Modellen traff godt. Dens evne til å forutsi utfelling åpner ifølge Marius Takvam for å undersøke hvordan ulike forbindelser og kjemiske forhold kan hemme prosessen. Her er han under årets AquaNext 2026.
Foto: Pål Mugaas Jensen
Modell forutså nefrokalsinose i forsøk
– I vår nyeste publikasjon i Aquaculture tar vi enda et skritt mot å forstå en av de mest vedvarende helseutfordringene i oppdrett av laksefisk: nefrokalsinose, altså dannelse av nyrestein.
I en post på LinkedIn spør UiB-forsker Marius Takvam «Kan vi simulere nefrokalsinose i sanntid – og bruke in vitro-forsøk og in silico-modellering til å forutsi dannelsen av nyrestein og undersøke hvordan den kan forebygges?»
Les mer om nefrokalsinose
Med utgangspunkt i deres tidligere studie, «Nephrocalcinosis in a Jar», kombinerte de in vitro-forsøk med in silico termodynamisk modellering. Målet var å undersøke hvordan ulike kjemiske forhold påvirker mineralutfelling etter CO₂-drevne forstyrrelser i syre-base-balansen, skriver han.
Takvam lister i posten noen særlig interessante funn:
Modellen traff godt: Det modellerte ioneaktivitetsproduktet for dahllitt, et kalsiumfosfatmineral som er nært beslektet med amorf karbonatapatitt (amCAP), forklarte omtrent 95 prosent av variasjonen i mineralutfellingen som ble observert i forsøkene etter åtte timer. AmCAP er det dominerende mineralet i utfellinger i nyrene hos atlantisk laks.
Nye muligheter for forebygging: Modellens evne til å forutsi utfelling åpner for å undersøke hvordan ulike forbindelser og kjemiske forhold kan hemme prosessen. Den første utprøvingen kan gjøres med beregninger og laboratorieforsøk, uten bruk av levende fisk.
Viktige spor for videre forskning på levende fisk: Tilgjengeligheten av kalsium var en viktig drivkraft bak mineralutfellingen, mens fosfat forsterket effekten. Funnene tyder på at tilgjengeligheten av kalsium og fosfor, inkludert bidragene fra vann og fôr, bør få langt større oppmerksomhet i havbruksforskningen.
Hvorfor er dette viktig?
Takvam forklarer at nefrokalsinose er en kompleks lidelse med flere medvirkende årsaker. Det gjør det vanskelig å skille ut enkeltstående risikofaktorer under kommersielle produksjonsforhold.
– Ved å kombinere forsøk og matematiske modeller kan vi begynne å undersøke mekanismene hver for seg, finne lovende forebyggende tiltak og rette fremtidige studier på levende fisk mot de mest relevante risikofaktorene, skriver han.
Han forteller også at de forbereder også en ny preprint om risikofaktorer for nefrokalsinose i kommersiell lakseproduksjon.
– Der ser flere av disse faktorene ut til å spille en viktig rolle. Vi gleder oss til å dele mer snart, skriver han.
Om prosjektet
Arbeidet som publikasjonen i Aquaculture bygger på er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen (UiB), University of British Columbia og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Forskningen er finansiert av FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering) gjennom NephroReduce-prosjektet.