Benchmark-sjef Trond Williksen.

Klager på skjevfordelte konkuransefortrinn i stamfisksektoren

Benchmark-sjef Trond Williksen.

I sitt høringssvar uttaler Benchmark at prosessen for å utvide stamfisktillatelsene har vært lang og vanskelig.

Publisert Sist oppdatert

Med høringsfrist for Havbruksutvalgets NOU, tirsdag 2. januar, har flere aktører nå sendt inn sitt høringssvar og blant dem: Benchmark. 

Benchmark representeres i Norge av to selskaper: Benchmark Genetics Norway AS (BGN) og Benchmark Animal Health AS (BAH).

Skjevfordelte konkuransefortrinn

Benchmark har de senere år endret forretningsmodell og gått fra å være avhengig av lisensprodusenter til å bli egenprodusent av stamfisk og rogn. I denne prosessen har selskapet slitt med å få på plass nødvendige stamfisktillatelser både på land i Salten og i sjø. 

- Vi fikk nylig tilsagn på to nye lisenser som betød at vi kunne øke fra 50 tonn til 420 tonn på land og 360 tonn i sjø. Dette er et positivt steg på veien, men fortsatt langt unna lisensvolumene til våre konkurrenter med egne stammer som har henholdsvis 4, 6 og 8 stamfisktillatelser i sjø. Det er klart at en slik skjevfordeling har stor påvirkning på konkurransesituasjonen i rognmarkedet, og Fiskeridirektoratet bør benytte anledningen i forbindelse med at mange stamfisktillatelser tildelt i 2008-2009 de neste årene skal søkes forlenget, samt føringene som ligger i NOU’en, til å skape en jevnere fordeling av tillatelsene, heter det i høringssvaret.

Til tross for lavere volum enn konkurentene, påpeker Benchmark at de for øyeblikket har rundt 40 % av markedsandelen og selger 2020-230 millioner rognkorn i Norge årlig.

Benchmark skriver at de mener det er riktig og viktig at ordningen med vederlagsfrie stamfisktillatelser til systematisk avlsarbeid; inklusiv reproduksjon av avlskjerne med valgt seleksjonsintensitet, nødvendig sikring av avlskjerne, FoU-arbeid og en viss kommersiell rognproduksjon, fortsetter som i dag. 

- Det er i dag fire norske laksestammer (SalmoBreed, AquaGen, Mowi, Rauma) og det kunne for eksempel tildeles tre til fire tillatelser til hvert av selskapene som står bak disse stammene. Tilsvarende for ørret, eventuelt med noe færre lisenser siden markedet for ørret kun er ca. 5 % av laksemarkedet. Disse bør være permanente eller veldig langsiktige så lenge selskapene driver systematisk avlsarbeid. 

Benchmark poengterer at det må være mulig for nye aktører med egen stamme å etablere seg under en slik ordning, eventuelt med gradvis oppbygging av kapasitet.

- I praksis tror vi likevel dette er veldig vanskelig da en ny stamme vil ligge 50 år bak eksisterende stammer med systematisk avlsarbeid, og det vil heller ikke være mulig å bringe nye laksestammer inn i Norge med dagens lovgivning på området. For ordens skyld må en ny stamme defineres som et uavhengig avlsprogram, og ikke bare en oppformering av et eksisterende genetikkprogram, skriver de.

Avgift på legemidler

Gjennom selskapet Benchmark Animal Health selges også legemiddel mot lakselus og en rensemetodikk for badbaserte legemidler, kalt CleanTreat.

- Ettersom CleanTreat har vært i drift ved norske oppdrettsanlegg siden 2021, er vi forundret over at det ikke nevnes som et mittigerende tiltak under seksjonen om utslipp fra næringen. Sågar kunne man forvente at myndighetene, gitt at en slik rensemulighet foreligger og er i full operasjon, hadde vært mer opptatt av å regulatorisk utnytte mulighetene som ligger i et slikt system. Dette har hittil ikke vært tilfellet, skriver de.

De skriver i høringssvaret at de mener det kan være en god ordning at det ilegges en avgift på utslipp av legemidler til miljøet, da de mener dette vil være med å legge til rette for at null utslippsløsninger, også for legemidler, øker i bruk. 

De mener det imidlertid er viktig at det ved innføringen av en slik ordning differensieres mellom ulike aktive ingredienser og administasjonsmetode (bad/fôr). 

- Dersom en slik avgift skal innføres forventer vi at løsninger som ikke forurenser også er unntatt denne og at dette er forskriftsfestet, understreker de.

Flere utfordringer

Som en generell kommentar ønsker BAH å løfte fram utfordringene som produksjonsområdeforskriften, herunder unntaksvekst i dag bringer for utslippsfrie lusebehandlinger. 

- Selv om formålet med loven er å begrense miljøpåvirkning ved søknad om unntaksvekst, opplever vi i dag at medisinske lusebehandlinger med og uten utslipp av legemidler likebehandles. Dette betyr at oppdrettere i områder farget rødt av trafikklyssystemet ikke incentiveres til å velge grønne løsninger for å oppnå vekstkriteriene. 

- Det er vist i en rekke publikasjoner fra Veterinærinstituttet at legemiddelbehandlinger gir lavere dødelighet enn mekaniske og termiske behandlinger, likevel legger regelverket slik det er utformet i dag, ikke opp til at bruk av utslippsfrie legemiddelbehandlinger kan være en måte å redusere dødeligheten og oppnå unntaksvekstkriteriene. Dette ber vi om at endres og hensyntas dersom denne ordningen skal fortsette å eksistere i sin nåværende form eller bygges inn i en ny fremtidig løsning, heter det i høringssvaret.