Bli med inn på Mowi Fjæra
Før kunne de produsere 1325 tonn og opp til 200 gram. Nå kan de produsere vel tregangen og fisken skal kunne bli hele 700 gram. Mowis settefiskanlegg i Fjæra hadde nylig høytidelig åpning av ny avdeling.
Innerst i Åkrafjorden, i Etne kommune i Sunnhordland, ligger Fjæra. En gammel, idyllisk grend, befolket med et par dusin småhus og fire sjeler.
Men også et gigantisk anlegg for produksjon av settefisk med 24 ansatte, en lærling og fem vikarer.
Byggetrinn 1 stod ferdig i 2016. Da var det et RAS-anlegg med tillatelse til å produsere 1325 tonn i året. Anlegget ble den gang levert av Aqua Group og ble bygget med fixed bed biofilter.
Byggetrinn 2, som er et postsmoltanlegg, startet man på i 2021, og det stod ferdig nå i høst. Også dette er RAS, men denne gang er det Nofitech som leverer innmaten, og man har gått for moving bed biofilter.
Se video fra anlegget
- Største i region Sør
LandbasedAQ er invitert inn for en omvisning i forbindelse med den offisielle åpningen man skulle feire i november.
Guider er driftsleder for anlegget, Asle Lægreid, og prosjektleder for utbyggingen, Reidar Våge.
Førstnevnte startet i selskapet i september og har bakgrunn fra oljebransjen. Våge har jobbet i Mowi-systemet i en mannsalder.
- Anlegget her er det største settefiskanlegget Mowi har i region Sør. Fra beslutningen ble tatt i styret at man ville utvide, gikk det nesten to år med søknadsprosess, forklarer Våge.
Det meste av tidsbruken handlet om å få utslippstillatelse knyttet til de maksimalt 4000 tonn fôr man tenker å bruke.
- Reguleringsplanen for området var allerede på plass, men Statsforvalteren i Vestland var bekymret for fjorden. Vi fikk imidlertid gjort en undersøkelse med modellering, som viste at fjorden hadde rikelig bæreevne. Da snudde statsforvalteren og vi fikk ja. Anlegget har i dag sitt utslipp av renset vann på 45 meters dyp utenfor anlegget i Fjæra.
Påvekst 1
Fisken regnes som parr fra den flyttes fra startfôring til den får vinterstimuli
Påvekst 1 består av 6 kar med karstørrelse på 251 kbm
Max vannflow er 2496 kbm/time
Fisken får 24 timer lys
Vokser fra 4-5 gram til 30 gram
Temperatur 12-14 grader
Max utfôring 1200 kg
Påvekst 2
Her kommer fisken fra Påvekst 1.
Den har da en snittvekt på 15-25 gram
Fisken regnes som presmolt før den får vinterstimuli,
dvs. 12 timer med lys og fôring og 12 timer mørke uten fôring.
Vinterstimuli starter 3-4 uker før fisken vaksineres.
Før vinterstimuli går den på 24 timer lys og fôring
Fisken vaksineres på 50-60 gram Dette skjer i to helautomatiske
Maskon vaksinemaskiner
Deretter overføres fisken til påvekst 3
Karvolum 780 kbm
Antall kar: 6
Max antall fisk per kar: 415 000
Max vannflow: 7500 kbm/time
Ferskvannsforbruk 40 kbm/time, gir resirk-grad på 99,4 %
Vanntemperatur på 12-14 grader
Biofilterkapasitet på 3900 kg/fôr per døgn
Max stående biomasse 240 tonn
Påvekst 3
Etter vaksinering sorteres fisken og settes inn i Påvekst 3.
Her fortsetter fisken på 12/12 lysstyring frem til den flyttes over i postsmoltanlegget.
Den har da en snittvekt på mellom 150 til 300 gram
Det er også mulig å levere herfra direkte til sjø.
Da må fisken over på 24 timers kontinuerlig lys og fôring ca. 3-5 uker før levering,
så den smoltifiseres
Karvolum: 780 kbm
Antall kar 6
Max vannflow: 8500 kbm/time
Max antall fisk per kar: 415 000
Ferskvannsforbruk: 50 kbm/time, som gir en resirk-grad på 99,4 %
Vanntemperatur på 12-14 grader
Biofilter har en kapasitet på 3800 kg utfôring per døgn
Maks stående biomasse: 300 tonn
Postsmolt
Tatt i bruk i 2023
To separate avdelinger som kan driftes individuelt
Hvert bygg består av 4 kar pluss RS-avdeling, der hvert kar er på 2400 kbm
Totalt oppdrettsvolum per bygg er på 9200 kbm
Systemflow per bygg er 15768 kbm/time
Utbyttingstid på vann i kar: 35 minutter
Maksimal daglig fôring per avdeling: 7000 kg
Driftstemperatur på 12-14 grader
Byggene har et felles teknisk bygg imellom som inneholder energianlegg, nødstrømsaggregat, laboratorium, sluser, fiskesorterings- og leveringsrom, kontrollrom mm.
Lokale selskap har bygget
Å bygge postsmoltanlegget tok 22 måneder. Herligheten har kostet litt i underkant av 1 milliard.
- Men det var en betydelig sum. Mye av dette har vi brukt lokalt. For eksempel er servicebygget satt opp av Høyer i Odda. Og det lokale selskapet Vassbakk & Stol med mange lokalt ansatte har hatt grunnarbeidene.
Våge forteller at Mowi har seks settefiskanlegg i regionen.
- Vi har utviklingsplaner for alle.
Men samtidig signaliserte Mowi at de la alle nye planer man ikke hadde oppstartet på is, da forslaget om grunnrente kom høsten 2022.
- Vi får se hva som skjer fremover, er det kryptiske svaret vi får når vi spør om hva man tenker nå nesten halvannet år etter.
Poenget med å bygge postsmoltanlegg er selvsagt å få en større smolt ut som bruker kortere tid i sjø, og er mer robust enn dagens smolt.
- Her i Fjæra er planen å få den frem til 700 gram, sier Lægreid.
Nofitech-anlegg
Som før nevnt var det Akva Group som leverte innmaten i byggetrinn 1, mens man nå har benyttet seg av Nofitech.
- Hvorfor ble det slik?
- Da vi i 2020 bygget ut settefiskanlegget Vågafossen, noen mil lengre sør, ble det bygget med Nofitech-teknologi. Derfor var det naturlig å videreføre kontakten med dem når vi skulle bygge ut her, sier Våge.
Noe av det han trekker frem som en fordel med anlegget, er at arealfotavtrykket er lavt. På grunn av karenes oktagone form, utnytter de plassen svært godt.
Biofilteret benytter seg også av moving bed, som ofte trekkes frem å skulle ha en lavere risikoprofil når det kommer til H₂S-hendelser.
H₂S
Og H₂S-hendelse har man virkelig fått føle på.
I 2018 oppstod det en dødelighetsepisode på Fjæra i smoltavdelingen som fikk en del oppmerksomhet.
I en rapport fra Rådgivende Biologer, skrevet i forbindelse med søknaden om utvidelse, står det at forklaringen på smoltdødeligheten trolig var en H₂S-forgiftning.
De skriver at man antar årsaken til hendelsen i smoltavdelingen hadde sammenheng med sedimentert slam i bunn av degasser, spesielt nedenfor innløpet fra sekundærfilteret. Her ble det påvist rikelig forekomst av sulfatreduserende bakterier i slammet. Tiltak som ble utført var å stoppe bruk av sekundærfiltrene i alle avdelingene.
Det betyr at en i dag slipper alt spylevann fra trommelfiltrene i avdelingene ned i slamavdelingen slik RAS-anlegg normalt er konstruert for.
Og dette hadde åpenbart effekt for i årene etter var gjennomsnittlig akkumulert dødelighet blant smoltgruppene i klekkeri-/startfôringsavdeling og i parr-/smoltavdelingene henholdsvis 5,72 % og 3,25 %. Rådgivende Biologer karakteriserer dette som gode resultater på nivå med andre ferskvannsanlegg.
- Vi har også satset på tidlig deteksjon av H₂S, forklarer driftsleder Lægreid.
De har til formålet anskaffet to målere som kan fange opp svært lave nivåer. Én står i det som er byggetrinn 1, og den andre i byggetrinn 2, altså postsmoltavdelingen.
- Det gjør også at vi kan følge trender. Vi både har og gjør kontinuerlige forbedringer, sier han.
Lægreid forteller at det nye anlegget ikke er kjørt på fullt ennå, for å sikre at man får en god og gradvis modning av både kompetanse og biofilteret, som de anser som helt vitalt.
- Vi er helt avhengig av at biofilteret skal funke og gi oss gode vannkvalitetsparametere, samt at kompetansen i anlegget blir så god at vi på topp av alt hele tiden så vi følger konstant med. Og vi håper vi slipper å ta biofilteret helt ned, som vi må om vi får inn listeførte sykdommer. Nå kjører vi stopp i 14 dager mellom hvert innsett, og har all in all out. Så får tiden vise om det er tilstrekkelig, legger han til.
Han understreker samtidig at alle de 4 separate RAS-anleggene i det nye anlegget er designet for at man kan ha total desinfeksjon.
Slammet som genereres har i våtform et tørrstoffinnhold mellom 0,1 og 0,5 prosent. Dette blir tørket til 92 % før det blir transportert bort.
- Det er Bioretur som står for tørkingen. Vi betaler dem en viss sum i året for å drifte slamanlegget, og så får de ta hånd om slammet etterpå, sier driftslederen.
Energien som brukes til alt fra pumping til slamtørking summerer seg per i dag opp til et antatt forbruk på ca. 5,5 kWh per kilo fisk når man har kommet seg opp i full produksjon.
God vanntilgang
Vannet man får inn i anlegget er dels ferskvann og dels sjøvann.
- Vi har stabil tilgang på godt vann. Ferskvannet får vi fra Rullestadvannet som ligger over oss. Sjøvann henter vi fra den dype fjorden utenfor.
- Den gir oss også mye energi, vi kan hente ut ved hjelp av varmeveksling, sier de.
Råvannet gjennomgår vannbehandling og syrenøytralisering før det benyttes i anlegget. Råvannet blir filtrert gjennom et 25 µm trommelfilter før det blir UV-behandlet. Etter UV blir ferskvannet tilsatt silikat (for binding av metaller) og deretter ledet inn i en buffertank på ca. 700 kubikk.
Vannet fra buffertanken blir bufret med kalk før det blir tilsatt som spedevann i de ulike avdelingene.
Den nye postmoltavdelingen består av 2 x 4 kar, med 4 adskilte RAS-avdelinger. Det opprinnelige anlegget består av fem ulike avdelinger: klekkeri, startfôring, påvekst 1, påvekst 2 og påvekst 3 og produserer sjøklar smolt til den nye postsmoltavdelingen.
Bereist før den går i havet
Fisken pumpes mellom avdelingene i dagens anlegg gjennom et fastmontert rørnett. Fisken blir transportert med naturlig fall fra klekkeri til startfôring. Fra startfôring og over til påvekst 1 blir fisken pumpet over en vannavskiller der en tar ut tapere/undermålsfisk. Fisken blir pumpet gjennom sorteringsmaskin ved overføring fra påvekst 1 til påvekst 2.
Vaksinering foregår ved at fisken blir pumpet inn i vaksineringsrommet fra påvekst 2. Etter vaksinering vil fisken bli overført til påvekst 3 der fisken vil gå gjennom smoltifisering før den blir overført til postsmoltavdelingen eller sjøsatt som ordinær smolt. Vi vaksinerer 40000 fisk i timen, og det er veldig fascinerende å se på, sier Lægreid.
Overføring fra påvekst 3 i dagens anlegg til den nye postsmoltavdelingen vil foregå ved pumping av fisken gjennom rørnett under bakken.
Når fisken skal forlate anlegget for å bli sjøsatt i et av Mowis mange sjøanlegg, er det brønnbåt som gjelder for transporten. Den legger til kaien ned forbi anlegget, men for å komme seg fra anlegget og ned til kaien må den også ut på en reise i rør.
- Avstanden fra anlegget til kaien er 450 meter i luftlinje. Vi fører fisken ned gjennom rør som er lagt i bakken. Vi har allerede levert tre postsmolt-batcher og det ser så langt veldig greit ut, avslutter Våge.
