Her skal Mowi produsere større fisk

Etter flere år med planer og utbygging er den nye Påvekst 1-avdelingen på Kvingo i Masfjorden nå tatt i bruk.

Anlegget har produsert laks siden 1985. Den nye avdelingen er en del av en større oppgradering som skal legge til rette for mer og større fisk på land.

Børge Takvam, produksjonssjef for ferskvann i Mowi Norge region sør, beskriver åpningen som en viktig milepæl.

– Investeringen handler om mer enn økt produksjonskapasitet på land. Kvingo skal bidra til at vi kan levere riktig antall fisk, med riktig størrelse og god sjøvannstilvenning, videre til lukket postsmoltproduksjon i sjø, sier Takvam til LandbasedAQ.

Industrihistorien på Kvingo går helt tilbake til 1920-tallet, da tekstilindustrien etablerte seg på stedet. Lakseproduksjonen startet i 1985, og to år senere ble anlegget en del av selskapslinjen som i dag er Mowi.

Åtte nye kar

Den nye Påvekst 1-avdelingen består av åtte kar med ti meters diameter, og har omtrent dobbelt så stort vannvolum som avdelingen den erstatter.

Utbyggingen omfatter løsninger for CO₂-lufting, oksygentilsetting og delvis gjenbruk av vann, i tillegg til arealer og utstyr for vaksinering og sortering.

Det er også etablert nye tekniske rom for blant annet styringssystemer og ventilasjon. En ny løsning for varmeveksling og varmepumpe betjener både Påvekst 1 og startfôringsavdelingen.

Tidligere måtte de to avdelingene dele på den tilgjengelige varmekapasiteten, noe som kunne begrense produksjonen. Denne kapasiteten er nå vesentlig styrket.

Prosjektet omfatter også et nytt sentralt fôrlager med siloer og fordelingssystem som skal betjene hele anlegget.

Fra 550 til 900 tonn

Med den nye avdelingen øker også produksjonen betydelig. De siste årene har Kvingo levert rundt 550 tonn fisk årlig, mens Mowi regner med rundt 900 tonn når anlegget er i full produksjon.

Dette er den forventede faktiske leveransen av biomasse til sjø. Tillatelsen gir på sin side en ramme på inntil 930 tonn årlig produksjon.

Fisken skal normalt ha en gjennomsnittsvekt på rundt 175–200 gram ved levering. Anlegget er dimensjonert for å produsere mellom 4,4 og 5,0 millioner sjøvannstilpassede smolt i året.

Takvam understreker at både antallet fisk og størrelsen kan variere etter behovet i sjøproduksjonen. Det gir mulighet til å justere produksjonen for å utnytte kapasiteten og konsesjonen best mulig.

Gjenbruker deler av vannet

Kvingo er i hovedsak et gjennomstrømningsanlegg, men den nye Påvekst 1-avdelingen er bygget med en betydelig grad av vanngjenbruk.

Ved hjelp av blant annet CO₂-lufting og oksygentilsetting kan deler av vannstrømmen brukes på nytt.

– Dette reduserer behovet for nytt vann sammenlignet med et rent gjennomstrømningssystem, samtidig som vi beholder en produksjonsløsning som er godt tilpasset forholdene på Kvingo, sier Takvam.

All fisken på anlegget går gjennom den nye avdelingen. Fra startfôringen sorteres fisken inn i Påvekst 1, hvor den vokser videre frem mot vaksinering før den flyttes til neste produksjonsavdeling på Kvingo.

Videre til lukkede enheter

Kvingo har en viktig rolle i Mowi Region Sørs satsing på større smolt til videre postsmoltproduksjon.

Smolten skal blant annet kunne settes direkte inn i de lukkede enhetene på Slåttenes og Vindsvik. Her kan fisken vokse videre fra opptil rundt 200 gram til rundt 1200 gram, før den flyttes over til ordinære åpne sjøanlegg for resten av produksjonssyklusen.

Ifølge Takvam er kombinasjonen av riktig antall fisk, høyere smoltvekt og god sjøvannstilpasning viktig for overgangen til produksjonen i sjø.

Se bildegalleri under. 

Første fisk er vaksinert

Den første fiskegruppen har allerede stått en periode i den nye avdelingen, og deler av den første produksjonen er vaksinert.

– Vi er fortsatt i en normal innkjørings- og optimaliseringsfase, hvor blant annet vannstrømmer og enkelte tekniske løsninger finjusteres i samarbeid med leverandørene. Dette er naturlig ved oppstart av en ny og omfattende produksjonsavdeling, sier Takvam.

Det er ikke planlagt flere større utbygginger på Kvingo nå. Etter investeringen som er gjennomført mener Takvam at anlegget har et godt utgangspunkt for den planlagte produksjonen fremover, samtidig som det fortsatt vil bli gjort løpende investeringer i vedlikehold, tekniske forbedringer og oppgraderinger.

Åpningen ble markert sammen med ansatte, prosjektorganisasjonen, entreprenører, leverandører og representanter fra Masfjorden kommune. Takvam trekker særlig frem de lokale leverandørene som har bidratt i prosjektet, og ringvirkningene aktiviteten gir i området.

Nå flyttes oppmerksomheten fra utbygging til produksjon.

– Nå starter den viktigste delen: å omsette investeringen til god biologisk og operasjonell drift, sier Takvam.