Bli med til Kina og laks på land

LandbasedAQs redaktør Pål Mugaas Jensen besøkte i juni NOAPs anlegg i Ningbo.

Kina er et mektig land. Geopolitisk mer mektig enn på lenge, men bare det å ta inn over seg størrelsen, folkene og historien til denne regionen kan ta pusten fra en. Kina er et land man bare må forholde seg til fremover, enten man vil eller ei.

Fiskeoppdrett startet på land. Oppdrett av karpe i jorddammer begynte man med i Kina kanskje så mye som for 4 000 år siden. Ideen og kunnskapen var lokal. Det ble en suksess, og ifølge FAO ble det i 2024 produsert over 30 millioner tonn karpefisk i verden, hvorav 20 millioner tonn i Kina. Det gjør karpe til den klart største gruppen av oppdrettsfisk i verden.

Det tok litt tid før kunnskapen om fiskeoppdrett kom til Vesten, men for hundre år siden tok vi for alvor tak i ideen, byttet ut arten og startet med oppdrett av laksefisk, også det i jorddammer. Det ble starten på en teknologisk reise som i dag har manifestert seg som svært avansert produksjon av laks på land. Alle de nordiske landene har bidratt på ulikt vis i denne utviklingen, og derfor symboliserer navnet Nordic Aqua Partners svært godt hva som ligger bak pionersatsingen som nå skjer noen timers biltur sør for Shanghai.

Hovedideen bak selskapet sto Ove Nodland for. Han er en norsk maskin­ingeniør fra Stavanger som flyttet til havnebyen Ningbo i Kina allerede i 1999. I 2002 etablerte han Nordic Industrial Park i Ningbo, et forretningsfellesskap der han hjalp over 50 nordiske bedrifter med å etablere seg på det kinesiske markedet. På grunn av sitt langvarige arbeid i regionen er han også utnevnt til offisiell æresborger av Ningbo.

I 2014 initierte Ove Nodland lakseprosjektet. Som bosatt i Kina så han potensial for fremtidig stor vekst/stort marked for laks i kinesernes appe­­titt på laks, samtidig som logi­stikken med å fly fersk laks fra Norge var kost­bar, ga store tollkostnader og førte til et høyt karbonavtrykk. Ideen hans var å produsere laksen lokalt i Kina, men på land med velkjent, nordisk teknologi.

Under pro­sessen ble Nodland tidlig kjent med Ragnar Joensen, en velkjent figur i den nordiske oppdrettsbransjen. Joensen har fra før 25 års bransjeerfaring bl.a. som leder for Mowi Norge og global leder for tekno­logi i samme selskap. Ove og Ragnar dannet fundamentet som suksessen ble bygget på, nemlig at Ove kunne Kina, og Ragnar kunne oppdrett og RAS.

Selskapet ble så stiftet i 2016, og i 2020 ble det notert på Oslo Børs, med både Skretting og AKVA group som industripartnere på eiersiden.

Selskapet hadde allerede sikret seg en lokasjon på Gaotang-øyen i Xiangshan-distriktet i Ningbo, strategisk plassert i nærheten av gigantmarkedene Shanghai og Hangzhou. Og i 2021 satte man så spaden i jorden.

De første eggene ble lagt inn i mars 2022, første kommersielle slakt av fisk ble gjennomført i april 2024 og solgt med merkevaren Nordic PureAtlantic. Nå i 2026 er man kommet dit hen at man produserer jevnt, i økende volumer, med gode størrelser og med høy superiorandel og lav dødelighet.

Ingen andre landbaserte lakseanlegg i verden, basert på RAS-teknologi, er i dag i nærheten av dette.

Det nye signalanlegget

For fire år siden derimot var det til Florida alle så når man snakket om landbasert laks i RAS. Der fant man spydspissen alle fulgte med på. Mange tok turen over dammen og besøkte anlegget i Homestead litt sør for Miami. Det gjorde også LandbasedAQ og undertegnede. Uten å gå inn i en grundig analyse av hva som har gått galt i Florida, er det lett å konstatere at det anlegget ikke lenger innehar denne signalanlegg-posisjonen. Det er ikke dit investorene ser når de skal vurdere om landbasert oppdrett er et sted å plassere penger.

I Norge har det parallelt vokst frem flere matfiskanlegg som har gjort det langt bedre, men som er basert på enten hybridteknologi eller som er rene gjennomstrømmingsanlegg. RAS-teknologien har for lengst etablert seg på settefiskanlegg med suksess. Like enkelt har det ikke vært å få totaliteten til på landbaserte matfiskanlegg.

Ikke før nå.

Flere aktører og analytikere LandbasedAQ har snakket med, peker oftere og oftere på NOAP-anlegget og sier at dersom de lykkes der, er det nesten bare fantasien som setter grenser for hvordan dette kan utvikle seg videre. Da blir det ikke bare med NOAP-anlegget på Gaotang.

Og blir du Big in China med sine 1,4 milliarder innbyggere, ja da blir du big.

At kineserne har begynt å få smaken på laks, sier statistikken alt om. Bare siste år har markedsvolumet for norsk laks i Kina doblet seg, og i 2025 importerte de over 140 tusen tonn. I tillegg til de ca. 2000 tonn som ble produsert lokalt av NOAP.

Dette ønsket undertegnede å se med egne øyne.

Timingen er riktig

I det nye og moderne administra­sjonsbygget på anlegget er det Andreas Thorud som tar imot. Han ble i 2024 ansatt som administrerende direktør for NOAPs samlede operasjonelle aktiviteter i Kina.

Han har nær 20 år lang yrkeskarriere i Kina bak seg og har både vært sjømatutsending i landet for Sjømat­rådet, og hadde før det ti år med ansvar for Aker BioMarines virksomhet i Kina og andre sentrale asiatiske markeder. At han snakker mandarin flytende og har dyp kjennskap til kinesisk kultur er utvilsomt en enorm fordel når NOAP nå skal etablere seg som en leverandør i konkurranse med importert laks fra Norge, Chile eller andre lakseproduserende land.

Andreas Thorud sier det er to ting som er i ferd med å skje samtidig nå.

– For det første: Det kinesiske markedet for laks begynner å vise sitt potensial. Bare for 3–4 år siden var ikke Kina et stort laksemarked, det er det i ferd med å bli, og vi kan trygt si at det er nå det kinesiske lakseeventyret begynner, sier han.

– Samtidig begynner vår historie, og NOAP begynner å vise sitt potensial. Med den produksjonen vi nå klarer, og med de fiskestørrelsene vi får til, kan vi også trygt si: Vi begynner å få til dette her. Vi får til på land her i Kina det man får til i sjø i Norge, legger han til.

Hovedkonklusjonen hans er at timingen er veldig riktig. Både når det gjelder tid, sted og produkt.

– De fleste kinesere har nå etter hvert hørt om laks, så vi trenger ikke lenger lære dem om produktet fra grunnen av. Men ennå er det ikke så mange som spiser laks. Det må vi endre.

Kinesiske merkevarer selger

NOAP-anlegget ligger som før nevnt drøyt tre timers kjøring sør for Shanghai. Millionbyer som Hangzhou og ikke minst Ningbo er enda kortere unna. Anlegget ligger slik at man kan nå rundt 100 millioner relativt velstående forbrukere innen fem timers distribusjon og rundt 800 millioner forbrukere innen tolv timer.

– I de senere årene er det kyst-Kina som har hatt den største kjøpekraftveksten. For eksempel Hangzhou er regnet som AI-hovedstaden og kan nås relativt raskt med bil, forteller Thorud.

Han viser også til megatrender som peker i riktig retning også for lokalprodusert laks.

– Tradisjonelt har tankesettet vært at importert er dyrt og av høy kvalitet. Men dette er i endring. Ta bilindustrien og fremveksten av elektriske biler. Her har ikke europeisk bilindustri hengt med. Nå ser vi for første gang at kinesiske merkevarer blir globale. Innenfor vinproduksjon har man tatt teknologi og kultur fra Europa og satt kinesisk preg på det. Og vi merker det med vår laks. Folk her er stolte over produktet og kjøper mer enn gjerne lokalt fremfor importert.

Stor fisk selger

Historisk har Kina vært et marked for stor fisk, og forbrukerne er derfor vant med store størrelser.

Thorud forteller at snittvekten for fisken NOAP leverte i Q4 var på 4,4 kg.

– Det er vi stolte av, men vi skal enda videre opp. Målet er å komme nærmere 7 kg levende vekt.

Og det er ikke bare vanen som gjør storfisken ettertraktet. Mye av bearbeidingen er manuell, noe som også gjør at utbyttet blir bedre med større fisk. Og enten fisken selges i dagligvare eller om du får den levert på døren hjemme – som er blitt svært vanlig med mange slags varer i Kina – så er det et rått konsum. Da er fisk med høy fettprosent og tydelig marmorering et fortrinn. I tillegg vektlegges egenskaper som ferskhet og mattrygghet.

Resultatet er at stor fisk med et godt rykte betales bedre.

– Vi så i Q1 2026 at vi fikk 13 prosent bedre betalt for 5+-fisk sammenliknet uke for uke gjennomsnittlig eksportpris fra Norge. Her ser vi potensial for større premium etter hvert som vårt produkt blir enda mer kjent mot sluttkanaler, sier han.

Fakta: Kina som laksemarked

Kina har gått fra å være et lovende, men noe ujevnt laksemarked til å bli en av de tydeligste vekstmotorene for norsk laks. Særlig 2025 skiller seg ut.

I 2025 var det kinesiske markedet for atlantisk laks på om lag 137 000 tonn, ifølge Sjømatrådets landprofil for Kina. Norge hadde da en markedsandel på 53 prosent, foran Chile med 17 prosent og Australia med 12 prosent. Sjømatrådet skriver også at norsk laks har sterk posisjon blant kinesiske forbrukere, og at salget i økende grad går mot hjemmekonsum, netthandel og hjemlevering.

For norsk laks var 2025 et svært sterkt Kina-år. Norge eksporterte laks til Kina for 8,1 milliarder kroner, opp 59 prosent fra året før. Volumet endte på 90 906 tonn, som var 99 prosent høyere enn i 2024. Sjømatrådets Kina-utsending Sigmund Bjørgo forklarte veksten med en kombinasjon av kraftig økning i kinesisk laksekonsum og at Norge tok markedsandeler. Nye salgskanaler og bedre distribusjon i mindre kinesiske byer bidro også.

Det er også verdt å merke seg at totalmarkedet vokste, ikke bare norsk andel. Til og med november 2025 hadde Kina importert 48 prosent mer laks enn året før, fra alle lakseproduserende land. I samme periode økte Norges markedsandel fra 41 til 57 prosent, ifølge Sjømatrådet.

Sjømatrådet peker på flere drivere bak veksten: økt netthandel, bedre distribusjonskanaler, sterkere posisjon i mindre byer og økt laksekonsum. Kina ble i 2025 markedet med størst verdivekst for norsk sjømat totalt, med en økning på 2,9 milliarder kroner, eller 31 prosent, til 12,3 milliarder kroner. Landet gikk dermed fra å være Norges sjette største sjømatmarked i 2024 til det tredje største i 2025.

Les også: Ny fiskemarkedsrapport fra Sjømatrådet om vekstmulighetene for norsk sjømat i Asia.

Beveger seg mot lønnsomhet

NOAP-anlegget er bygget ut i faser. Fase en er nå fullt operativ, fase to er ikke helt ferdigstilt, men deler er i bruk, og fase 3 er ennå ikke formelt vedtatt.

– Vi har lært veldig mye fra byggingen og igangsettingen av fase 1 som vi har tatt med oss inn i fase to. Tett sammen med teknologileverandør AKVA group – som har etablert eget kontor i Ningbo – har vi kostoptimalisert og gjort forbedringer. Derfor er vi stolt av at vi i Q1-rapporten kunne melde at fase 2 vil bli ferdigstilt under budsjett.

En endelig investeringsbeslutning for fase 3 vil skje senere i år, men Thorud forteller at flere ting allerede er påbegynt, slik at man skal ligge godt an dersom det blir «go». Og allerede har de også sterk støtte fra lokale myndigheter, som i september i fjor også gikk inn på eiersiden av Nordic Aqua Ningbo med RMB 300 millioner (ca. 420 mill. kroner) som ga dem en eierandel på 20 %. Skulle man bestemme seg for å gå videre med fase 3, er den første fisken forventet til markedet herfra allerede i 2029.

I Q1-meldingen fra NOAP fortalte man at man i mars opplevde første måned med positivt driftsresultat. Av børssensitive grunner kan ikke Thorud kommentere utviklingen i Q2 før den rapporten er ute, men det vil neppe overraske om den gode utviklingen har fortsatt.

– I år vil det være viktig for oss å bevise prosjektet på bunnlinjen. Vi har allerede bevist at vi behersker det produksjonstekniske. De generelle lakseprisene får vi ikke gjort noe med, men vi kan ha kontroll med kostnadene, det ligger hos oss, sier han.