– Nyrestein kan forebygges

– Vi må begynne fra start. Allerede i startfôringsfasen ser vi mineralisering i nyren, sa Marius Takvam under et landbasertseminar på AquaNext.

Takvam er forsker ved UiB og NORCE. Han presenterte foreløpige resultater fra FHF-prosjektet NephroReduce, som undersøker risikofaktorer for nefrokalsinose hos atlantisk laks og regnbueørret og mulige tiltak for å forebygge tilstanden.

Forskerne har blant annet analysert kommersielle produksjonsdata for å undersøke hva som kjennetegner anlegg med mye og lite nefrokalsinose. Ifølge Takvam viser arbeidet at sykdommen ikke kan forklares med én vannkvalitetsparameter.

– Det handler ikke bare om CO₂. Det er mange faktorer som spiller inn.

Ser på mineralene i fôret

Takvam trakk særlig frem mineralinnholdet i fôr til liten fisk. Han oppga nivåer på opptil 15 000 mg kalsium per kilo og 15 000–16 000 mg fosfor per kilo i kommersielt startfôr.

– Vi må se nærmere på fôret og spørre om dagens mineralnivåer er bra for en svært liten ferskvannsfisk som får mye mineraler tidlig i livet. Vi ser mineralisering allerede hos fisk på ett til to gram, sa han.

Mistanken om at fôret kan spille inn, oppsto blant annet fordi forskerne så tidlige nyreforandringer også når vannkvalitetsmålingene var stabile. Ifølge Takvam har flere oppfølgingsforsøk vist mindre nefrokalsinose når mineralinnholdet i fôret ble redusert.

Han understreket at fisken får mineraler fra både fôr og vann.

– Det er den totale belastningen som har betydning. Fisken må kvitte seg med mineralene den får fra begge deler.

Forskerne har funnet mineralisering både i gjennomstrømningsanlegg og i RAS. Samtidig er enkelte anlegg langt mindre påvirket enn andre.

Les også:

Ni av ti settefisk­anlegg har rapportert nyrestein

Endringer i urinens pH

I prosjektet har forskerne fulgt urinens sammensetning og pH gjennom kommersiell produksjon. Takvam fortalte at de hovedsakelig finner kalsiumbaserte steiner, og at rundt 90 prosent av steinene de undersøkte, var av en kalsiumfosfattype.

– Man trenger flere komponenter for å få mineralutfelling, men også en endring i pH for at prosessen skal skyte fart og bli alvorlig.

Han viste til et produksjonsforløp der urinens pH først var lav og stabil. Etter sortering, vaksinering og introduksjon av saltfôr steg den kraftig. Verdiene falt igjen etter at fisken hadde fått tid i nye kar, før nye endringer kom i forbindelse med saltvannsinnblanding, varierende CO₂-nivå og flytting.

– Store fall i CO₂ ved flytting kan påvirke nyrefunksjonen slik at pH i urinen forstyrres. Når pH endres, kan det oppstå gunstige forhold for utfelling, sa Takvam.

Forskerne så også et fall i uorganisk fosfat i urinen. En mulig forklaring er ifølge Takvam at fosfat bindes i utfellinger sammen med kalsium. Han presenterte dette som en del av arbeidet med å forstå mekanismene bak sykdommen.

Alvorlige funn i urinblæren

Takvam advarte også mot en annen form for mineralisering som forskerne har sett ved enkelte anlegg: harde steiner i urinblæren, noen ganger uten klassisk nefrokalsinose i nyrene.

– Ved anleggene vi har fulgt, har det ført til fullstendig tilstopping av urinsystemet. Fisken får hudproblemer, ødem og store osmoregulatoriske problemer, sa han.

Ifølge Takvam kan tilstanden være vanskelig å oppdage fordi undersøkelser ofte konsentreres om nyrene.

– Svært få undersøker urinblæren. I starten ser man kanskje lite, deretter kommer svimere, og så øker dødeligheten. Da finner vi knallharde steiner som tetter hele systemet.

Han mener denne tilstanden er underdiagnostisert og bør få større oppmerksomhet i settefiskanleggene.

Bedre resultat med vintersignal

I en av casestudiene sammenliknet forskerne ulike lysprotokoller ved et anlegg med hardt vann og høyt kalsiuminnhold. Gruppen som hadde gått under kontinuerlig lys, var mest alvorlig rammet. Den hadde imidlertid også hatt kortest tid på land, noe som gjør at forskjellen ikke kan knyttes til lyset alene.

– Der fisken fikk et vintersignal, så vi en klar forbedring. Både vinterperioden og lengden på den hadde betydning, sa Takvam.

Han viste til bedre histologisk skår hos fisk som fikk ti uker med vintersignal, og til forskjeller mellom gruppene ut fra hvor lenge de fikk lys etter vinterperioden. Takvam mener lysstyringen kan være viktig fordi nyrene må gjennomgå en ombygging før fisken møter den høye saliniteten i sjøvann.

– Hvis fisken ikke får de riktige signalene, blir den heller ikke forberedt på å håndtere mineralene.

Han anbefalte også å være forsiktig med saltvannstilsetning, saltfôr og overgangsfôr før fisken har fått den nødvendige tilpasningen gjennom smoltifiseringen.

Vil måle CO₂ der fisken står

Takvam etterlyste mer ensartet måling av CO₂ i anleggene. Han sa at forskerne i enkelte tilfeller har målt forskjeller på opptil 10 mg per liter mellom sumpen og fiskekaret.

– Man må måle i karet, helst på flere punkter, for å forstå hva fisken faktisk utsettes for.

Ved anlegg med høyt kalsiuminnhold ba han dessuten produsentene vurdere hvilken buffer som brukes. Dersom en kalsiumbasert buffer tilsettes gjentatte ganger for å håndtere CO₂-problemer, kan den også øke kalsiumbelastningen i vannet, påpekte han.

Takvam understreket at funnene fra prosjektet fortsatt er foreløpige. Likevel mener han at de peker på flere forhold anleggene kan undersøke allerede nå.

– Det er mye vi kan gjøre i dag ved å gi fisken riktige signaler. Selv om det finnes flere ulike forstyrrelser i et anlegg, kan vi prøve å gi fisken gode signaler i de ulike livsfasene. Det er noe av nøkkelen vi ser i dette prosjektet til å redusere nefrokalsinose. Bort med kontinuerlig lys, og inn med vintersignal og styrt fotoperiode, sa han.