Illustrasjon av slik man ser for seg det skal bli inne i en tunnel.

Håper innsigelser mot gigantisk Hofseth-anlegg kan trekkes

For at Hofseth gjennom World Heritage Salmon skal få bygge ut sitt enorme landbaserte anlegg inne i fjellet i Raudbervika i Møre og Romsdal, må først arealplanen godkjennes av kommunen. Etter tre års saksbehandling, der blant annet Statsforvalteren i fylket har hatt mange innsigelser, håper nå kommunen at de har ryddet grunnlaget for dem av veien.

Publisert Sist oppdatert

Nå i november har derfor Fjord kommune sendt brev til Statsforvalteren i Møre og Romsdal med bønn om at innsigelsene kan trekkes, så kommunen kan få komme videre i vedtaksprosessen for planene.

- En sak med store positive konsekvenser medfører sine kompleksiteter, men nå nærmer saken seg en konklusjon, skriver Fjord kommune i brevet til Statsforvalteren.

Kommunen gjorde nemlig i et kommunestyremøte 9 . november følgende vedtak: «Fjord kommune viser til §12-2 og vedtek å sende revidert planforslag til områdeplan for landbasert oppdrettsanlegg Raudbergvika-Eidsdal (planID 202002) til motsegnspartane med oppmoding om trekking av motsegn. Dersom nokon av motsegnspartane framleis skulle ha motsegn til planen, vil Fjord kommune be om mekling med Statsforvaltaren.»

Innsigelsene er fra både Statsforvalteren i Møre og Romsdal, NVE, Mattilsynet, Direktoratet for mineralforvaltning, og Møre og Romsdal fylkeskommune.

For å se alle innsigelsene, klikk her og sjekk side 4-6 i brevet fra Fjord Kommune til Statsforvalteren

Frykt for flodbølge

Det opprinnelige planforslaget ble lagt frem 30.11.21 og la opp til vedtak i mai 2022. Denne tidsplanen har altså sprukket som følge av ytterligere utredningsbehov etter stort antall innsigelser ved tidligere høring.

- Mye av dette var knyttet til usikkerhetsmoment rundt bl.a. grunnvannsdrenering i fjell, tolking av utslippsvurderinger, forholdet til verdsarven og vernehensyn som har krevd ytterligere informasjonsinnhenting, analyser og vurderinger, skriver kommunen i brevet til Statsforvalteren.

De skriver videre at nå svarer planforslaget inklusive planomtale, forutsetninger, utredninger, underrapporter, konsekvensutredninger og vitenskapelige oppsummeringer godt ut innsigelsene som er reist.

- Vurderingene er også støttet av uavhengige parter.

Fjord mener tiltaket nå er fullt ut mulig å realisere uten unntaksregel for sekundærvirkning av en flodbølge som vil kunne komme om det kjente (også fra filmen Bølgen, red. anm.) Åkneset.

- I sum konkluderer utredningene med at de utfordringer man har, kan løses, og at de negative sidene ved tiltaket (for eksempel støy, uttak av masser, landskapsvirkning) er særdeles begrenset sammenlignet med de store positive samfunnsmessige effektene man får ved å realisere tiltaket, skriver kommunen.

Åkneset i Sunnylvsfjorden I Stranda kommune i Møre og Romsdal. Sprekken er markert med fiolett.
Det er ikke mer enn 4-5 km i luftlinje mellom Åkneset (rød markering nede til venstre og Raudbergvika (rød markering oppe).

Anlegget er ønsket av kommunen

- Som kommune er vi opptatt av balansen mellom bruk og vern, og i denne saken er vi glade for å se en sterk overvekt av fordeler som ikke medfører tilsvarende tap på vernesiden, skriver de.

De innrømmer likevel at man må forvente noe negativ påvirkning på verdsarven, men at den er liten i forhold til det man kan vinne gjennom å gå inn for planene.

- Derimot kan man risikere å rokke ved troen på verdsarvverdien om denne skal kvele overlevelsesmulighetene til lokalsamfunnet, skriver de.

Tiltaket er altså vurdert som gjennomførbart og ønskelig av kommunen, og de mener altså at planforslaget svarer ut samtlige innsigelser.

- Planforslaget bør nå så snart som mulig bli sendt bli til innsigelsespartene med oppmoding om trekking av innsigelser, med mål om å egengodkjenne planen. Dersom det skulle vise seg at det skulle være mindre moment igjen å drøfte før innsigelser kan trekkes så vil man gå videre til meklingsmøter ved Statsforvaltaren, heter det.

Omfanget kraftig redusert

Planforslaget omhandler etablering av et landbasert oppdrettsanlegg i fjellhaller i Raudbergvika.

Anlegget skal knyttes til Eidsdal ved biltunnel, men det meste av transport til og fra skal skje sjøvegen.

- Fra tidligere versjoner av tiltaket er omfanget sterkt redusert, og omfatter nå minimale støttefunksjoner i form av administrasjonsbygg, mannskapsbygg, fôrlager, oksygenlagertanker, biogassanlegg, strøforsyningsanlegg, kaier og transportareal i tillegg til berganlegget for lakseoppdrett, skriver kommunen.

Tidligere har planene inkludert betydelig større bygningsmasse i Raudbervika inkl. smoltanlegg, samt fryseri og foredlingsanlegg i Eidsdal, men disse tiltakene er tatt ut som følge av sakens kompleksitet og innsigelser.

Eget webhotell for dokumenter

Kommunen påpeker at utredningsmengden er så stor at man så seg nødt til å bygge opp et eget webhotell for å huse alle utredningene, og de skriver at høringspartene har problemer med å holde seg orienterte i saken.

Vurderingene er ifølge kommunen knyttet til bla. risiko og risikohåndtering i anleggs- og driftsfase, vurderinger knyttet til skred- og flodbølgefare, bergteknisk og geoteknisk vurdering, samfunnsøkonomisk analyse, konsekvensutredninger og vurderinger knyttet til vann og utslipp.

Miljø

Utslippet som det ferdige anlegget vil generere er en av de tingene som har vært gjenstand for debatt.

- Avstanden mellom de to meiningsleirene har vært stor. Der Statsforvalter blant annet i sitt høringssvar mente at utslippet er for stort til å kunne plassere anlegget i Storfjorden, mener flere av landets fremste fagmiljø at det er fullt mulig å realisere anlegget som planlagt på en trygg måte, hevder kommunen.

Dette begrunnes med renseteknologi, lokale forhold, trinnvis utbygging og tett miljøoppfølging.

- Derfor mener de ledende fagmiljøene at det ligger godt til rette for at anlegget kan plasseres i Raudbergvika som planlagt.

Flere fagmiljø inkl COWI, DHI, Åkerblå, Rådgivende biologer, og Akvaplan NIVA har vært involvert i vurderingene, og disse er nå oppsummert av Marine Prospects som konkluderer med at “… et omfattende faglig dokumentasjonsunderlag konkluderer med sannsynlighetsovervekt at vannforekomst vil opprettholde miljømål om minimum «god økologisk tilstand» og at utslippet ikke vil lede til betydelig eller irreversibel skade selv ved full kapasitet.”

Hofseth sin plan for overvåkning av miljøet er basert på en trinnvis utbygging over 7 år. Etter 3 år vil anlegget være på ⅓ kapasitet, altså ca. 33 000 tonn per år, og på år 5 vil det bli oppskalert til 66 000 tonn. før det etter 7 år blir oppskalert til full kapasitet.

Skredfare

Planområdet ligger i faresone for flere typer skred, og fjellskredrelatert flodbølge som følge av skred frå Åkneset og Hegguraksla. I tillegg skal det være utsett for havnivåstigning og stormflo.

- Disse problemstillingene er håndtert gjennom ROS-analyse, planbeskrivelse og sikringstiltak og rekkefølgekrav. Norconsult har konkludert med at det er mulig å utforme funksjoner og gjøre sikringstiltak som gjør byggeområda trygge nok for det som nå blir funksjoner i dagen, og at berganlegget også er ingeniørgeologisk gjennomførbart med tilstrekkelig sikkerhet og sikring mot flodbølge.

Drikkevann

I en utredning fra COWI var det trukket fram en potensiell usikkerhet knyttet til tuneller kunne potensielt drenere eller senke vasstanden på drikkevannskilden for Eidsdal, Kilstivatnet.

- Dette skapte naturligvis også store bekymringer i flere leire og hos flere av høringspartene. Denne usikkerheten er derimot nå tilbakevist i vurderingene gjort av Norconsult, som konkluderer med at det ikke kommer til å bli tilfelle selv om det skulle vise seg å være vannførende sprekker heilt ned til tunellene, da tunellene kan bygges med tetthetskrav med kjent teknologi som hindrer drenering av grunnvatn i fjell ved Kilstivatnet og resten av området over fjellanlegget, skriver kommunen.

For å lese hele brevet klikk her