Serap Gonen tok nylig over som sjef for selskapet sitt avlsprogram for laks.
Foto: Benchmark Genetics
Har ansatt ny avlssjef
Serap Gonen får ansvaret for den strategiske utviklingen av lakseavlen i Benchmark Genetics.
Serap Gonen ble nylig ansatt som ny «Head of Salmon Breeding Programs» i Benchmark Genetics.
Med doktorgrad fra Roslin Institute og erfaring fra Mowi og AquaGen, tar hun med seg kompetanse innen sykdomsresistens og utvikling av kommersielle avlsprogrammer for laks.
– Målet er å være best i bransjen, sier Gonen, som skal lede videreutviklingen av selskapets lakseavl.
I et intervju på Benchmark Genetics hjemmeside skriver selskapet at de har mål om økt ytelse, robusthet og genetisk fremgang.
Motivert av forskningens effekt
Gonen tok doktorgrad i 2015 på genetikk for sykdomsresistens hos atlantisk laks, før hun gikk videre til roller tett på produksjon og avl i både Norge og Canada.
– Helt siden barndommen har fisk fascinert meg. Det kan høres klisjeaktig ut, men det å se den direkte effekten av forskning ute i felt ble en sterk motivasjon og inspirerte meg til slutt til å gå fra akademia til næringslivet, forteller hun, og beskriver samspillet mellom produksjon og genetikk som spesielt motiverende.
I året før hun begynte i sin nye rolle, hadde hun hatt ansvar for å styrke og samordne avlsprogrammene til Benchmark Genetics i Norge og på Island.
Ingen «quick fix»
Et sentralt satsingsområde fremover er prosjektet «LuseLess», som skal gi ny kunnskap om resistens mot lakselus.
– Det er avgjørende å revurdere hvilke fenotyper vi samler inn og bruker i seleksjonen, sier hun.
Målet er å undersøke immunrespons og hudegenskaper hos laks for å identifisere fisk som enten avviser lus etter påslag eller har egenskaper som hindrer feste.
Gonen mener genomikk vil spille en nøkkelrolle i å styrke bærekraften i lakseoppdrett.
– Jo mer jeg lærer, desto tydeligere ser jeg hvor mye genetikk kan bidra, sier hun.
Samtidig understreker hun at det sjelden finnes raske løsninger.
– Det finnes ingen «quick fix» på de store utfordringene i næringen, men med nye fenotyper og genomiske verktøy kan vi øke takten i den genetiske forbedringen.
