Vil produsere 70 tonn hummer årlig

– I den anledning tenker vi det kan være på sin plass å gi muligheten til å stille oss noen spørsmål rundt vårt konsept og produksjon, skriver Marius Aspen på selskapets Facebook-side. Dette kan gjøres på Kvafjord kommunes høringsside for prosjektet.

Les også:

Vil drive med hummer­oppdrett og fangst av rognhummer

Bak selskapet står, i tillegg til Aspen, Anders Eide-Jenssen og Ole-Morten Evensen – alle fra Harstad.

I innlegget forteller han at de etter hvert som det nærmer seg utløp for høringsfristen (som er 24. november) vil de legge ut en oppsummering av spørsmål og svar.

Aspen oppfordrer alle til å spørre om hva som helst.

– Det er ingen dumme spørsmål, skriver han.

Selskapet har tidligere søkt Fiskeridirektoratet om, og fått, dispensasjon fra bestemmelsen om at oppdrettsarten må forekomme eller tidligere ha forekommet naturlig i området. Dette var nødvendig ettersom det var tvil om hummer finnes naturlig i Troms.

– Det er imidlertid gjort observasjoner av hummer lokalt både i Kasfjord, Gofjord, Tjelsund, utenfor Harstad og i Øksfjorden. Havforskningsinstituttet i samarbeid med Nord Universitet utførte også en ekspedisjon i Tysfjord hvor det er en svært kjent stamme. ALF har som ambisjon å fortsette dette kartleggingsarbeidet, forteller Anders Eide-Jenssen i en kommentar til LandbasedAQ. 

Søknaden

I søknaden fra ALF (Arctic Lobster Farm) beskrives etablering av et landbasert akvakulturanlegg for produksjon av europeisk hummer (Homarus gammarus) med en årlig biomasse på inntil 70 tonn.

Kvæfjord kommune opplyser at området man søker etablering i, som heter Gårasjyen, er i sin kommunens arealplan avsatt til industri.

– Søker opplyser at lokaliteten er valgt fordi området allerede er etablert som industriområde med eksisterende bygningsmasse, fundamenter og teknisk infrastruktur. Tiltaket innebærer derfor i hovedsak transformasjon og modernisering av et tidligere næringsareal, fremfor ny utbygging i urørt område, skriver kommunen.

Til LandbasedAQ sier Anders Eide-Jenssen at de nå ønsker å reise et helt nytt bygg til fordel for restaurering av eksisterende bygg.

Anlegget på Gårasjyen skal ifølge søknaden kun benyttes til påvekst av hummer. Klekking og tidlig yngelproduksjon skal skje ved Norwegian Lobster Farm på Finnøy i Stavanger kommune. Yngelen skal deretter transporteres til Gårasjyen for mottak, individuell sortering og videre påvekst frem til planlagt salgsvekt på om lag 100 gram.

Produksjonen skal ifølge søknaden foregå i RAS med sjøvann, der anlegget er prosjektert med en vannbehandling der om lag 80 % av vannet resirkuleres, mens om lag 20 % tilføres som nytt sjøvann.

Anders Eide-Jenssen opplyser imidlertid at reell drift nok blir litt annerledes.

– Vi var nok en anelse konservativ når det gjeldt resirkuleringsgrad i vår søknad og vi vil nok heller ligge på rundt 97-98%, sier han til LandbasedAQ.

 Skalerbart bursystem

ALF forteller i søknaden at produksjonen bygges opp av modulære burkassetter, renner, produksjonskolonner og produksjonslinjer.

Les også

Ofret alt for å motbevise lærebøkene

– Systemet er skalerbart og gjør det mulig å isolere enkeltkolonner eller deler av produksjonen uten å stanse hele anlegget, heter det.

Burkassettene plasseres i renner. Kassettene hviler på kanter som hever dem over bunnen. Vannstrømmen passerer under og rundt kassettene og fører feces og eventuelle fôrrester videre til felles avløp.

– Dette gir en selvrensende effekt og reduserer opphopning av organisk materiale i burene, skriver de.

Vannbehandling

Vannbehandlingen omfatter mekanisk filtrering, UV-behandling, skimming, pumpesystem og energianlegg for temperaturregulering.

Produksjonstemperaturen planlegges rundt 20 °C for å oppnå stabil vekst.

De forteller videre at det etableres redundans i kritiske vannlinjer.

– Tilførselen til produksjonshallen skal ha reservekapasitet slik at service, vedlikehold eller pumpestans på én linje ikke medfører full stans i vannforsyningen. Alarmgrenser og tiltak ved avvik inngår i drifts- og beredskapsprosedyrene, skriver selskapet.

Fôr og automatisert fôring

Ved Gårasjyen skal fôringen i hovedsak skje med pellets og automatisert robot. Fôringsroboten passerer over burene og doserer fôr individuelt. Systemet skal registrere avvikende situasjoner og kunne hoppe over tomme bur, døde individer eller individer som er i skallskifte.