Full kontroll på land – og på torsken

På det 70 mål store næringsområdet Gaddholmen, i tilknytning til Norges største forsyningsbase Fjord Base i Florø, bygger Havland en helhetlig satsing på torsk. Her samles hele verdikjeden: stamfisk, rogn, yngel, settefisk – og nå også matfisk.

– Vi har jobbet med genetisk seleksjon på torsk i 25 år. Nå er vi på niende generasjon, og det gir helt andre muligheter for å lykkes, sier Halvard Hovland, produksjonsleder i Havland til LandbasedAQ.

Byggene ruver over området: stamfiskavdeling, yngelfabrikk, teknisk bygg, kontorer og planert område for fremtidige produksjonshaller. Inne hos stamfisken svømmer torsken rolig rundt og følger deg med blikket – som et nysgjerrig husdyr fra 5- 20 kilo.

Saken fortsetter under. 

Valgte bort laksen

Havland har også produsert noen batcher med landbasert laks, men det beskrives som et sideprosjekt mens interessen for landbasert produksjon var på topp i perioden 2015–2019.

– Vi dokumenterte at vi fikk til laks med RAS. Vekst, tetthet, superiorandel – alt var veldig bra. Men det var ikke noen som ville være med på reisen, sier Hovland.

Da selskapet måtte velge mellom laks og torsk for videre satsing, falt valget på sistnevnte.

– Vi er kanskje den eneste oppdretteren i Norge som har mistet laksetillatelser frivillig, sier han spøkefullt.

Gjengen på Havland viser LandbasedAQ rundt på det som trolig er det største yngelanlegget i Nord-Europa, uansett art.

– Anlegget har kapasitet til 50 millioner to-grammere og er rigget for fremtiden, sier Hovland.

Han poengterer at man med torsk ikke bare kan selge eggene, slik som med laks og ørret.

– For å få god kvalitet og overlevelse trengs både riktig genetikk og spisskompetanse på levendefôr, larve og startfôring – og det har vi samlet hos oss.

Rask genetisk fremgang

Torskens genetiske fremgang skjer med rekordfart. Med et generasjonsintervall på to år og ti prosent fremgang per generasjon, går det dobbelt så raskt som hos laks, ifølge produksjonslederen og hans team.

I dag har Havland allerede etablert en stamfiskkapasitet som er stor nok til å dekke næringens behov i flere tiår fremover. Havland vil nå spre sin unike genetikk på to ulike geografiske lokaliteter hvor begge har høy grad av biosikkerhet. Tanken til selskapet er at man skal industrialisere trinn for trinn, i en skala som er tilpasset fremtiden.

– Vi tror helt klart at det på lang sikt er et marked for torsk som er like stort som dagens norske laksemarked, med andre ord over 1 million tonn torsk årlig. Men det er som alt annet, ingenting gjør seg selv, og man må ta det steg for steg. Du skal ha respekt for alle de stegene som laksen har tatt, forklarer Hovland.

– Hvordan er egentlig markedet for landbasert torsk? 

– Du får ingen premie bare fordi fisken er landbasert. Den må du fortjene. Mange er enige i at åpne merder er billigere, men der må man ofte slakte tidligere, gjerne på tre kilo. I lukket anlegg, med prosesskontroll, kan vi vente til fisken er 5–7 kilo – det gir i seg selv en betydelig gevinst, sier Bjørn Inge Igland, CFO i selskapet.

Utviklingsleder og søster, Oda Kristin Igland, forteller at produksjonstiden i dag er rundt 12–13 måneder for å nå 5 kilo fra settefisk.

– Fremtidig helårlig slakt gir oss unike muligheter i markedet, samt helårlige arbeidsplasser langs hele kysten vår som er viktig, forklarer Oda Kristin. 

Membranfiltrert sjøvann – året rundt

Vannkilden er sjøvann hentet fra dypet utenfor Florø, som først går gjennom et membranfilter. Der filtreres vannet helt ned til 0,02 mikrometer ved hjelp av ny teknologi. 

– Uansett årstid kan vi alltid levere biosikkerhet til våre kunder. Det har ingen betydning for når det er på året – vi får alltid samme vannkvalitet og temperatur, poengterer Hovland.

Vannet går deretter til kjøling, oppvarming eller i ulike kombinasjoner. Resultatet er forutsigbar og stabil produksjon, året rundt.

– Vi styrer temperatur og lys gjennom hele året og har ikke hatt sykdom hos stamfisken noensinne i løpet av 25 år, sier han.

Flere tilpasninger

Tidlig kjønnsmodning har lenge vært en biologisk utfordring i oppdrett av torsk. Hovland forklarer at dette også er et område der Havland har oppnådd stor fremgang gjennom både avl, miljøkontroll og lysstyring.

Bruken av sjøvann gjør også at geosmin – en smak som ofte forbindes med ferskvanns-RAS – ikke er et problem hos torsk, ifølge selskapet.

Etter noen startutfordringer med forhøyet dødelighet av torsk, har Havland gjort flere tilpasninger for å forbedre produksjonen.

– Vi følger nøye med på vannkjemien, og ser at det faktisk kan bli for rent. For eksempel bør nitratnivåene ikke bli for lave, da det kan gi overkapasitet i biofilteret. Lufterne bruker vi mer som en sikkerhetsbarriere enn for faktisk behov for CO₂-fjerning.

Han forteller videre at anlegget er rigget med flere trinn og teknikker de har lært seg underveis, og påpeker også at full salinitet er mer krevende enn både brakkvann og ferskvann.

Første matfisk levert

I april leverte Havland for første gang 50 tonn landbasert oppdrettstorsk til markedet i Europa. Fisken var opp mot 5–6 kilo og holdt høy kvalitet, ifølge tilbakemeldingene.

– Det var en stor milepæl. Kundene meldte om veldig god kvalitet, og vi fikk umiddelbar etterspørsel etter mer, sier styreleder og investor Oddgeir Igland, som også er far til Oda Kristin og Bjørn Inge på anlegget.

Som eier har Oddgeir investert betydelige summer i Havland og det landbaserte eventyret de nå har startet. Tilbake i 2019 tok Havland en viktig avgjørelse med å bygge en RAS-Pilot, hvor støtten fra Innovasjon Norge har vært ekstremt viktig fra første stund. 

– RAS-Piloten gjør at vi kan utvikle torskeoppdrett i industriell skala sammen med fremoverlente partnere. Innovasjon Norge ser verdien av arbeidet vårt og er en viktig støttespiller, sier Oda Kristin.

Satsingen de gjorde med å få på plass RAS-anlegget, var ifølge henne en helt rett avgjørelse for at de har kommet dit de er i dag med landbasert torskeoppdrett.

Satser på lukkede anlegg

De første fiskene brukte 13 måneder på å nå slaktevekt. Nå jobbes det for å få produksjonstiden ned til under ett år. 

Igland understreker at man over tid har sett at laksenæringen sliter med en del utfordringer som må løses over tid, og at man også finner noen av de samme problemene med torskeoppdrett i sjø.

– Vi har selv kjent på hvor krevende det kan være, og derfor har vi bestemt oss for å satse på lukkede anlegg fremover, sier han.

I dag svømmer det 45 000 individer i matfiskanlegget. Disse skal vokse til ca. 200 tonn slaktevekt innen mai 2026.

– Torsken viser at den liker seg. Den står rolig, har god appetitt og ser ut til å trives i det miljøet vi har skapt, sier Frode Kupen, som er teknisk leder hos Havland, og som daglig pendler til anlegget fra Måløy.

Slam som ressurs

Kupen forklarer at selskapet også har et fokus på å få benyttet slammet som en ressurs. I stedet for å se på avføring og fôrrester som et problem, har selskapet tatt i bruk prosesser for å utnytte dette.

– Vi jobber med teknologi som gjør slammet til noe vi kan tjene penger på, ikke bare håndtere. Det kan bli til biogass, omega-3-oljer, nye fôringredienser eller til bruk i landbruket, sier han, og viser til at de nylig har fått utviklet og installert renseteknologi sammen med Måløy-selskapet Koda og FlotLife i Baltikum, som har spesialutviklet teknologi for å fange opp både synlig og usynlig partikkelstoff.

– Vi gjør dette fordi vi vil, ikke fordi vi må. For oss er rensearbeidet en sentral del av produksjonen, sier han med et smil.

Fôr og roligere strøm i karene

Overgangen fra laks til torsk krevde også tekniske justeringer i anlegget.

– Vi måtte optimalisere anlegget for torsken. Den trenger et eget fôr og lavere vannhastighet i karene. Det krevde noen endringer i både design og drift, forklarer Kupen.

I samarbeid med to fôrleverandører har Havland utviklet løsninger tilpasset hver livsfase.

– Det har vært en prosess å finne riktig fettsammensetning og proteinnivå, slik at vi får god tilvekst uten for mye fett i leveren.

Torsken spiser annerledes enn laks, med mer varierende appetitt. Det krever justert strategi både i utfôring og formulering.

Havland-konsernet har nå rundt 50 ansatte, og flere skal inn i takt med satsingen.

– Vi vil ikke være verdens største, men verdens mest presise produsent av torsk, sier Oddgeir Igland avslutningsvis.