Klekkeriet til Nortuna på Kapp Verde.

Oppdrett av makrellstørje fremdeles på forsøksstadiet

Ti år etter man klarte å klekke og startfôre tunfisk-larver har man ennå ikke lykkes med kommersiell matfiskproduksjon av makrellstørje hverken i Norge eller i andre land. På Kapp Verde har imidlertid et Stavanger-selskap planer.

Publisert Sist oppdatert

Selskapet Nortuna (ikke Nortura red.anm.) startet i 2022 med å bygge opp oppdrett av tunfisk (Thunnus thynnus) på Kapp Verde. Her har de nå fått i drift klekkeriet.

- Vi driver ennå med tilpasninger av produksjonen til forholdene i den lokale biotopen, opplyser styreleder Anders Attramadal.

En av utfordringene er å ha god nok tilgang til spesifikke organismer i startfôringsfasen for at denne skal fungere godt nok. Det er en forutsetning for å få fram tilstrekkelig med yngel, så man kan satse på å sette makrellstørje i sjøen.

- Vi bruker fortsatt ulike typer levendefôr i forskjellige faser. Deretter vil vi bruke finkornet, granulert fôr og våtfôr tilpasset vekstfasen fisken er i, sier Attramadal.

Nortuna driver imidlertid allerede med sjøoppdrett, men da med fisk av arten Seriola rivoliana, også kjent som longfin yellowtail.

Størjerognen får de fra Malta og Spania. På Malta, i Kroatia og andre steder i Middelhavet, som er gyteområde for størjen, drives det oppfôring av villfanget størje. Men Nortuna skal altså ta for seg hele produksjonsfasen fra rogn til matfisk.

Her skal man fôre frem settefisk av tunfisk, som så skal overføres til merder i sjø.

Fra Lofoten og torsk til størje

Det var Jan-Helge Dahl fra Lofoten som etter å ha prøvd seg på torskeoppdrett gjennom Codfarmers, gikk over til størje i samarbeid med broren Harald og SINTEF Ocean ved Jan Ove Evjemo i Trondheim.

I 2013-14 lyktes det å ”knekke koden” fra rogn til startfôring av yngel med levendefôr. Satsingen kom i perioden uten norsk størjefiske, da bestanden ble ansett som en internasjonal truet art og bestanden og fisket forsøkt strengt regulert av ICCAT (den internasjonale kommisjonen for bevaring av atlantisk tunfisk) som har sete i Madrid. Dette tilsa da en gunstig markedssituasjon.

Deretter prøvde pionerene å gå videre med oppdrett i Spania, etter å ha skaffet seg kapital fra norske investorer. I samarbeid med et forskningsinstitutt der klarte de å få til et stamfiskanlegg og rogn- og yngelproduksjon.

Men overføring av yngel fra land til sjø ble en flaskehals. Transport i tank på flere timer endte med at det meste av yngelen døde, og bidro til at det spanske prosjektet måtte avvikles.

Fra Spania til Kapp Verde

En prøvde så å satse i Norge med Trondheim og SINTEF, og få til oppdrett basert på spillvarme fra prosessindustrien, men det ble det heller ikke noe av.

Samtidig sonderte de muligheten for å få i gang ny virksomhet i sør, for å få optimale temperaturer for den varmekjære arten, i første omgang på Kanariøyene. Men de endte i stedet på Kapp Verde, der temperaturforholdene er enda bedre.

Der er øysamfunnet også opptatt av å få i gang ny virksomhet i tillegg til den viktige turismen, og Nortuna har sikret seg store arealer og en stor konsesjon på 50 år.

Jan Helge Dahl er nå ute av den daglige driften av Nortuna, men eier ennå noen aksjer. I Stavanger fikk man imidlertid inn ny kapital, bl.a. gjennom folk med bakgrunn i oljenæringen. Eierskapet er i dag spredt på mange hender.

Skal ansette daglig leder

På klekkeriet arbeider flere biologer, også norske.

- Vi jobber nå med å ansette daglig leder i driftsselskapet Nortuna AS, forteller Attramadal. Hvem som til slutt må pendle til den tidligere portugisiske kolonien til havs utenfor nordvestkysten av Afrika, er ennå ikke bestemt.

Fra byggingen av klekketiet på Kapp Verde