjon om den nåværende statusen har imidlertid vært mangelfull til nå. I artikkelen fra forskerne har man gjennomgått dagens status og har identifisert eksisterende problemer. I tillegg foreslås det mulige løsninger for utviklingen av industrialisert akvakultur i Kina.
- Industrialisert akvakultur er fortsatt på et tidlig utviklingsstadium og er hovedsakelig distribuert til kystregioner. Det har så langt vært store begrensninger for industrialisert akvakultur som følge av høye kapital- og driftskostnader, en lite konkurransedyktig markedspris på akvatiske produkter, ujevn fordeling av produksjons- og oppdrettsområder, mangel på tilstrekkelig erfarne ledere og operatører for RAS-systemer, samt effekter fra covid-pandemien.
Det foreslås mulige løsninger på disse utfordringene som inkluderer teknologiske innovasjoner innen systemoptimalisering, bruk av fornybare energikilder og bioflokkulerings-teknologi, forurensningsfri sertifisering av industrielle akvakulturprodukter, økt antall fagfolk innen vannkvalitetskontroll og avfallshåndtering, og økonomisk bistand til selskaper og bønder langs akvakulturindustrikjeden.
Oppdrettsarter i industrialisert akvakultur i Kina
Oppdrettsarter i Kina i dag inkluderer havabbor (Epinephelus sp.), stor gul croaker (Pseudosciaena crocea ), en tungeart (flyndre) (Cynoglossus semilaevis), gigantisk elvereke (Macrobrachium rosenbergii ), hvit reke, piggvar (Scophthalmus maximus) og stjerneflyndre (Platichthys stellatus); av disse er piggvar og tunge de viktigste artene i industrialisert akvakultur så langt.
Utviklingen i industrialiserte akvakultur i Kina
Utviklingen av industrialisert akvakultur i Kina har ifølge artikkelen vært en prosess med gradvis endring over tid. På 1970-tallet var industrialiserte akvakulturmodeller dominert av stillestående vann og rennende vann akvakultur. På 1980-tallet introduserte Kina utenlandske RAS-systemer; imidlertid ble de introduserte fasilitetene ikke mye brukt på grunn av de høye kapital- og driftskostnadene.
I det tjueførste århundre, med den strategiske etterspørselen etter fordelene ved en sirkulær økonomi, energisparing og utslippsreduksjon, ble den lukket RAS videreutviklet i Kina.
For tiden kan industrialiserte akvakulturmodeller i Kina deles inn i tre modeller: rennende vannsystemer, RAS og akvaponikksystemer.
RAS blir mer populært i Kina, spesielt i provinsene Shandong, Tianjin og Liaoning. Andelen representert av denne modellen i industrialisert akvakultur er imidlertid fortsatt lav.
Tar man kystprovinsene Liaoning, Hebei, Tianjin og Shandong-provinsene som eksempler, utgjør området okkupert av RAS kun 6,72 % av det totale arealet av industrialisert akvakultur (Wang et al. 2013
Nåværende status for industrialisert akvakultur i Kina
Ifølge statlig statistikk kan registreringer av industrialisert akvakulturproduksjon i Kina spores tilbake til 2003. Da utgjorde produksjonen fra industrialisert akvakultur 0,4 % av den totale akvakulturproduksjonen. Etter 18 års innsats oppnådde produksjons- og oppdrettsområdet stor fremgang.
Fra 2003 til 2021 økte industrialisert akvakulturproduksjon i Kina fra 120 tusen til 680 tusen tonn, med en årlig vekstrate på 10,2 %.
I samme periode økte industrialisert ferskvannsoppdrettsproduksjon fra 82 tusen tonn til 32o tusen tonn og industrialisert sjøvannsoppdrettsproduksjon fra 37 tusen tonn til 36o tusen tonn.
De siste 19 årene har andelen industrialisert akvakulturproduksjon vist en betydelig økende trend i Kinas totale akvakulturproduksjon. I 2003 utgjorde industrialisert havbruksproduksjon 0,4 % av totalen, mens den i 2021 hadde økt til 1,3 %.
Eksisterende problemer og mulige løsninger for industrialisert akvakultur i Kina
Nåværende industrialisert akvakultur i Kina har gjort viktige gjennombrudd innen akvakulturteori og -teknologi, som den økende modenheten til RAS-produksjons- og styringssystemer, og bred anvendelse av forbedrede og nye teknologier (f.eks. automatisering og intelligent kontroll).
Det er imidlertid fortsatt mange problemer som begrenser den bærekraftige utviklingen av industrialisert akvakultur.
For det første begrenser høye kapital- og driftskostnader den brede anvendelsen av industrialisert akvakultur i Kina, og er for f.eks. RAS.
Man viser til en undersøkelse (Engle et al. 2020 ) der man undersøkte kostnadsstrukturene til RAS for atlantisk laks, ørret og tilapia, og fant at kapitalkostnadene var den største kostnaden for RAS, og representerte 23–57 % av de totale kostnadene. I tillegg er høyt energiforbruk (f.eks. oppvarming, vannbehandling, oksygenering og pumper) hovedfaktoren som bidrar til de høye driftskostnadene ved industrialisert akvakultur.
Derimot mener de at teknologiske
innovasjoner i systemer med lave kostnader og passende design, kan redusere
kapital- og driftskostnadene, og fremme bredere adopsjon av industrialisert
akvakultur.
For det andre mener de kinesiske forskerne at salgsprisen på oppdrettsarter i industrialisert akvakultur ikke har en komparativ fordel i forhold til andre kultursystemer. Imidlertid påpeker de at med forbedringen av levestandarden i Kina tar folk mer oppmerksomhet til helse og er villige til å betale ekstra for forurensningsfrie og miljøvennlige landbruksprodukter.
For det tredje er industrialisert havbruksteknologi fortsatt på et tidlig stadium, og regional utvikling er ujevn. For tiden er akvakultur med rennende vann hovedmodellen for industrialisert akvakultur i Kina.
Som nevnt tidligere eksisterer industrialisert akvakultur i Kina hovedsakelig i kystprovinser (som Shandong- og Fujian-provinsene) og finnes sjelden i innlandsregioner eller underutviklede kystregioner.
Ifølge regjeringsstatistikk hadde omtrent halvparten av provinsene i Kina i 2020 mindre enn 1000 tonn industrialisert ferskvannsoppdrettsproduksjon; for marin industrialisert akvakulturproduksjon hadde Guangxi, en underutviklet kystprovins, bare 569 tonn.
For det fjerde er det fortsatt mangel på tilstrekkelig erfarne RAS-ledere og -operatører.
Industrialisert akvakultur vektlegger flerprofesjonelt arbeid og trenger mer spesialiserte og kompetente personer i arbeidsstyrken. Dårlig forvaltning på grunn av mangel på fagfolk innen vannkvalitetskontroll, vannkjemi og avfallshåndtering er en viktig faktor som fører til feil i RAS-operasjoner. Derfor er det nødvendig å lære opp folk i ansvaret for å forvalte industrialiserte akvakultursystemer, mener forskerne.
